For fire ?r siden gjorde en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo det som skulle vise seg ? v?re en stor oppdagelse. De fant ut at et ekstrakt i pasjonsfrukten hadde potensiale til ? bremse utviklingen av Alzheimers-lignende skader p? hjernen.
Hva er det i denne lille frukten som kan fremme sunn aldring og bremse utviklingen av demens?
S? langt har dette ikke blitt testet p? mennesker. Men forskerne har n? gjort et spennende nytt funn som kan skyte fart p? forskningen.
– Etter fire ?r med hardt arbeid har vi klart ? finne ut av hva pasjonsfruktens hemmelighet er, forteller professor Evandro Fei Fang-Stavem ved Universitet i Oslo og Akershus universitetssykehus.
Inni pasjonsfrukten finnes det et molekyl kalt alfa-amyrin. Det viser seg ? ha noen helt spesielle egenskaper.?
– Vi har tro p? at vi kan bruke alfa-amyrin i en medisin mot Alzheimers sykdom hvis vi ogs? f?r positive resultater i kliniske studier p? mennesker, fortsetter han.
Studien er publisert i tidsskriftet Advanced Science.
Pasjonsfrukt-molekylet fungerer som hjernens ?vaktmester?
Alzheimers sykdom er en sykdom i hjernen som utvikler seg langsomt over flere ?r. Den er den hyppigste ?rsaken til demens. Hukommelsessvikt, spr?kvansker, problemer med ? orientere seg og endring av atferd og personlighet er noen av symptomene.
Sykdommen kjennetegnes av en opphopning av avfall i hjernen. Dette ?avfallet?, som best?r av proteiner, gj?r at nerveceller blir skadet og d?r.
Studien viser at alfa-amyrin har en beskyttende effekt p? hjernens energifabrikker, kalt mitokondriene.
– Alfa-amyrin fungerer som en slags vaktmester som bidrar til at det ikke hoper seg opp avfall i mitokondriene, forteller postdoktor Shu-qin Cao.
Hjernecellene er s?rbare for forandringer som skjer n?r vi blir eldre
Hjernen v?r trenger mye energi for ? fungere som den skal. Den f?r energien fra cellenes egne energifabrikker, kalt mitokondriene, som finnes i nesten alle cellene i kroppen.
N?r avfall hoper seg opp i hjernen, klarer ikke energifabrikkene ? produsere nok energi.
– Hjernecellene v?re er s?rbare for forandringer som skjer i kroppen n?r vi blir eldre. De er avhengige av at mitokondriene produserer nok energi. Men dette fungerer ikke like bra n?r avfallet hoper seg opp, forklarer Cao, og fortsetter:
– Derfor er det et stort funn at alfa-amyrin, som finnes i pasjonsfrukt, beskytter mitokondriene.
Maten du spiser kan p?virke hjernen din i fremtiden
Pasjonsfrukt er faktisk ikke den eneste typen frukt som inneholder alfa-amyrin. Det finnes ogs? i annen frukt, b?r og gr?nnsaker, som tomater og traneb?r.
I studien s? forskerne p? kosthold og demens i befolkningsdata samlet inn over ti ?r.
– Funnene tyder sterkt p? at et h?yt inntak av fargerike typer frukt, b?r og gr?nnsaker henger sammen med en lav risiko for ? f? demens, sier Fang-Stavem.?
– Vi vet at det er bra for hjernen ? spise fargerik frukt og gr?nt. N? ser vi at disse fordelene sannsynligvis kommer fra naturlige ingredienser som finnes i denne typen frukt og gr?nt, spesielt i pasjonsfrukt. Disse ingrediensene beskytter mitokondriene og bidrar til ? bevare hukommelsen, sier Cao.
Hun peker p? at det trengs mer forskning p? feltet.
– Men det er stadig mer bevis p? at det vi spiser i dag kan p?virke hjernehelsen v?r flere ?r frem i tid, p?peker hun.?
Mus med Alzheimers fikk bedre hukommelse n?r de fikk alfa-amyrin
Forskerne studerte ogs? hva som skjedde n?r mus med Alzheimers-lignende skader p? hjernen fikk tilskudd av alfa-amyrin.?
De fant ut at mindre avfall hopet seg opp i hjernen til musene.?
– Alfa-amyrin st?ttet hjernens eget kontrollsystem og hjalp cellene med ? fjerne avfallet slik at mitokondriene fungerte normalt, forteller Cao.
Musene gjorde det ogs? bedre p? hukommelsestester.
Kan alfa-amyrin fungere som virkestoff i en medisin?
For at et molekyl skal kunne fungere som virkestoff i en medisin, m? det ha noen spesifikke egenskaper. Det m? kunne n? frem til den delen av kroppen det skal behandle. Det m? ogs? forbli i kroppen lenge nok til at det har en virkning.
I studien testet forskerne dette p? unge, friske mus. Disse trengte ingen medisin, men forskerne ville se p? hvordan alfa-amyrin oppf?rte seg.
– Vi s? at alfa-amyrin forblir i blodbanen lenge nok til at det kan brukes i en medisin. Vi s? ogs? at det klarer ? bevege seg fra blodbanen og inn i hjernen, forteller Cao.
Fremtidig medisin mot Alzheimers??
Forskerne tror at pasjonsfrukt-molekylet kan brukes i en medisin mot Alzheimers sykdom.
– Planen videre er ? studere effektene av alfa-amyrin p? pasienter med demens. Vi skal se p? om det er trygt ? bruke som medisin og hvor stor effekt det har mot sykdommen, sier Cao.
I tillegg vil de utvikle et kosttilskudd som inneholder alfa-amyrin.
– M?let med kosttilskuddet er bedre generell helse. Inven2 ved UiO har gitt det Hongkong-baserte selskapet HK Longevity Science Laboratory (HKLSL) lisens til ? utvikle kosttilskuddet, forteller Fang-Stavem.
Kontakt
Referanser
- Cao, S. Q., Jiménez‐Loygorri, J. I., Qiu, Y., Kang, Y. J., Do, K. V., Smith, A. E., ... & Fang, E. F. (2026). The Mitochondrial Guardian α‐Amyrin Mitigates Alzheimer's Disease Pathology via Modulation of the DLK‐SARM1‐ULK1 Axis. Advanced Science, e12374. Du finner artikkelen her.
- Cao, S. Q., Aman, Y., Fang, E. F., & Tencomnao, T. (2022). P. edulis extract protects against amyloid-β toxicity in Alzheimer’s disease models through maintenance of mitochondrial homeostasis via the FOXO3/DAF-16 pathway. Molecular Neurobiology, 59(9), 5612-5629. Du finner artikkelen her.
Et internasjonalt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分
- Dette prosjektet ble initiert og ledet av professor Evandro Fei Fang-Stavem, med f?rsteforfatter Shu-qin Cao, begge fra Universitetet i Oslo.
- Medledere for dette prosjektet var professor Patricia Boya (Universitetet i Fribourg, Fribourg, Sveits) og professor Tewin Tencomnao (Chulalongkorn University, Pathum Wan, Bangkok, Thailand).
- En med-f?rsteforfatter var Juan Ignacio Jiménez-Loygorri (Spanish National Research Council, Madrid, Madrid, Spania).
- Andre sentrale 澳门皇冠体育,皇冠足球比分spartnere i prosjektet var professor Ding Ding (Huashan Hospital, Fudan University, Kina), professor Cornelia van Duijn (University of Oxford, Oxford, Storbritannia) og professor Nektarios Tavernarakis (University of Crete, Heraklion, Kreta, Hellas).
Nyhetsbrev fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.