Navigasjonsteknologier og forst?elser av sted, 1800-2020 (avsluttet)

• J?rgensen, Finn Arne & J?rgensen, Dolly (2024). Bearing witness to technological multispecies entanglements. I J?rgensen, Finn Arne & J?rgensen, Dolly (Red.), Sharing spaces : Technology, mediation, and human-animal relationships. University of Pittsburgh Press. ISSN 9780822948308. s. 9¨C15. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Human and animal lives intersect, whether through direct physical contact or by inhabiting the same space at a different time. Environmental humanities scholars have begun investigating these relationships through the emerging field of multispecies studies, building on decades of work in animal history, feminist studies, and Indigenous epistemologies. Contributors to this volume consider the entangled human-animal relationships of a complex multispecies world, where domesticated animals, wild animals, and people cross paths, creating hybrid naturecultures. Technology, they argue, structures how animals and humans share spaces. From clothing to cars to computers, technology acts as a mediator and connector of lives across time and space. It facilitates ways of looking at, measuring, moving, and killing, as well as controlling, containing, conserving, and cooperating with animals. Sharing Spaces challenges us to analyze how technology shapes human relationships with the nonhuman world, exploring nonhuman animals as kin, companions, food, transgressors, entertainment, and tools.

• J?rgensen, Finn Arne (2024). Dogs with antennas and the coproduction of hunting in a GPS-enabled world. I J?rgensen, Finn Arne & J?rgensen, Dolly (Red.), Sharing spaces : Technology, mediation, and human-animal relationships. University of Pittsburgh Press. ISSN 9780822948308. s. 56¨C64. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Human and animal lives intersect, whether through direct physical contact or by inhabiting the same space at a different time. Environmental humanities scholars have begun investigating these relationships through the emerging field of multispecies studies, building on decades of work in animal history, feminist studies, and Indigenous epistemologies. Contributors to this volume consider the entangled human-animal relationships of a complex multispecies world, where domesticated animals, wild animals, and people cross paths, creating hybrid naturecultures. Technology, they argue, structures how animals and humans share spaces. From clothing to cars to computers, technology acts as a mediator and connector of lives across time and space. It facilitates ways of looking at, measuring, moving, and killing, as well as controlling, containing, conserving, and cooperating with animals. Sharing Spaces challenges us to analyze how technology shapes human relationships with the nonhuman world, exploring nonhuman animals as kin, companions, food, transgressors, entertainment, and tools.

• J?rgensen, Dolly & J?rgensen, Finn Arne (2024). Making digital ecologies visible. I Turnbull, Jonathon; Searle, Adam; Anderson-Elliott, Henry & Giraud, Eva Haifa (Red.), Digital ecologies: Mediating more-than-human worlds. Manchester University Press. ISSN 9781526188601. s. 248¨C255. Fulltekst i vitenarkiv
• Syse, Karen Lykke (2022). Hefting the Land: A Locative Heritage of Hooves and Feet. I Svensson, Daniel; Saltzman, Katarina & S?rlin, Sverker (Red.), Pathways : Exploring the routes of a movement heritage. White Horse Press. ISSN 9781912186600. s. 97¨C113. Fulltekst i vitenarkiv
• J?rgensen, Finn Arne (2022). The armchair traveller's guide to digital environmental humanities. I Travis, Charles; Dixon, Deborah P.; Bergmann, Luke; Legg, Robert & Crampsie, Arlene (Red.), Routledge handbook of the digital environmental humanities. Routledge. ISSN 9780367536633. s. 40¨C55. Fulltekst i vitenarkiv
• Syse, Karen Lykke (2022). Kulturarv i lendet: Beitedyras hug, dug og hevd. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 2, s. 13¨C31. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The first tourists, trekkers and ramblers in Norway found their way and navigated the paths that ran through pastures, forests and mountains. The paths these first visitors walked on, and indeed the paths we still use walking and trekking today, were created by grazing animals and the people who tended to them, walking habitually rather than occasionally. The everyday and seasonal grazing, labour, and transport associated with transhumance created a heritage in its own right, a movement heritage. Arguably, grazing animals were mediators of the land and movement within the land; by following their paths and their sense of place, trekkers could stay safe. Today the situation has changed, trekking rather than transhumance is the prevalent form of movement heritage. By exploring foreign visitor¡¯s topographical accounts, travel literature and yearbooks from the Norwegian Trekking Association (DNT) from 1820¨C1960, this article sheds light on the transition of this movement heritage and asks, who led the way in the past, who leads the way in the present, and is there still room for the embodied memory of animals, and their heft in the future?

