?
Jorunn Kanestr?m
Alvorlig kriminalitet utf?rt av barn og unge vekker bekymring.
Vi h?rer om grov vold, trusler med v?pen og 13-?ringer som kaster granater.
Barn rekrutteres for ? utf?re drap.
Er situasjonen verre n? enn f?r?
Du h?rer p? Universitetspoden, og mitt navn er Jorunn Kanestr?m.
Media tegner opp bilder av organiserte gjenger, bakmenn og bestillingsoppdrag.
Digitale plattformer brukes til ? gj?re avtaler med barn og unge.
Olav Andreas Verpe, velkommen.
Olav Verpe
Takk.
Jorunn Kanestr?m
Du er avsnittsleder ved seksjon for n?rpoliti i Oslo Politidistrikt Enhet ?st.
Olav, vil du tegne opp et bilde av situasjonen i distriktet du jobber i, slik dere erfarer det i politiet?
Olav Verpe
Innledningsvis er det viktig ? si at Oslo er en trygg by, og at de aller fleste barn og ungdom som vokser opp i byen v?r, beg?r ikke kriminalitet.
Men s? er det s?nn at i Oslo jobber vi etter en metodikk som vi kaller for innsats i prioriterte omr?der, og da har vi valgt ut enkelte bydeler og delbydeler som har litt st?rre utfordringer med kriminalitet enn i byen for ?vrig.
Og det som kjennetegner disse omr?dene, det er at
De som bor der, oppgir ? ha en lavere grad av trygghet i det offentlige rom og en lavere grad av tillit til politiet enn i andre omr?der av byen for ?vrig.
I tillegg er disse omr?dene preget av det vi mener er utrygghetsskapende kriminalitet.
Alts? for eksempel grov vold i det offentlige rom, narkotikaomsetning, s?nne ting.
Og s? er det ogs? omr?der som har en del h?yere ungdomskriminalitet enn i byen for ?vrig.
I tillegg er det flere av disse omr?dene som har synlige kriminelle nettverk, som opererer i det offentlige rom, og som kan bidra til en del utrygghet.
Og i disse omr?dene s? er det ogs? da kriminelle ungdomsmilj?er som beg?r tydeligvis veldig alvorlig kriminalitet.
Alt fra grov narkotikakriminalitet til voldslovbrudd, skytinger, knivstikkinger osv.
Jorunn Kanestr?m
Og dette skal vi snakke mer om.
Vil du tegne opp et bilde for oss?
Hva m?ter deg typisk daglig n?r du er ute p? jobb i n?rpolitiet?
Olav Verpe
Det er veldig stor variasjon i det vi m?ter.
Vi er jo ute og jobber p? gatene i Oslo hver eneste dag, og da m?ter vi egentlig alt som Oslo by har ? tilby.
Alt fra helt vanlige borgere som er p? vei til og fra jobb, og til de mest dramatiske situasjonene som man kan se for seg egentlig, hvor folk har blitt utsatt for grov vold eller andre typer alvorlige lovbrudd.
Jorunn Kanestr?m
Olav, som du sier, kriminalitet utfolder seg p? flere arenaer, og vi h?rer jo da om alvorlige episoder med vold i n?rmilj?et, i byen og p? videreg?ende skoler, og at digitale plattformer brukes til ? avtale voldsoppdrag.
Vil du utdype om de arenaene dere er mest opptatt av n??
Olav Verpe
Alts?, i den delen av byen som vi jobber, Oslo ?st, s? er det s?nn at det vi bruker veldig mye ressurser p?, det er kriminelle ungdomsgrupperinger som er i voldelig konflikt med andre grupperinger.
Og disse konfliktene, de knytter seg ofte til narkotikamarkedene, og vi ser at sammenst?tene skjer ofte i forbindelse med at disse grupperingene m?tes n?r de begynner p? videreg?ende.
