I oktober 2021 kom dommen fra H?yesterett i Fosen-saken. Vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging p? Fosen var ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamers rettigheter.
Likevel ble ikke dommen fulgt opp. Norge er en rettsstat der H?yesteretts avgj?relser er bindende. Hvordan kunne dette skje?
– Det s?regne med Fosen-saken er at staten f?rst tok grep etter langvarige protester, sier Eli Skogerb?, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon p? Universitetet i Oslo.
– Jeg har snakket med jurister som mener den eneste forklaringen p? at staten ikke fulgte opp dommen, er at den satt med all makt og ressurser, i motsetning til de seks reindriftsfamilienes begrensede midler.
At staten kan tape i H?yesterett, og likevel trenere oppf?lgingen, sier noe om maktubalansen, mener Skogerb?.
– De store inngrepene som f?lger av uthenting av ressurser til gr?nn energi, f?r mange til ? sette ?det gr?nne skiftet? i hermetegn. Det er ironisk at urfolk og minoriteter som har hatt minst klimaavtrykk, ofte er de som blir mest utsatt for konsekvensene, b?de av klimaendringer og klimatiltak.
Vil du h?re mer om samiske interesser i ?det gr?nne skiftet??
Bli med p? frokostforedrag med Eli Skogerb? i Klimahuset p? Naturhistorisk museum 19. mars kl. 08:15. Arrangementet er en del av ?Makt – Humaniorafestivalen 2026?.
Reindrift er en rettighet
Skogerb? er leder for forskningsprosjektet GREENGROWTH. Prosjektet unders?ker hvordan samiske akt?rer og interesser kommer til orde i debatten om ?gr?nn industri?, b?de historisk og i dag.
– Mitt prosjekt handler ikke om ? tale p? vegne av samene – de snakker godt for seg selv. Det handler om ? analysere hvordan arealkonflikter mellom reindriftssamer og vindkraftinteresser behandles i offentligheten. Vi ser p? hvem som slipper til, og hvilke maktforhold som preger debatten, sier Skogerb?.
Den samiske befolkningen har rett til ? drive reindrift basert p? sedvane og alders tids bruk, if?lge reindriftsloven. Alders tids bruk inneb?rer at samene har brukt omr?det i lang tid.
Likevel reduseres rettighetene samene har til en interesse, p? lik linje med andre n?ringsinteresser, i den offentlige debatten.
Kunnskapsgap om samisk kultur
I 2023 leverte sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport (regjeringen.no). Kommisjonen ble satt ned for ? granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
Stortinget ba i etterkant om unnskyldning for overgrepene fornorskingspolitikken innebar, og erkjente ansvaret.
– Kommisjonen pekte p? et kunnskapsgap i majoritetssamfunnet om samisk kultur. Kunnskapen reindriftssamene har, blir ofte behandlet som om den omhandler s?rinteresser snarere enn en rettighet. Noe som er lite relevant sammenlignet med tekniske og ?konomiske kalkyler, og behovet for arbeidsplasser, sier Skogerb?.
Kommunikasjonsbyr?er versus enkeltmennesker
Et eksempel p? det ser hun i dekningen av ?yfjellet-saken, som har vart i flere ?r. Her har journalister i lokalmedia uttrykt seg ?pent om at de ikke skj?nner reindriftsamenes argumentasjon.
– Vindkraftverket har betalt dyre konsulenter som har laget kommunikasjonsmateriale og pressemeldinger avisene har kunnet forsyne seg av. Mens samene kun representerer seg selv, sier Skogerb?.
Mediedekningen kan i tilfeller som dette forsterke det skjeve maktforholdet.
– Samiske medier har h?y kunnskap om n?ringen, og trenger ikke forklare grunnleggende forhold. De dekker ogs? interne uenigheter i det samiske samfunnet. I ikke-samiske medier er det mindre dekning og mindre innsikt, mener Skogerb?.
Stor belastning ? forsvare seg i retten
I norske riksmedier blir dekningen mer sensasjonspreget og forenklet. Konflikten knyttes til det visuelle og spektakul?re, som aksjonene under Fosen-saken.
Saken f?r stor oppmerksomhet der og da, men den langvarige, administrative kampen som reindriftsamene st?r i, er d?rlig dekket.
Skogerb? peker p? at det p?g?r sv?rt mange saker som ikke f?r oppmerksomhet.
– Den konstante belastningen en liten gruppe folk utsettes for, som igjen og igjen m? forsvare sine rettigheter, er nesten ubegripelig. En reindriftsfamilie kan ha sju, ?tte tvister i retten de m? f?lge opp. ?Vi er reindriftsamer, ikke jurister?, sier flere.
Reindrift er ikke industri
Den kunnskapen som ikke vil forst?s handler ofte om enkle prinsipper om reinens v?rem?te og forflytningsm?nster.
I rettssaker og mediedekning fremstilles ofte reindrift som et logistisk problem: Kan ikke reinen bare flyttes med bil? Kan man ikke planlegge bedre? Slik forenkling overser at reindrift ikke er industriell produksjon.
Sp?rsm?l om vinterbeite kommer ogs? ofte opp. Hvorfor skal reindriftsamene bry seg om beiter som ikke hadde v?rt brukt p? lenge?
– Svaret er at et omr?de trenger ? ligge ubrukt 20 til 30 ?r f?r reinmosen kommer tilbake. Dette er fakta som reindriftsamene igjen og igjen m? forklare seg om i retten. Det er informasjon som det burde v?re enkelt ? forst?, mener Skogerb?.
Gr?nn kolonisering?
Historisk har samiske omr?der blitt kolonisert gjennom fornorskningspolitikk og statlig kontroll over land. I dag skjer inngrepene i klimaets navn. Noen forskere bruker begrepet ?gr?nn kolonisering? for ? beskrive utviklingen. Det betyr ikke at samiske akt?rer er mot klimaomstilling.
Reindriftsamene opplever et dobbelt press:
1. Klimaendringene rammer dem direkte, blant annet gjennom mildere og mer ustabile vintre
2. Klimatiltak og utbygginger griper inn i leveomr?dene.
Problemet med det doble presset er globalt, og rammer urfolk over hele verden.
Relevante studieprogrammer
Les ogs?
Disse personlighetstrekkene f?r n?ring fra sosiale medier
– KI-bilder er ikke falske fotografier