• Coulter, Kimberly; Hardenberg, Wilko Graf von & J?rgensen, Finn Arne (2022). Spaces : What¡¯s at stake in their digital public histories? I Noiret, Serge; Tebeau, Mark & Gerben, Zaagsma (Red.), Handbook of digital public history. De Gruyter Brill. ISSN 9783110439229. s. 223¨C233. doi: 10.1515/9783110430295-019. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Public histories of spaces are often at the heart of territorial claims: they can cultivate emotional identification, or even build legitimizing facts on the ground. Digital technologies have increased public awareness of, and ability to mobilize, the power of public histories of spaces. This means more influence for both official and grassroots channels to spread, augment, or contest spatial narratives. We argue that those who take care of spaces and their archival records, and interpret them for the public, have the opportunity to play an important public role. Through diverse examples, this chapter shows how control of iconography, access, and ownership is at stake.

• Colman-Denstad, Erica (2022). Forestillinger om villhet og kontroll: Produksjonslandskap og rekreasjonslandskap i Asbj?rnsens folkesagn. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. s. 33¨C51. Fulltekst i vitenarkiv
• J?rgensen, Finn Arne (2022). Walking and Worlding : Trails as Storylines in Video Games. I Svensson, Daniel; Saltzman, Katarina & S?rlin, Sverker (Red.), Pathways : Exploring the routes of a movement heritage. White Horse Press. ISSN 9781912186600. s. 186¨C200. doi: 10.3197/63787710662654.ch09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Video games have grown into a major industry, ranging across a variety of genres that appeal to many kinds of users. No longer a niche phenomenon, video games are part of mainstream popular culture. During the COVID lockdowns of 2020 and 2021, more people than ever turned to video games for entertainment and social interactions.? Confined to their homes by lockdowns and restrictions, many embraced video game worlds as complements to, not replacements for, the world outside their homes. Games are not only a way to pass the time, but also a truly meaningful activity to many.

• Essen, Erica Von; Turnbull, Jonathon; Searle, Adam; J?rgensen, Finn Arne; Hofmeester, Tim R. & Wal, Ren¨¦ Van der (2022). Wildlife in the Digital Anthropocene: Examining human-animal relations through surveillance technologies. Environment and Planning E: Nature and Space. ISSN 2514-8486. doi: 10.1177/25148486211061704. Fulltekst i vitenarkiv
• Fojuth, Marie-Theres (2021). Northwards: How Norway became a destination for German car tourism, 1920s¨C1960s. Scandinavian Journal of History. ISSN 0346-8755. doi: 10.1080/03468755.2021.1950048. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article traces the beginnings of the powerful liaison between automobile technology, tourism, and the ¡®Land of the Fjords¡¯. Focusing on the German automobile club ADAC in the period 1920s to 1960s, the article examines how German motorists discovered and embraced Norwegian roads, and what idea of the ¡®Norway experience¡¯ was constructed along the way. Tourists, it is argued, were primed for car travel through the narratives of contrasting vistas and sublime nature stemming from the time Norway was experienced by cruise and cariole. During the German occupation of Norway 1940¨C1945, narratives and pictures of Norwegian landscapes were spread among Germans as never before; now combined with narratives of heroism, conquest, and technology. In the 1950s, when West Germany was experiencing the onset of mass tourism and mass motorization, the concept of the extraordinary car trip on Norway¡¯s roads was ready to be widely communicated and put into praxis. Postwar ¡®Grand Tours on wheels¡¯ to Scandinavia were both continuing narratives on Northern remoteness and otherness, and ¡®silencing¡¯ historical landscapes of war. By the mid-1960s, Norway had been established as a superb car travellers¡¯ destination, a sanctuary of nature just accessible by a car.

• Fojuth, Marie-Theres (2020). Mapped railway dreams, geographical knowledge and the Norwegian Parliament, 1845¨C1908. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. doi: 10.1080/00291951.2020.1851756. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• J?rgensen, Finn Arne & J?rgensen, Dolly (2024). Sharing spaces : Technology, mediation, and human-animal relationships. University of Pittsburgh Press. ISBN 9780822948308. 336 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Human and animal lives intersect, whether through direct physical contact or by inhabiting the same space at a different time. Environmental humanities scholars have begun investigating these relationships through the emerging field of multispecies studies, building on decades of work in animal history, feminist studies, and Indigenous epistemologies. Contributors to this volume consider the entangled human-animal relationships of a complex multispecies world, where domesticated animals, wild animals, and people cross paths, creating hybrid naturecultures. Technology, they argue, structures how animals and humans share spaces. From clothing to cars to computers, technology acts as a mediator and connector of lives across time and space. It facilitates ways of looking at, measuring, moving, and killing, as well as controlling, containing, conserving, and cooperating with animals. Sharing Spaces challenges us to analyze how technology shapes human relationships with the nonhuman world, exploring nonhuman animals as kin, companions, food, transgressors, entertainment, and tools.