Det er ikke alltid voldshendelsene skjer p? skolen, men i tilknytning til skolene.
I tillegg s? er det s?nn at det som skiller kriminalitetsbildet i dag fra la oss si 10-15 ?r tilbake i tid, det er at kriminaliteten har ogs? blitt digital, p? lik linje med samfunnet for ?vrig, og det gj?r at kompleksiteten ?ker, og det er vanskeligere for politiet ? holde oversikt over de ulike grupperingene og hvem som er i konflikt med hvem.
I tillegg gj?r det ogs? at kriminelle kan samhandle i mye st?rre grad p? tvers av byer, landegrenser osv., som gj?r at det er krevende for politiet ? etterforske saker og forst? konfliktlinjer og konfliktbilder.
Jorunn Kanestr?m
Hvordan jobber dere da for ? forst? dette her?
Olav Verpe
Nei, alts?, i Oslo og i Norge s? er vi heldige ? ha en n?rpolitimodell som handler om at man ?nsker ? ha et tilgjengelig n?rpoliti som er tett p? lokalmilj?et, som er tett p? de kriminelle milj?ene, og den viktigste ressursen vi har i arbeidet v?rt, det er lokalkunnskap og tillit.
S?nn at utgangspunktet for alt arbeidet v?rt er at vi er tilgjengelig i lokalmilj?ene, og p? den m?ten s? f?r vi relasjon, kunnskap, som vi kan bruke til ? forebygge og bekjempe kriminalitet.
Jorunn Kanestr?m
Vil du utdype litt mer om disse territorielle konfliktene?
Olav Verpe
Disse guttene her, dette er jo gjerne unge gutter det er snakk om, som kommer fra omr?der hvor det gjerne er en del fattigdom osv., og som faller litt utenfor samfunnet for ?vrig.
Mange av dem faller ut av skolen, fritidsaktiviteter osv.
Og da trekker de til kriminelle milj?er som gjerne da opererer p? gata, og s? blir den tilh?righeten til det kriminelle milj?et, det blir en veldig viktig del av identiteten til disse gutta her.
Og en del av den identitetsbyggingen og en del av det fellesskapet som de opererer i, handler om ? identifisere seg selv med det milj?et du kommer fra, den delbydelen eller den bydelen du kommer fra.
Og n?r man da i tillegg er involvert i narkotikakriminalitet, s? ser vi at n?r disse grupperingene da m?ter hverandre, s? ender det ofte med voldelige konfrontasjoner.
Det kan handle om uoverensstemmelser og narkotikagjeld og s?nne ting, men det kan ogs? handle om helt bagatellmessige ting.
Som at noen blir krenka i en eller annen situasjon, og s? starter det en voldsspiral som f?rer til mye alvorlig og grov vold, og som gj?r at vi f?r veldig mye alvorlig kriminalitet som vi m? etterforske, og som er sv?rt ressurskrevende for politidistriktet.
Jorunn Kanestr?m
Og er det s?nn da at volden blant unge er grovere n? enn tidligere?
Olav Verpe
Det er vanskelig for meg ? si om den er grovere n? eller ikke.
Alts?, det var ganske tunge kriminelle milj?er i Oslo p? nittitallet og begynnelsen av 2000-tallet ogs?, men det vi ser, det er at debutalderen p? de som beg?r alvorlig kriminalitet, den sitter vi med en opplevelse av at er lavere i dag.
S?nn at kriminalitet som man tidligere s? at ble beg?tt av personer som var 18-19 ?r, blir i dag beg?tt av personer som er 14-15.
Jorunn Kanestr?m
Og s? h?rer vi om begrepet voldsspiraler og bekymringer rundt det, er det noe du bekymrer deg for i Enhet ?st?
Olav Verpe
Ja, disse voldsspiralene er noe som vi er bekymra for, og grunnen til det er fordi at de genererer veldig mye alvorlig kriminalitet, hvor det er stor fare for liv og helse.
