Aktuelle saker - Side 2

Gr?nn utbygging kan kollidere med samiske interesser. Mange konflikter kan unng?s med tidligere og bedre planlegging.

Internasjonalt politisk °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö om temaer som klima, handel og helse blir stadig vanskeligere. Internasjonale standarder utarbeidet av eksperter i det stille har blitt et viktig alternativ, viser ny forskning.

Det er trolig for sent for korallene. En ny rapport viser at det likevel ikke er for sent ? gjenvinne balansen for andre vippepunkter.

I sommer ?pnet ICJ for klimas?ksm?l mellom stater. ¨C Norge sitter lagelig til for s?ksm?l, sier professor Dag Hessen.?

Ideen om at klimapolitiske vedtak vil svekke finansn?ringens verdier brukes for ? mobilisere finans i det gr?nne skiftet. Det skaper et handlingstomrom der finansn?ringen avventer klimapolitikken, mens politikerne avventer finans.

I det gr?nne skiftet endres ikke bare teknologiene vi bruker ¨C ogs? ?konomiens verdigrunnlag er i endring.

Tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldebarnet kan bli p?virket av eksponering for milj?gift.

Nei, havstr?mmen som bringer varmere vann opp langs norskekysten vil ikke stanse og gi oss kuldesjokk eller en ny istid. Her f?r du vite hvorfor.

Tre nye konvergensmilj?er ved Universitetet i Oslo f?r st?tte til ? forske p? hvordan vulkanutbrudd kan utl?se klimakriser, sirkul?re l?sninger for CO? og H?O og kriminalitet i internasjonal shipping. Med tverrfaglige tiln?rminger skal forskerne finne nye svar p? noen av v?r tids st?rste energi- og milj?utfordringer.

Konsesjonene er samfunnets m?te ? tillate bruk av natur p?, med den hensikt ? tjene samfunnsmessige m?l. Men hvordan kan og skal dette gj?res p? en god, legitim og rettferdig m?te og hvordan verdsettes natur? Dette f?r Kristin Asdal p? TIK over ti millioner kroner fra °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ösr?det for ? kartlegge.

Langt ute i Norskehavet ligger det en konstant storm. Ikke en vanlig storm med vind og regn og h?ye b?lger, men en stormvirvel i selve havet.

Are you planning to write a MA-thesis at the intersection of emotion, environmental and literary studies during the academic year 2025/2026? The research project Eco-emotions is awarding three MA scholarship ¨¢ 15?000 NOK. The purpose of the scholarship is to encourage master students to investigate the topics mentioned above based on any type of literary/textual sources.  

Universitetet i Oslo tilbyr n? en unik videreutdanning i b?rekraftsarbeid for deg som jobber i museums- og kulturarvsektoren.

S?kalt geoengineering som havgardiner og havgj?dsling kan gj?re mer skade enn ? hjelpe mot klimaendringer. Det viser en ny kritisk forskningsstudie.

Hvordan g?r det egentlig med Norges vei fra fossilt til fornybart? Hvilke fortellinger former debatten, og hvilke krefter driver ¨C eller bremser ¨C skiftet?

I forbindelse med konferansen "The Future of Energy" 14. januar 2026 er masterstudenter, doktorgradsstudenter og postdoktorer invitert til ? delta i posterutstilling og konkurrere om prisen for beste poster! Vinneren k?res av konferansedeltakerne og premien er to Interrail-billetter.

Klimasaker blir godt lest og journalistikk virker. Her er ?tte triks jeg l?rte fra KLIMAPRESS om hvordan f? leseren interessert i klima.

Denne sommeren har heteb?lger preget store deler av Europa. Overoppheting kan utgj?re betydelig helserisiko for s?rbare grupper i storbyer.

Plastflasker og gummidekk i havet frigjev kjemikaliar til vatnet. Mykje av dei hamnar i v?r eiga n?ringskjede, men vi veit ikkje kva effekten er.

¨C Samarbeid mellom skoler og lokalsamfunn kan v?re en konkret m?te ? samskape nye muligheter til ? la elevene bidra p?, sier forsker Hanna R?kenes.? ?

Forskere har laget en energimodell som viser flere veier til nullutslipp i Europa.

?rets vinnere av UiOs b?rekraftpris har levert fremragende masteroppgaver om klimafiksjon, klimakvoter og karbonkreditter, og avfallsh?ndtering.

Noen ganger kan det l?nne seg ? f?lge nysgjerrigheten. Da Amalie Skurtveit gjorde det, fant hun et materiale som kan bli et superbatteri.

N?r breforsker Thomas V. Schuler kom til Svalbard h?sten 2024, inns? han alvoret. En ny norsk studie viser at isen smeltet i et omfang vi aldri har sett f?r.

Skreien er annerledes i dag enn for 100 ?r siden. Torsken er ikke genmanipulert. Endringene er menneskeskapte, if?lge ny forskning.