?rets vinnerprosjekter dekker et bredt spekter av temaer, fra strategiske v?peneksporter til tillit til store spr?kmodeller (LLMs). Etter en firedobling i antall s?kere sammenlignet med fjor?ret g?r UiO:Demokratis masterpris for 2025 til fem mottakere.
– Jeg er ekstremt forn?yd med antallet s?kere i ?r, sier Tore Rem, direkt?r for UiO:Demokrati.
– Vi streber etter eksellense, og da er det sunt med h?y konkurranse. Og vi kunne gjerne ha delt ut priser til enda flere, gitt kvaliteten p? prosjektforslagene.
Rem understreker at han ogs? var sv?rt glad for det store mangfoldet av emner som var representert blant s?kerne, med vinnere fra disiplinene datavitenskap, juss, statsvitenskap, utdanning og filosofi.
– Vi setter dessuten stor pris p? at vinnerstudentene hadde tenkt n?ye gjennom hvordan de kunne bidra til tverrfaglig arbeid, legger han til.
UiO:Demokratis masterpris tildeles hvert h?stsemester til masterstudenter som skriver oppgaver om demokrati-relevante tema. Prisen deles ut p? bakgrunn av den faglige kvaliteten p? oppgave- og prosjektbeskrivelsen, samt relevansen for UiO:Demokrati sine tematiske forskningsspor.
Dette er ?rets prisvinnere:
- Liu Ningzhi: AI Across Borders - How National Identity Shapes Persuasion by Local and Foreign Large Language Models (Institutt for psykologi)
- Vilde Longva Reiersen: Demokratiets grense (Det juridiske fakultet)
- Mieke L?hrer: The Link Between Arms Exports and Democracy (Institutt for statsvitenskap)
- V?rin Elisabet Sinnes: To What Extent Does Seyla Benhabib’s Concept of “Democratic Iterations” Succeed as a Response to the Paradox of Democratic Closure? (Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k)
- Iris-Roberta Kiraly: Recollections from the In-Between (Det utdanningsvitenskapelige fakultet)
Identitet, tillit og KI
Liu Ningzhi, masterstudent ved Institutt for psykologi, pr?ver ? finne ut hvordan nasjonal identitet former tilliten vi har til KI-drevne spr?kmodeller (LLMs).
– Jeg skal gjennomf?re et eksperiment for ? se hvordan den oppfattede nasjonale opprinnelsen til en KI-modell p?virker hvor mye folk stoler p? den, sier han.
De siste ?rene har bruken av LLMs har eksplodert globalt, ikke bare som en informasjonskilde, men ogs? som en sparringspartner for ? gi r?d og danne meninger.
Lius avhandling, med tittelen AI Across Borders - How National Identity Shapes Persuasion by Local and Foreign Large Language Models, tar dermed for seg interessante sp?rsm?l om hvordan geopolitiske sp?rsm?l kan p?virke hvordan vi tar imot og bruker informasjon i hverdagen.
– Bakteppet er den ?kte konkurransen mellom USA og Kina p? den globale scenen, forklarer han. Denne rivaliseringen er ikke bare politisk eller ?konomisk, men ogs? dypt kulturpreget. Jeg ?nsker ? utforske hvordan disse geopolitiske skjevhetene renner over i den digitale sf?ren, sier han, og legger til:
– Hvis vi for eksempel automatisk avviser informasjon fra en spr?kmodell bare p? grunn av hvilket land modellen kommer fra, skaper vi s?rbarheter som kan undergrave sunn demokratisk diskurs.
Ytringsfrihet p? tiltalebenken
Her er et problem som har plaget demokratiene i mange ?r: Hvor g?r grensen mellom ? beskytte ytringsfrihet p? den ene siden, og ? forhindre diskriminering og hets p? den andre?
Dette dilemmaet st?r i sentrum av Vilde Longva Reiersens masterprosjekt, med tittelen Demokratiets grense. Som jurist ?nsker Reiersen ? belyse hvordan norske domstoler h?ndterer komplikasjoner som oppst?r n?r disse to grunnleggende demokratiske rettigheter kommer i konflikt i rettsalen.
– Mitt utgangspunkt er den europeiske menneskerettighetskonvensjonen slik den relaterer seg til hatprat. Jeg skal fokusere p? to av bestemmelsene i denne konvensjonen som ofte er i konflikt: retten til ytringsfrihet og retten til beskyttelse mot diskriminering og invasjon av privatliv. Jeg vil unders?ke hvordan norske domstoler balanserer disse to i praksis og utforske videre konsekvenser for norsk lov og norsk samfunn, sier hun.