I tillegg s? er det s?nn at et trekk ved denne kriminaliteten som vi bekymrer oss for,
Det er at den ofte utspiller seg i det offentlige rom, og ogs? p? dagtid.
Disse guttene barker sammen p? T-banestasjoner og p? offentlige knutepunkter p? formiddagen, n?r vanlige folk er p? vei til og fra jobb.
Dette kan jo selvf?lgelig, for det f?rste, medf?re et visst skadepotensial, men det er ogs? veldig utrygghetsskapende n?r vanlige folk p? en m?te blir vitne til at disse konfrontasjonene utspiller seg da.
Jorunn Kanestr?m
Og ungdomsgjenger er jo ikke et nytt konsept, men vi h?rer jo ogs? i media om det du nevner som kriminelle nettverk, og vi h?rer at de g?r p? tvers av landegrenser.
Men s? er det ogs? kriminelle nettverk som opererer da i lokalmilj?et, kan du utdype litt mer om det?
Olav Verpe
Ja, politiet jobber jo hele tiden med ? identifisere kriminelle nettverk, og s?rge for ? begrense dem s? mye vi klarer.
Og det som kjennetegner disse nettverkene, det er at det er milj?er som gjerne har en forankring til et lokalmilj?, i et omr?de med en del sosiale utfordringer.
Det de prim?rt holder p? med, er profittmotivert narkotikaomsetning, bedragerier og voldskriminalitet.
Disse nettverkene opererer i det offentlige rom og kan i enkelte tilfeller oppleves som skremmende, fordi de b?de selger narkotika og, som jeg nevnte tidligere, fra tid til annen oppst?r voldelige konfrontasjoner som utspiller seg i lokalmilj?et.
Jorunn Kanestr?m
Vi skal straks snakke om forskning og statistikk, men ut fra din erfaring, hva beskriver typisk barn og unge som dras inn i alvorlig kriminalitet og vold i Oslo ?st?
Olav Verpe
If?lge v?re analyser er dette en gruppe som har en opphopning av risikofaktorer.
Det er gjerne gutter.
Det som kjennetegner de som ender opp med ? g? mye og gjentatt kriminalitet, og alvorlig kriminalitet, er at de har en tidlig debut med kriminalitet, gjerne rundt 13 ?r.
Og s? er det veldig mange av disse unge guttene som har knytninger til etablerte kriminelle nettverk.
De kommer fra omr?der med mye fattigdom, og flere av dem har selv v?rt utsatt for vold, omsorgssvikt, og gjerne ogs? v?rt utsatt for voldskriminalitet.
Vi ser at debutalderen for n?r de har blitt registrert som forn?rma f?rste gang, er i snitt ti ?r, s? det er ganske ungt.
Og s? er det mange av dem som har kriminelle familiemedlemmer, eller p? annen m?te er i kontakt med kriminelle.
Og s? ser vi ogs? at det er en overvekt av personer med minoritetsbakgrunn.
Jorunn Kanestr?m
Velkommen, Heidi Mork Lomell.
Heidi Mork Lomell
Takk.
Jorunn Kanestr?m
Du er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.
I lys av medias omtale s? kan vi jo f? inntrykk av at ungdomsvolden har eskalert veldig s?rskilt i Oslo og p? ?stlandet, men s? er det statistikk og rapporter som viser at s? ille er det ikke.
Hvilke tendenser ser du fra statistikken?
Heidi Mork Lomell
Ja, det kommer litt an p? hvor langt tilbake i tid vi skal g? for ? sammenligne situasjonen i dag.
Hvis vi tar de lange linjene, s? er det ingen tvil om at s?nn den kriminalstatistikken har vist en ?kning i voldslovbrudd generelt.
Og s? har det samtidig v?rt en stor nedgang i kriminalitet, all slags kriminalitet, egentlig, fra s?nn et par ?r f?r ?rtusenskiftet, s? la oss si de siste tretti ?rene, s? har det v?rt en nedgang.
