Trenger vi egentlig musikere, forfattere og filmprodusenter n? som KI kan gj?re jobben?
Debatten raser rundt bruken av kunstig intelligens i kulturbransjen. Det mye tvil og uro.
Forlaget Bonnier brukte nylig et KI-generert bilde som forside p? en bok. KI-bandet Vestavind er booket til flere norske musikkfestivaler. B?de illustrat?rer, fotografer og musikere blir urolige av slikt.
Kunstnere gikk i 1. mai-tog i fjor for reguleringer av KI
I fjor gikk kunstnere og artister i 1. mai-toget under parolen ?KIKI?. KIKI er en aksjonsgruppe som ?nsker reguleringer av KI for ? beskytte opphavsrettigheter, kultur og samfunn.
N? er ikke kunstig intelligens et nytt fenomen innen forskning, s? hva er det forsket p? s? langt? Og hvordan kan forskning bidra til ? beskytte kunst og kunstnere, samtidig som forskerne tar i bruk ny teknologi?
De neste ?rene skal norske forskere unders?ke hvilke etiske, kulturelle og samfunnsmessige konsekvensene KI har for kreative yrker.
Dans mellom menneske og maskiner – viktig grunnforskning for fremtiden
Diego Antonio Marín Bucio og Benedicte Wallace har trent opp kunstig intelligens til ? danse.
De to er forskere ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo (UiO).
Bucio er i stipendiat ved RITMO og ogs? utdannet danser.
I forskningen sin har han danset sammen med en avatar. Den kunstige intelligensen hjelper danseren.
Forskeren blir utfordret av en avatar
Samtidig utfordrer avataren ham ved ? komme opp med nye m?ter ? bevege seg p?. Den responderer, men p? uvante m?ter.
Den andre forskeren, Benedicte Wallace, har hatt hiphopdansere inne i laben.
Der har de danset, og deretter trent opp en modell i form av en kropp p? skjermen. Bevegelsene som er lagt inn i datamodellen, kan man ogs? oversette til en robot.
Modellen gjorde av og til ?umulige? ting, alts? der det oppsto s?kalte feil eller glitcher, forteller Wallace.
Grunnforskning kan v?re frustrerende
Datamodellen eller avataren gj?r ogs? bevegelser som de menneskelige danserne ikke forventet, eller fysisk kan gj?re selv.
Det er her l?ringen og kreativiteten oppst?r.
P? sikt ?nsker forskerne ved RITMO ? kunne lage en robot som kan bevege seg i eksempelvis ulendt terreng. Dette er en del av grunnforskningen ved senteret.
For forskerne er det frustrerende at de enn? ikke vet hva en robot som kan g? i ulendt terreng, skal brukes til. Samtidig er dette et viktig poeng ved grunnforskning.
For dette er et viktig premiss for eksperimentell eller teoretisk forskning.
Den skal skaffe ny kunnskap om det grunnleggende i fenomener. For forskerne her handler det om kunstig intelligens og roboter, uten direkte sikte p? en bestemt praktisk bruk.
Samspill mellom mennesker og KI
For at en robot skal oppleves som behjelpelig, b?r den oppf?re seg menneskeaktig, mener forskerne.
En robot som skal gi en beboer p? et gamlehjem et glass vann b?r ikke virke skremmende p? den eldre.
– Derfor er det viktig at tempo og retning p? bevegelsene imiterer et menneske, sier Alexander Refsum Jensenius.
Han er professor i musikkteknologi og senterleder ved RITMO. Jensenius er ogs? i gang med ? lede ett av regjeringens seks KI-sentre: MishMash Senter for KI og kreativitet.
– Det er mye fokus p? generativ KI n? om dagen, men vi er opptatt av ? f? til et godt samspill mellom menneske og maskin, understreker Jensenius.
Forsker for ? bevare norsk kulturarv
Forsker Olivier Lartillot er med p? et prosjekt som trener opp kunstig intelligens etter hardingfelelyd.
Lyden er hentet fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分spartneren Nasjonalbibliotekets arkiver. Et av m?lene med prosjektet er ? bevare lyden av hardingfela.
Det er et faktum at mye musikk kommer til ? bli KI-generert, s? det ? legge til rette for at vi har hardingfele som en del av den kunstige intelligensens repertoar, er viktig, mener forskeren.
– Hardingfelemusikk er jo tradisjonelt ikke nedskrevet, og musikken er b?de rik og ganske kompleks. Den har mange veldig raske toner, og rytmen er vanskelig ? beskrive. Her kan KI?basert automatisering v?re til stor hjelp, forteller Lartillot .
For ? trene KI?systemet trengs ogs? tett 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med hardingfelemusikere.
Lartillot forteller at studenter fra Norges musikkh?gskole (NMH) tar del i prosjektet. De g?r gjennom og korrigerer transkripsjonene som KI foresl?r.
Digital bevaring av kultur
Spr?kr?det jobber litt likt som RITMO. De trener opp kunstig intelligente spr?kmodeller p? det norske spr?ket.
I tillegg til ? utvikle ny KI-teknologi, er ogs? noe av m?let til b?de prosjektet p? RITMO det samme: ? verne om norsk kultur.
Inneb?rer digitalisering av norsk kulturarv at vi samtidig godtar at kunstig intelligens f?r en plass i kunst og kultur?
Alexander Refsum Jensenius mener at ved ? digitalisere for eksempel hardingfelelyd, kan vi unng? stereotyper og skjev framstilling av norsk musikk. Slik bevarer vi et mer representativt mangfold – ogs? i den digitale verden.
– Hvis vi ?nsker ? bevare norsk kultur, og norske instrumenter for fremtiden m? vi ta jobben med ? f? dem digitalisert og analysert, sier han.
Forskeren mener hardingfele er et instrument som kan bli digitalt ?utslettet? hvis ikke vi tar grep.
P? Morgenbladets forside stod nylig f?lgende sp?rsm?l: ?Hvor redde b?r vi v?re for Kunstig Intelligens?? Jensenius sitt svar er klart: Vi b?r handle.
Forskere skal jobbe tett p? kunstnere
Forskerne ved MishMash skal bruke b?de kunstneriske og vitenskapelige metoder for ? oppn? b?de kunstneriske og vitenskapelige resultater.
– Det har v?rt helt avgj?rende for forskningen ? jobbe tett med kunstnere. De st?r ofte bak datasettene vi trenger for ? trene generativ KI. De er ogs? blant dem som skal bruke teknologien videre, forteller Benedicte Wallace.
Forskere m?ter flere utfordringer med dagens KI. Den mangler kropp og erfaring fra den fysiske verden, og kan derfor ikke handle like fleksibelt som mennesker.
KI er ogs? bundet til tekst og skjermer, selv om mennesker kommuniserer med stemme, kropp og f?lelser. Derfor forsker MishMash p? hvordan KI kan bli mer multimodal.
Multimodal betyr at KI da kan bruke flere sanser samtidig – som ? lese, se og h?re – for ? forst? og kommunisere bedre.
I MishMash skal 200 forskere unders?ke hvordan KI kan ta seg av praktiske oppgaver, slik at mennesker f?r mer tid til ? skape kunst og kultur.
– Hvis vi ikke vil bli p?kj?rt i full fart m? vi hoppe p? toget og ta del i utviklingen. Da kan vi bidra til ? regulere og kontrollere den, med norske verdier som personvern og ??pen tilgang? i bunn, mener Jensenius.
Referanse
Marin-Bucio, D A (2025) Dancing Embryo: Enacting Dance Experience Through Human-AI Kinematic Collaboration (sammendrag). Documenta. DOI: 10.21825/documenta.93276.