V?peneksport og demokrati
– Etter et opphold i Ghana ?nsket jeg ? studere sammenhengen mellom sikkerhetspolitikk og demokrati, sier Mieke L?hrer, masterstudent i freds- og konfliktstudier.
I sin avhandling, The Link Between Arms Exports and Democracy, utforsker hun i hvilken grad stater bruker v?pen som et politisk verkt?y.
– Teorien viser at politisk allierte stater generelt handler mer v?pen med og av hverandre, forklarer hun.
– F?lger det at demokratiske stater ogs? overf?rer flere v?pen seg imellom? Hvis ja, hva er motivasjonen deres? For eksempel kan demokratier bruke v?pensalg for ? bel?nne en bestemt regimeform eller en forpliktelse til demokratiske verdier.
– Jeg skal derfor unders?ke om endringer i regimeformer er assosiert med endringer i v?penleverand?rer. Jeg vil bygge videre p? dette med en casestudie for n?rmere ? unders?ke de kausale mekanismene bak motivasjonen til v?peneksport?rer.
Demokrati: Hvem er inne og hvem er ute?
Hvem er demokratiet for? Selv om det enkle svaret er ?folket?, vil mange demokratiske beslutninger uunng?elig ha konsekvenser for folk som ikke er inkludert i dette demokratiet.
Klimakrisen er et godt eksempel: Beslutninger om utslipp i ett land vil p?virke hele befolkninger som ikke har hatt noe ? si i disse beslutningene. Tilsvarende kan transnasjonale sp?rsm?l som globalisering, migrasjon og internasjonal rett utfordre det demokratiske prinsippet om at beslutninger skal v?re bygget p? samtykke fra menneskene som blir ber?rt.
Sp?rsm?let om hvem som regnes som medlemmer i et gitt demokrati er kjernen i V?rin Elisabeth Sinnes’ avhandling, To What Extent Does Seyla Benhabib’s Concept of “Democratic Iterations” Succeed as a Response to the Paradox of Democratic Closure?
– Benhabibs filosofi peker p? hvordan mange ekskluderende praksiser i liberale demokratier strider mot kjerneprinsippene i nettopp disse demokratiene, forklarer hun.
– Demokrati er et av de begrepene som brukes i offentligheten hele tiden, men n?r vi begynner ? tenke p? hva det virkelig betyr, er ikke svaret ?penbart. De forst?elsene som tas for gitt gjenspeiler ofte maktdynamikker som gagner noen fremfor andre. Det er derfor vi trenger filosofi – for ? utfordre slike etablerte sannheter gjennom kritisk tenkning. Jeg h?per min avhandling kan bidra til akkurat det.
Inkludering i praksis
Inkludering er en kjerneverdi i demokratiet. Men hvor godt lever vi opp til dette i praksis? Gjennom avhandlingen sin, Recollections from the In-Between, utforsker Iris-Roberta Kiraly hvordan ansatte i utdanningssektoren med innvandrerbakgrunn opplever demokratisk inkludering i arbeidslivet.
– I diskusjoner om slike temaer brukes ofte inkludering synonymt med integrering. Men det er ikke helt korrekt, og psykosial inkludering blir ofte overset, tsier Kiraly.
Hun planlegger ? gj?re dybdeintervjuer med et bredt spekter av utdanningsansatte med migrantbakgrunn – l?rere, l?ringsassistenter, ungdomsveiledere og lignende – over hele Oslo. H?pet ? fremheve perspektiver som ofte blir oversett i diskusjoner om inkludering og demokrati.
– Demokrati er aldri komplett; det m? kontinuerlig gjenoppleves gjennom deltakelse og motet til ? lytte til de som st?r p? kanten. Jeg ?nsker ogs? ? ta opp den underliggende oppfatningen om at at migranter ofte oppfattes som problemer som m? l?ses, i stedet for ressurser, sier hun.
Inspirert av b?de kvalitet og kvantitet
Dette er tredje gang UiO:Demokrati deler ut masterpris. Tidligere vinnere har blant annet mottatt V?g og vite-prisen, presentert prosjektene sine for Norges kronprins og deltatt i paneldiskusjoner ved UiO:Demokrati-arrangementer.
Direkt?r Rem fremhever hvordan masterprisen vekker entusiasme for demokratiforskning i en tid der det haster med ? styrke demokratisk kunnskap.
– Vi trenger ny kunnskap for ? utvikle og opprettholde demokratiet, og nye generasjoner m? b?re fanen videre for innovativ demokratiforskning.
– Antallet s?kere i ?r og den generelle kvaliteten p? prosjektforslagene inspirerer oss i UiO:Demokrati i v?rt arbeid med ? forske p? og videreutvikle demokratiet, konkluderer han.