Det gjelder ikke bare i Norge, men i de fleste andre land ogs?.
Og s? er jo da samtidig noe man kan se, en s?nn slags endring fra s?nn omkring 2015, s? de siste ti ?rene, at det har skjedd noen endringer igjen, og som Olav allerede har v?rt inne p?, at vi ser for eksempel i ungdomskriminaliteten at det har v?rt en ?kning i de yngste aldersgruppene i den registrerte kriminaliteten der, og kanskje s?rlig n?r det gjelder voldslovbrudd, som Olav ogs? var inne p? i stad.
Men s? finnes det jo andre unders?kelser, hvis jeg kan f? si litt om det ogs?, for det er klart at kriminalstatistikken, den gir oss jo bare kunnskap om den registrerte kriminaliteten, alts? den som blir anmeldt, og det finnes jo masse uregistrert kriminalitet, og ikke minst n?r det gjelder voldskriminalitet.
Vi vet at det er store, m?rke tall, s? det er klart at det er veldig vanskelig ? bruke kriminalstatistikken som et s?nt bilde p? hvordan det faktisk er ute i samfunnet.
S? da har vi andre unders?kelser, og det har jo v?rt gjennomf?rt s?kalte offerunders?kelser, hvor man bare rett og slett sp?r folk om de har v?rt utsatt for kriminalitet, om de har v?rt utsatt for vold, og der har vi unders?kelser som g?r helt tilbake til ?ttitallet.
Og der viser det ikke noe s?rlig endring over tid.
Alts?, noe av ?kningen i voldsgriminalitet kan jo rett og slett skyldes at mer blir oppdaget og anmeldt n? enn f?r.
Jorunn Kanestr?m
S? kommer vi ikke unna at media har sine oppslag og skriver om barn og vold, og du peker jo p? det at det har v?rt en ?kning i de yngste aldersgruppene, og det er jo alvorlig.
Heidi Mork Lomell
Ja, det er det.
Det kan jo v?re bra, p? en m?te, at mere defineres som vold i dag enn det ble gjort f?r i tiden, og det kan jo ogs? v?re bra at det blir anmeldt, og at man ikke, s?nn som man gjorde f?r i tiden, definerte det som sl?sskamp, og s? l?ste man det p? skolen, eller man l?ste det rektor eller andre fikk ansvar for ? ordne opp, s? s?nn sett s? er det jo ikke n?dvendigvis negativt at mere blir anmeldt n? enn f?r.
Hvilke typer lovbrudd er det som skiller seg ut, da?
N?r det gjelder de yngste aldersgruppene, mener du?
Ja, nei, det er kanskje s?rlig endringene i voldsanmeldelsene som har f?tt mest oppmerksomhet.
At det er den her, den siste ?kningen, fra s?nn omkring 2015, n?r det gjelder voldsanmeldelser blant de yngste aldersgruppene, er kanskje det som skiller seg mest ut.
Det har ogs? v?rt en ?kning i butikktyverier, men det er kanskje ikke like bekymringsfullt for samfunnet.
Jorunn Kanestr?m
Hva sier forskningen om hva det er som kjennetegner unge som beg?r gjentatt kriminalitet?
Heidi Mork Lomell
Det er en stor forskjell.
N?r vi ser p? ungdomskriminalitet generelt, er det relativt utbredt.
Ganske mange rapporterer b?de ? ha blitt utsatt for kriminalitet og som beg?r kriminalitet, men de fleste beg?r ikke mye kriminalitet eller alvorlig kriminalitet.
Det er en liten gruppe.
Som beg?r mye og gjentatt og alvorlig kriminalitet, og de har disse kjennetegnene som Olav nevnte n?, alts? det g?r p? oppvekstvilk?r, familiebakgrunn, tidlige atferdsproblemer, kommer fra lavinntektsfamilier, ofte hvor det kan v?re b?de rusproblemer, kriminalitetsproblemer, osv.
