Seks nye forskningsgrupper er tatt opp i UiO:Livsvitenskaps innovasjonsprogram for helserelatert livsvitenskap SPARK Norway. Lagene skal videreutvikle egne ideer slik at de kommer pasienter og samfunn til gode. Vi gratulerer de seks!
UiO:Livsvitenskap har som tidligere ?r hatt h?y aktivitet innen b?de forskning, innovasjon og formidling i 2019. I tillegg har vi f?tt flere tiltak for studenter. Les om stort og sm?tt fra ?ret som har g?tt.
Earth Biogenome Project; kjernefasiliteter som skal posisjonere seg fram mot det kommende Livsvitenskapsbygget; Senter for bioinformatikk; The Lancet One Health Commision, som ledes av Senter for global helse; og HALOS (Hanseatic League of Science – interconnecting infrastructures for life science research and innovation) er noen av tiltakene som har f?tt st?tte fra UiO:Livsvitenskap etter ?pen s?knad.
Studenter fra UiO som skal delta i den internasjonale konkurransen i syntetisk biologi, har f?tt st?tte fra UiO:Livsvitenskap gjennom den nyetablerte biomakerspace-ordningen. Med dette er pilotfasen for ordningen i gang.
F?rti studenter har f?tt arbeidserfaring fra forskningsprosjekt med stipend fra UiO:Livsvitenskap i sommer. Det sv?rt popul?re tiltaket ble beh?rig feiret 14. oktober.
Neste uke drar Gunnveig Gr?deland og Jonas Skogestad fra UiO:Livsvitenskaps innovasjonsprogram SPARK Norway til BIO Investor Forum i San Francisco. De h?per ? f? p? plass investorer for ? kunne videreutvikle henholdsvis en influensavaksine og et legemiddel mot hjerterytmeforstyrrelser – prosjekter med potensielt stor verdi for pasienter og samfunn.
I forslag til statsbudsjett for 2020 som regjeringen la fram 7. oktober, finner vi 830 millioner kroner i bevilgning til Livsvitenskapsbygget ved UiO. Det er full aktivitet p? livsvitenskapstomta samtidig som UiO legger planene for ? ta i bruk bygget p? en god m?te.
Norske leger er motvillige til ? formidle usikre levetidsprognoser til nydiagnostiserte kreftpasienter. Professor og kreftpasient Geir Kirkeb?en viser hvordan prognosenes usikkerhet kan formidles slik at pasientene gis realistisk h?p.
D?gnrytme, eller kroppens innebygde klokke, p?verkar mange av prosessane i kroppen. D?gnrytmen speler òg ei viktig rolle n?r tannemaljen skal dannast.
Hvordan skal UiO organisere aktiviteten i Livsvitenskapsbygget, og hva slags ledelsesstruktur skal bygget ha? Det er tema UiOs styringsgruppe for byggeprosjektet n? tar tak i. Arbeidet starter for fullt med internseminar 30. august.
UiO:Livsvitenskap har f?tt nytt styre. Styreleder er for f?rste gang ekstern, og det er like mange representanter fra fakulteter innen humaniora og samfunnsvitenskap som fra medisin og naturvitenskap. Samtidig har satsingen f?tt sitt f?rste internasjonale strategiske r?d.
Det er et sp?rsm?l som opptar forskere ved OsloMet og Det odontologiske fakultet ved UiO.
UiO:Livsvitenskap har ulike st?tteordninger innen forskning, utdanning og innovasjon som skal bidra til ? styrke livsvitenskap ved UiO.
I l?pet av det neste ?ret skal UiO komme fram til hvilke tematiske omr?der som skal prege Livsvitenskapsbygget som st?r ferdig i 2024. – Om det blir hjernehelse, nevrologiske sykdommer, antibiotikaresistens eller noe helt annet, det vet vi f?rst om et ?r, sier UiOs viserektor for forskning og innovasjon, Per Morten Sandset, som har initiert arbeidet.
Hvorfor er det viktig ? ta vare p? biene og humlene? Og hva har blomsterenger med det ? gj?re? Se film og bilder fra da barna i Universitetsbarnehagen var bier for en dag i forbindelse med Biomangfoldsuka.
P? frukostm?te om eldres munnhelse var det einigheit om at samhandling er viktig for at eldre skal f? den oppf?lginga dei har krav p?.
Psykologistudent Emma Eriksson er en del av teamet ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus som skal teste en ny, innovativ behandling p? norske pasienter som har langvarig utbredt smerte. Metoden inneb?rer meditativ pustetrening hjemme med registrering via smarttelefon.
? bli eldre er et privilegium, men med ?kt alder ?ker ogs? risikoen for sykdom. I munnhulen er det sykdommer som angriper bein og vevet omkring tenner og implanter, s?kalte periodontale og peri-implantale sykdommer, som kan bli et problem n?r man blir eldre.
Sentrale immunceller ved c?liaki er funnet igjen hos pasienter med andre autoimmune sykdommer. Funnene gir h?p om ? finne ?rsaken til en rekke sykdommer.
Vi l?rer stadig mer om hvordan celler samler avfallet sitt og sender det til degradering. Anne Simonsens gruppe har nettopp bragt oss enda et hakk videre.
UiO:Livsvitenskap og viserektor for forskning og innovasjon Per Morten Sandset inviterer alle ansatte ved UiO til frokostm?ter 27. mai, 28. mai, 29. mai og 5. juni kl. 8–9.
En fersk studie publisert i Lancet Psychiatry viser at farmakogenetisk variasjon i nedbrytningsevne ?ker risiko for behandlingssvikt av psykosemedisinene risperidon og aripiprazol. Variasjon i nedbrytning kan bestemmes ved en enkel og rimelig gentest ved behandlingsstart, og dermed persontilpasse dosering for bedre behandlingsrestultat.
SPARK Norway skal bidra til ?kt innovasjon innen helserelatert livsvitenskap. Etter i overkant av ett ?rs drift begynner innovasjonsprogrammet ? gi resultater for prosjektene i form av gjennomslag p? eksterne s?knader.
Masterstudenter ved seks institutter ved UiO kan s?ke UiO:Livsvitenskap om midler til ? teste innovative ideer i laboratoriet. Tiltaket er spiren til et s?kalt biomakerspace i det kommende livsvitenskapsbygget ved UiO. Studentakseleratoren Insj UiO og legemiddelfirmaet Bayer er UiO:Livsvitenskaps partnere i prosjektet.
Diabetes, organdonasjon, bevisstheit, immunsystemet, bevis i valdtektssaker, mentale lidingar, medisinplantar og kreft. Dette er samfunnsutfordringar som skal unders?kast i tverrfaglege forskingsgrupper innan livsvitskap ved Universitetet i Oslo.