Se alle arbeider i NVA

• Lykke, Karen Victoria (2023). Hunting, trekking and the commodification of nature in Norway from 1820-2020. Fulltekst i vitenarkiv
• J?rgensen, Finn Arne; Fojuth, Marie-Theres & Syse, Karen Lykke (2023). Innledning: ? finne veien ¨C stedsansen som kulturell praksis. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 21(2), s. 3¨C11. Fulltekst i vitenarkiv
• Syse, Karen Lykke (2022). Why we walk were we walk: Exploring the particularities of everyday movement. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mobile good life: healthy natures Baroniet, Rosendal Norway 2-4 May 2022 A walking workshop arranged by The University of Oslo and Gothenburg University sponsored by NordForsk (NOS-HS

• Fojuth, Marie-Theres (2022). Frontrutas nordiske landskap ¨C tysk bilturisme i Skandinavia p? 1950- og 1960-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Fojuth, Marie-Theres (2022). Autowandern: Exploring Landscapes through the German Automobile Club ADAC and its Maps, 1903-2022. Fulltekst i vitenarkiv
• Fojuth, Marie-Theres (2022). Verden p? trykk: Kart, kunnskap og konflikter. Fulltekst i vitenarkiv
• Syse, Karen Lykke (2022). ?At norsk gj?stfrihed er ikke nogen handelsvare? Om uanmeldte og ubudne gjester i fjell og dal - kulturell motstand 1830-1900. Fulltekst i vitenarkiv
• Colman-Denstad, Erica (2021). Breaking norms of caution: technology and agency in wild places. Fulltekst i vitenarkiv
• Syse, Karen Lykke (2021). Menneskers og dyrs vandringer i et kulturhistorisk perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Syse, Karen Lykke (2021). Hooves, feet and paths. Fulltekst i vitenarkiv
• Syse, Karen Lykke (2021). Hooves and feet, places and paths: Consensuality in Past and Present Norwegian Landscapes. Fulltekst i vitenarkiv
• Fojuth, Marie-Theres (2020). Bilturisten i fjordlandskapet: Om ? v?re hjemme i den store naturen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det var dampskip langs kysten og jernbane som la grunnlaget for masseturismen i Norge. Den norske naturen ble opplevd i kollektiv. Turisten var f?rst og fremst en passasjer som ikke trengte ? navigere og finne fram p? egen h?nd ¨C kun nyte de skiftende utsiktene utenfor relingen eller togvinduet. F?rst senere ble automobilen den norske turistn?ringens sentrale samferdselsteknologi, og naturen ble markedsf?rt for bilreiser. B?de norske og internasjonale akt?rer ¨C som den tyske automobilklubben ADAC ¨C skapte kart, reklamebrosjyrer og reiseguider til den moderne bilturisten som skulle oppdage Norge med egen bil. Foredraget vil diskutere hva som ble bilturismens s?regne attraktivitet. Tesen er at individualitet og privatsf?re stod sentrale, det vil si to verdier som ogs? knyttes til forst?elser av hjemmet. At en kunne ta med et stykke ?hjem? p? reise, ble spesielt tydelig med bobilene. Foredraget vil sp?rre hva den nye reisem?ten hadde ? bety for opplevelser av n?rhet/avstand til naturen, og p? hvilken m?te reiselivsakt?rene var med p? ? skape en ny type turist: den individuelle bilturisten i et automobilt fjordlandskap.