Har problemer p? skolen, kan ha problemer i vennerelasjoner, osv., osv.
Jorunn Kanestr?m
If?lge Oslo politidistrikts rapport fra 2023 s? er nettopp innvandrerungdom overrepresentert, kan du utdype om hvilke grupper innvandrerungdom?
Heidi Mork Lomell
Ja, det stemmer, alts? b?de politiets tall og ogs? andre unders?kelser viser det at det er en overrepresentasjon av minoritetsungdom eller ungdom med innvandrerbakgrunn, b?de de som da har utenlandsk statsborgerskap, men ogs? de som har f?tt norsk statsborgerskap, men som da enten selv har innvandret eller har foreldre som har innvandret til Norge.
Samtidig er det ikke s?nn at det er alle innvandrergrupper som synes i denne statistikken, det er ofte de som har landbakgrunn fra land med konflikt og krig, og i Oslo er det vel kanskje s?rlig ungdom med bakgrunn fra Somalia, Irak og andre land hvor de alts? har innvandret fra, som har v?rt kjennetegnet av krig og konflikt.
Jorunn Kanestr?m
Og s?, som forsker, hva tenker du, er det hensiktsmessig ? skille ut grupper som er s?rlig belastet blant innvandrere, eller bidrar det til stigmaet i samfunnet?
Heidi Mork Lomell
Det kan jo selvf?lgelig bidra til stigmaet i samfunnet, samtidig er det jo s?nn at jeg tror nok ogs? i en del innvandrermilj?er de ?nsker oppmerksomhet rundt det.
Og s? er det jo selvf?lgelig veldig viktig ? p?peke at det er jo ikke s?nn at alle fra de ulike landbakgrunnene
beg?r kriminalitet, de aller fleste er lovlydige, s? n?r vi snakker om overrepresentasjon i kriminalstatistikken, s? er det alts? at det er flere fra den gruppen enn fra ?vrig befolkning, s? det er jo ikke liksom s?nn at alle beg?r kriminalitet.
Men det kan jo v?re, tror jeg, en viktig ting ? sette s?kelyset p?, og nettopp p? en m?te hva er det som preger den mest aktive gruppen lovbrytere i disse milj?ene?
Jorunn Kanestr?m
I et arrangement ved Universitetet i Oslo i regi av Partnerforum i januar s? blei det stilt sp?rsm?l om hvordan oppdragavold, utenforskap og kultur virker inn p? kriminalstatistikken, hva kan du si om det?
Heidi Mork Lomell
Ja, dette er ikke mitt spesialfelt, egentlig, men jeg kan jo si litt om det.
Dette med oppdragervold er jo et viktig tema i seg selv, som Olav var inne p? i stad.
Mange av de mest aktive ungdomskriminelle har selv v?rt utsatt for vold i n?re relasjoner, eller alts? oppdragervold, vold i familien.
Det er et uttrykk som heter vold avler vold, og det gjelder jo alle deler av samfunnet.
Det er ikke alle som blir utsatt for vold, som selv blir voldsut?vere, men det er en ?kt risiko, s? det er det viktig ? ha oppmerksomhet p? og ha en debatt om.
N?r det gjelder dette med kultur, s? tenker jeg det ogs? er viktig ? diskutere, og s? er det ogs? viktig n?r vi diskuterer kultur at vi ogs? tar med det som kanskje ofte glemmes litt, det er jo at det er en stor, stor overvekt av gutter blant alle lovbrytere, men ogs? blant de mest aktive som beg?r ungdomskriminalitet, jeg tror det er en s?nn cirka
S? det er en helt enorm overvekt, og det er jo ogs? kultur, p? en m?te.
Hva er det som gj?r at vi fortsatt har en s? ekstremt skjev kj?nnsfordeling n?r det gjelder kriminalitet?
