– Det er utrolig intenst og begivenhetsrikt, og mange ting skjer p? en gang. N?r det skjer mye, fester dager og tidspunkter seg vanligvis i hukommelsen med bilder av hvor jeg er, hva som skjer og hvem jeg er sammen med. Men n? flyter det sammen.
Det sier Camilla Stoltenberg, direkt?r for Folkehelseinstituttet. I podkasten Universitetsplassen beskriver hun hverdagen siden covid-19-pandemien eksploderte i januar 2020. Pulsen har v?rt h?y, selv om hun sitter helt rolig p? hjemmekontoret.
–?Det g?r i ett fra seks om morgenen til kanskje elleve om kvelden. Men jeg flytter meg nesten ikke, sier Stoltenberg, som forteller om hvordan hennes opplevelse av tid p?virkes av ? ikke v?re i bevegelse.
Tiden er sosial
–?Koronapandemien og innestengingen har vist hvor sosial tiden er, sier Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.
Han har gjennom mange ?r forsket p? hvordan tid oppleves, og med pandemiutbruddet fikk han et uventet case. If?lge Jordheim p?virker koronapandemien den individuelle erfaringen av tiden som g?r.
–?Vi kan ha s? mange klokker vi vil, men det hjelper ikke i v?r erfaring av tida. N?r sosialitet og bevegelse er borte fra livene v?re, blir tiden vag og uklar. Vi husker ikke, og vi klarer ikke ? planlegge, sier Jordheim.
Mer t?lmodighet –?og ut?lmodighet
Da koronapandemien br?t ut, gikk tiden for mange raskere og raskere. For leger og sykepleiere, ansvarlige politikere, l?rere og mange andre ble det mer og mer ? gj?re. For alle som ble bedt om ? holde seg inne og se f?rrest mulig mennesker, gikk tiden heller mer langsomt.
N?, ett ?r inne i pandemien, ser Stoltenberg at det skjer noe med t?lmodigheten.
–?P? et vis har mange f?tt ?kt t?lmodighet fordi s? mye er uforutsigbart. Vi er blitt vant til at vi kanskje planlegger en fest, men m? utsette den til neste ?r, sier hun.
Samtidig ser hun og kollegaene ved Folkehelseinstituttet at folk er mer ut?lmodige