• Fojuth, Marie-Theres (2020). Fridtjof Nansen: En ferd til Spitsbergen 1920. Fulltekst i vitenarkiv
• J?rgensen, Finn Arne (2020). Bilen og hytta - en kj?rlighetshistorie. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mye er skrevet om den norske hytta, sekund?rboligen hvor nordmenn gj?r seg hjemme i naturen. Langt mindre er sagt om den helt sentrale rollen bilen spilte i denne historien. Historien om den norske hytta er nemlig ogs? en historie om privatbilismen, og denne presentasjonen vil argumentere for at uten bilen ville den norske hytta som vi kjenner den ikke eksistert. Hytter er en mangfoldig kategori med en rekke ulike opphav, men som et folkelig massefenomen oppsto ikke den norske hytta f?r etter 1960. Med frislippet av bileierskap dette ?ret eksploderte ogs? eierskapet av hytter. Biler og hytter f?lger samme bratte kurve rett oppover p? eierskapsstatistikkene i ti?ret som fulgte. Denne presentasjonen utforsker hvordan bilen bandt sammen de to norske hjemmene ¨C prim?rboligen og hytta ¨C i perioden 1950-1980. Jeg vil f?rst og fremst fokusere p? hvordan bilen bidro til ? forme hvordan hytta ble et hjem i naturen. Bilen brakte ikke bare med seg muligheter, men ogs? utfordringer. Den krevde veiutbygging og den krevde parkering. Gjennom dette bidro bilen til ? jevne ut kvalitative forskjeller mellom prim?rboligen og sekund?rboligen som hjem. Mange steder synliggjorde dette utbyggingspresset p? naturen, som da arkitekten Axel S?mme i 1963 kritiserte private veibyggere med bulldoser for ? v?re de verste vandalene i fjellet. andre steder utl?ste det diskusjoner om arkitektur. Var det for eksempel akseptabelt med garasje p? hytta? Om man ikke hadde garasje, hvordan skulle man ellers beskytte dyre og h?yt verdsatte biler i v?rharde og isolerte omr?der? En kvalitativ diskusjon om ?god? bilisme og ?d?rlig? bilisme i hytteomr?der utkrystalliserte seg etterhvert, noe som fikk konsekvenser for hva som ble forst?tt som ?autentiske? hytter. Presentasjonen bygger p? en omfattende studie av den norske hyttas historie som er under ferdigstilling i 2020. Den drar ogs? veksler p? et p?g?ende forskningsprosjekt om teknologi og stedssans, og da spesielt med tanke p? hvordan hyttas karakter som hjem ble preget av bilismen.

• J?rgensen, Finn Arne & Fojuth, Marie-Theres (2020). Stedsansen - en samtale om teknologiene mellom hjernen og verden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er det som gj?r at vi klarer ? finne veien dit vi skal? Hvordan leser og opplever vi landskapene rundt oss? Dette er noe forskerne ved The Greenhouse p? UiS, Finn Arne J?rgensen og Marie-Theres Fojuth prater om 21.september. De tar for seg kart, kompass, GPS, veier, skilt, landemerker, guideb?ker og mye annet for ? diskutere hvordan stedsansen kan forst?s i et historisk perspektiv. Velkommen til en spennende samtale! Arrangementet er en del av °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ösdagene 2020, ?rets tema er hjernen.

• J?rgensen, Finn Arne (2019). Wayfinding, environment, and technology. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon holdt som en del av Envirotech-gruppens s?ndagsworkshop.

• J?rgensen, Finn Arne (2019). Blir veien til mens man g?r? Stedssansen i en teknologisk tid. Fulltekst i vitenarkiv
• Thorsen, Thomas Andre & J?rgensen, Finn Arne (2023). P? tur med guiden i hanskerommet - En studie av NAFs veibok i 31 utgaver. Universitetet i Stavanger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven forteller historien til Norges Automobil-Forbunds (NAF) veibok som har blitt utgitt i 31 utgaver mellom 1928 og i dag. Veiboken er en del av en lang tradisjon for reiseh?ndb?ker i og utenfor Norge. Gjennom sine 31 utgaver har veiboken ikke bare blitt lest av sv?rt mange nordmenn, men den har ogs? v?rt med p? ? forme hvordan nordmenn ser p? Norge. Dette skjedde som f?lge av at veiboken har v?rt en av landets mest leste b?ker siden 1970-tallet. Oppgavens problemstilling er: Hvordan har NAFs veibok endret seg? For ? besvare denne mest mulig har ogs? oppgaven fire underproblemstillinger, som hver tar for seg elementer av veibokens historie. Disse er hvilke tradisjon veiboken er en del av og hvordan de utviklet seg bort fra tradisjonen og ble noe eget. Fra 1947 til 1961 ble veiboken utgitt i °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö med Kongelig Norsk Automobilklub (KNA), dermed blir det sett p? hvordan dette °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Öet p?virket veiboken, og til slutt hvordan veibokens ulike redakt?rer har formet den. Veiboken startet som en bok som skulle beskrive veiene i Norge, men endret seg raskt til ? bli noe mer og noe eget. Den beveget seg bort fra tradisjonen den hadde v?rt en del av, men tok fortsatt med seg elementer den gjorde til sine egne. Veiboken har v?rt i stadig endring, p?virket av b?de landets materielle forutsetninger, men ogs? menneskene som har st?tt bak.

Se alle arbeider i NVA