Det er liksom sammensatt, dette med kultur, men det er absolutt noe som kan spille inn.
Ola, vil du kommentere?
Olav Verpe
Ja, alts?, det vi ser, er jo at unge jenter beg?r jo ogs? kriminalitet, men den kommer til uttrykk p? en litt annen m?te enn det kriminaliteten til gutta gj?r.
Gutta er jo ofte mer voldsomme og beg?r mer voldskriminalitet som da ofte spiller seg ut i det offentlige rom, p? gata, mens jentene har en litt annen form for kriminalitet, som ofte ikke tiltrekker seg like mye oppmerksomhet.
Og s? ser vi ogs? n? en tendens til at jenter ogs? hjelper guttene med kriminalitet, fordi at de kriminelle nettverkene har en opplevelse av at det er lavere oppdagelsesrisiko dersom de bruker jenter f.eks.
til ? frakte v?pen eller oppbevare narkotika.
S? det er jo noe som vi pr?ver ? rette fokus mot.
V?rt viktigste m?l er jo ? s?rge for trygghet, og da m? vi jo ta tak i den kriminaliteten som skaper mest utrygghet f?rst, og det er nok noe av grunnen til at det er gutta som ofte havner i v?rt s?kelys, nettopp fordi de beg?r den utrygghetsskapende kriminaliteten i det offentlige rom.
Jorunn Kanestr?m
Er det s?nn at jenter ikke ut?ver vold, eller hender det at de ogs? tas for vold?
Olav Verpe
Helt klart.
Vi har jentegrupperinger i Oslo som ogs? beg?r til dels ganske alvorlig vold, men v?r opplevelse er at det er f?rre av dem enn av gutta.
Jorunn Kanestr?m
Og s? skal vi snakke litt om de lange linjene, Heidi.
Ungdomsvold, det er jo et samfunnsproblem som p? ingen m?te er nytt, men et problem vi har hatt i mange ti?r.
Vil du utdype om det?
Heidi Mork Lomell
Ja, ungdomskriminalitet har egentlig v?rt med oss helt siden 1960-tallet, hvis vi skal ta de lange linjene, og s? forsvant det kanskje litt fra radaren rundt ?rtusenskiftet og framover, og s? har det kommet tilbake for fullt n?, som et felt som mange er bekymra for.
Men det begynte egentlig da etterkrigsgenerasjonen n?dde ungdoms?ra, p? 1960-tallet, hvor politiet og andre fikk store problemer med de store ungdomskullene, babyboomerne, som vi kaller de.
S? de ble et stort problem for politiet, og det ble en stor bekymring i samfunnet og stor oppmerksomhet rundt dette, hvor man s? nettopp det at disse store ungdomskullene begikk mye kriminalitet.
Det er et, hva skal man si, et gammelt problem, men s? forsvant det alts? litt fra radaren, og det er rett og slett fordi at mot slutten av 1990-tallet s? skjedde det rett og slett en endring b?de blant ungdom og andre, det ble rett og slett mindre kriminalitet, og da forsvant det litt fra radaren egentlig, selv om det er klart at det har alltid v?rt ganske.
En hard kjerne med ungdom som har skapt problemer for politiet og andre, s? det er jo ikke s?nn at det gikk noe s?rlig ned med denne lille gruppen som beg?r mye kriminalitet, men det har kanskje endra seg noe n?, de siste ?rene.
Jorunn Kanestr?m
Statistikk er jo gjerne ikke helt fersk, hva vet du om de aller siste tendensene?
Heidi Mork Lomell
De nyeste tallene vi har fra Oslo, det er fra da 2025, det ble publisert n? for kun noen uker siden.
Og der viser det en nedgang i registrert kriminalitet i den yngste aldersgruppen, alts? det politiet kategoriserer som ti–sytten?ringene.
