Hvordan tar hjernen v?r til seg informasjon? Og hvorfor l?rer vi av erfaringer?
Gjennom store deler av 1900-tallet s? mange forskere p? hjernen som en passiv mottaker, som tok imot og prosesserte sanseinntrykk f?r den sendte disse oppover til andre niv?er i hjernen.
Utover p? 1990- og 2000-tallet kom det mer og mer forskning, blant annet av de britiske teoretikerne Karl Friston og Andy Clark, som slo beina under den oppfatningen.
– I dag er vi ganske sikre p? at hjernen v?r er en forventningsmaskin. Den er ikke en passiv mottaker av sanseinntrykk; den lager interne modeller med forventninger til hvilken informasjon som vil komme utenfra, sier Olgerta Asko, forsker ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse, del av Universitetet i Oslo.
Overraskelser skaper aktivitet i hjernen
Les mer her (engelsk).
Foto: Annica Thomsson
Selv nyf?dte viser tegn til ? v?re utstyrt med visse forventninger til lyder og visuelle m?nstre. S? blir hjernen v?r, etter hvert som livet farer forbi, mer og mer finjustert.
I doktorgraden sin har Asko m?lt den elektriske aktiviteten i hjernen n?r vi blir overrasket, aktiviteten som p? fagspr?ket kalles et ?mismatch-signal?.
Studiedeltakerne har f?tt h?re lyder som f?rst repeteres i et m?nster, f?r m?nsteret plutselig brytes.
– Hvis alt blir som hjernen forventer, ser vi nesten ingen ekstra respons i det elektriske signalet. Overraskelsene gir derimot et tydelig utslag i aktiviteten og fungerer som l?ringssignaler, sier hun og utdyper:
– Hver gang verden oppf?rer seg som forventet, blir den eksisterende modellen styrket. Hver gang noe uventet skjer, blir modellen justert.
Forklarer hvorfor vi blir lurt av illusjoner
Det smarte ved dette, er at hjernen hjelper oss ? organisere erfaringene v?re s? effektivt som mulig, forklarer Asko.
– Den trenger ikke ? vente p? nye sanseinntrykk, for den er allerede aktivt opptatt med ? skape forventninger om hvordan verden fungerer og selv fylle inn det vi mangler av informasjon.
Men dette er ogs? grunnen til at vi kan bli lurt av illusjoner:
– Hjernen bruker kunnskap den allerede har, men s? g?r det galt fordi den ikke er n?yaktig nok.
Det mystiske omr?det like bak pannen
Det finnes flere tusen publiserte studier om hjernens respons ved overraskelser. Selv har Asko dukket ned i forskningen p? én del av hjernen: prefrontal cortex, som ligger like bak pannen.
– ? forst? denne fullt ut, er noe av det vanskeligste i hjerneforskningen. Vi vet at omr?det er involvert b?de i beslutningstaking, kunstnerisk aktivitet og sosial atferd, og at den er spesielt stor og kompleks hos mennesker sammenlignet med andre dyr. Men akkurat hvordan den virker, er fortsatt uklart.
Hun beskriver prefrontal cortex som en slags ?hub? med forbindelser til mange andre deler av hjernen. Men er den med ? bygge de forventningene som gj?r at vi noen ganger blir overrasket – og l?rer?
Ja, if?lge Asko.
Skadde pasienter hadde svakere signaler
Forskerne lot studiedeltakere h?re lyder med et overraskelsesmoment, samtidig som de registrerte hjernens elektriske aktivitet. Noen av deltakerne hadde skader i prefrontal cortex, slik at nervecellene og forbindelsene i et avgrenset omr?de var ?delagt eller borte. Andre hadde ingen slike skader.
S? sammenlignet forskerne mismatch-signalene.
– Da s? vi at de som hadde en skade, hadde svakere og forsinkede signaler, noe som betyr at de hadde en redusert evne til ? forberede seg p? mulige overraskelser.
Asko legger til at det er vanskelig for forskere ? f? tilgang p? pasienter med slike hjerneskader, og at dette er en av ?rsakene til at det nesten ikke finnes forskning p? akkurat dette fra f?r.
Nyttig kunnskap for pasienter og behandlere
Hva betyr s? denne forskningen? Hvorfor er det viktig ? vite hvilken del av hjernen som gj?r hva?
Askos egen nysgjerrighet handler f?rst og fremst om ? forst? hjernen v?r bedre. Men kunnskapen kan, p? sikt, ogs? bidra til bedre data- og KI-modeller, som trenger ? l?re av erfaring og h?ndtere usikkerhet, akkurat som hjernen v?r, p?peker hun.
Ikke minst kan den v?re nyttig for helsevesenet og mennesker med en skade i prefrontal cortex, for eksempel etter et slag, en svulst eller en ulykke.
– Ofte ser vi at andre hjerneomr?der trer inn og kompenserer n?r én del av hjernen er skadet. Men det gjelder ikke alle funksjoner, og ting blir sjelden 100 prosent, sier Asko og fortsetter:
– N? vet vi at pasienter med slike skader kan ha problemer med ? skape forventninger om hva som vil skje. De har ogs? en redusert evne til ? tilpasse seg overraskelser. Kanskje finnes det m?ter ? hjelpe dem p?.
Forventninger forenkler livet
Neste gang du venter p? en buss som du trodde ville v?re presis, men som er forsinket, kan du se p? det som en gave.
Da blir du nemlig litegrann bedre forberedt neste gang det skjer – og desto mer gledelig overrasket n?r den kommer glidende inn presis.
– Og kanskje reiser du til et land der bussen aldri kommer i tide? Da vil modellene i hjernen din trolig oppdatere seg p? nytt. Slik hjelper hjernen oss til ? tilpasse oss nye omgivelser og situasjoner, og slik gj?r den livet mye enklere for oss, sier Olgerta Asko.
Nyhetsbrev fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.