Der har det v?rt en nedgang p? 15 % fra 2024 til 2025, og det er ogs? en nedgang, ogs? n?r det gjelder vold, og ogs? n?r det gjelder grov vold, og en s?rlig stor nedgang, kanskje, n?r det gjelder ran.
S? det er liksom fra de nyeste tallene, fra 2024 til 2025, men sammenligner vi da 2025-tallene med f?r pandemien, alts? i 2018 eller 2019, s? er det allikevel h?yere da, s? det har v?rt en ?kning de siste ti ?rene, men da en nedgang n? fra 2024 til 2025.
Jorunn Kanestr?m
Hva er det som er typiske utfordringer n?r man forsker p? vold blant unge?
Heidi Mork Lomell
Ja, hvis vi tenker s?nn historisk p? det, s? er det jo det at synet p? vold har endra seg veldig mye i denne litt lengre perioden, rett og slett.
S? n?r man forska p? ungdomskriminalitet p? 1960- og 70-tallet, s? var man rett og slett ikke s?rlig opptatt av vold.
Og det var fordi det ble sett p? som veldig normalt, man kalte det sl?sskamp, man kalte det sl?ssing, og man brukte egentlig ikke det n?r man forska p? ungdomskriminalitet, s? var det andre kriminalitetstyper man m? v?re opptatt av enn vold, og man inkluderte det for eksempel ikke i sp?rreunders?kelser, for da regna man med at da ville man f? hundre prosent, og da var det ikke lenger interessant for forskere, hvis alle, alle gjorde det.
S? det ? p? en m?te skulle forske p? vold og skulle si noe om utvikling over tid, s? er det jo nettopp det at v?rt
Forholdet til vold har endret seg, samfunnets forhold til vold har endret seg, vi definerer mer som vold n?, vi har jo for eksempel det som vi kalte oppdragervold i stad, det var jo til og med tillatt f?r, men s? fikk man da, p? ?ttitallet, hva det var, eller begynnelsen av ?ttitallet, s? ble barn ogs?, fikk samme rettsbeskyttelse mot vold som voksne hadde, s? det har liksom v?rt en endring i hva vi inkluderer i voldsbegrepet.
Og s? har det ogs? v?rt en endring i p? en m?te n?r man kaller noe for vold, og n?r man mener at man b?r anmelde det, og n?r man involverer politiet i det.
S? det gir jo en utfordring n?r man skal forske p? det og si noe om utvikling over tid, liksom om det er mer vold n? enn for ti ?r siden og tjue ?r siden.
Jorunn Kanestr?m
Olav, videreg?ende skole har m?ttet h?ndtere sl?sskamper og truende adferd i alle ?r, ofte h?ndtert av l?rere og rektor i dialog med elever og foresatte.
Er det et gode at politiet n? kobles raskere p??
Olav Verpe
For det f?rste s? vil jeg si at vi har et veldig godt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med skolene.
Og vi opplever at vi er ?nsket inn der i enkelte situasjoner.
Men det er jo fremdeles s?nn at veldig mye som utspiller seg p? skolene, blir jo h?ndtert av skolene.
S?nn at det er jo noe skolen tar en konkret vurdering p? i hver enkelt sak.
Er dette s? alvorlig at vi er n?dt til ? koble p? politiet?
Og i mange saker s? kan de l?se det helt fint selv, men i enkelte saker s? er volden s?pass alvorlig at vi m? kobles p?.
Og vi har ogs? eksempler p? at unge gutter med knytning til disse milj?ene her har v?pen p? seg eller selger narkotika p? eller rundt skolen, og da sier det seg selv at da er skolen avhengig av hjelp fra politiet.
If?lge Oslo-politiets trygghetsm?linger s? sier over 30 % av innbyggerne i Groruddalen at de f?ler seg utrygge i n?rmilj?et, som du ogs? har p?pekt, og da s?rlig om kvelden.
Jorunn Kanestr?m
Er det s?nn at vi skal se for oss at problemene ?ker framover n?, eller har dere kontroll?
Olav Verpe
Et av utgangspunktene for v?r innsats i prioriterte omr?der er ? s?rge for at lokalbefolkningen f?ler seg s? trygg som overhodet mulig, og det er et satsingsomr?de for oss, s?nn at i de omr?dene hvor lokalbefolkningen og medborgerne rapporterer om h?y grad av utrygghet.
S? prioriterer vi tilstedev?relse, og vi prioriterer ? ha en bred forebyggende innsats i de omr?dene, og jobbe aktivt med ? bekjempe de driverne som genererer utrygghet i det offentlige rom.
S?nn at hvorvidt det kommer til ? bli verre eller ikke, det er jo selvf?lgelig vanskelig ? sp? om, men det jeg kan si er at dette er noe som politiet prioriterer, og at vi er tett p? disse omr?dene med b?de uniformert og sivilt personell, og vi jobber aktivt i de omr?dene som du beskriver hvor utryggheten er h?y.
Jorunn Kanestr?m
Heidi, riksrevisoren kritiserte i 2025 den norske statens evne til ? forebygge voldsspiraler blant ungdom.
Hvor trykkes skoen, tenker du?
Heidi Mork Lomell
Ja, det er et litt vanskelig sp?rsm?l, jeg tror nok den trykker flere steder, og det er ogs? sp?rsm?l om hva man legger i ordet forebygging, tenker jeg, fordi det er klart at veldig mye av det som gj?res med den alvorlige ungdomskriminaliteten og voldsspiraler n?, det handler jo mer om ? h?ndtere det som allerede har skjedd, enn ? fors?ke ? forebygge at det skjer.
S? hvis vi skal forebygge at det i det hele tatt skjer, s? m? man jo p? en m?te tenke hva er det som for eksempel kjennetegner de som er de mest aktive, hvordan kan man fors?ke ? gripe inn mot, eller forebygge da, i forkant at det skjer oppdragervold, at barn vokser opp med omsorgssvikt, andre ting, og s? er jo ogs? sp?rsm?let hvem skal liksom ha ansvaret?
For ? forebygge vold, politiet blir jo tillagt et stort ansvar for det, men det er klart at det er andre … N?r du ser p? de kjennetegnene p? de som beg?r mest alvorlig vold, s? er det jo sp?rsm?let ogs? om ? involvere barnevern, psykiatri, helsevesen osv.
De er selvf?lgelig involvert i dag ogs?, men n?r vi ser p? det ? skulle forebygge at problemet skal oppst?, s? er jo sp?rsm?let p? en m?te hvor er det vi skal rette ressursene?
S? skoen trykker nok mange steder, og jeg tror det ogs? gj?res mye i dag, det m? vi jo heller ikke glemme, selv om vi har voldsproblemer, selv om det er alvorlig vold, s? er det jo ogs? veldig mange som er involvert, politiet er sterkt involvert, men ogs? andre, skole, barnevern og andre, men det handler vel kanskje f?rst og fremst om ressurser, det tror jeg.
Jorunn Kanestr?m
Og s? kommer vi jo ikke unna at vi foreldre ogs? har et ansvar, Olav, og hva tenker du at vi som har ansvar for barn og unge, b?r gj?re mer av?
Olav Verpe
Fra politiets perspektiv tenker vi at det viktigste foreldre kan gj?re, er ? involvere seg i ungdommens liv.
V?re tett p?, bygge en god relasjon.
F? med seg det som skjer.
S?rlig p? sosiale medier og digitale plattformer.
Det vi har sett i Oslo, er at de som blir rekruttert til kriminalitet p? digitale plattformer, det er gjerne de samme guttene som ville blitt rekruttert i det offentlige rom.
De har mange av de samme risikofaktorene.
Men det er klart at en digital infrastruktur ?pner jo ogs? for at dette her kan treffe litt bredere i befolkningen.
S?nn at det at foreldre involverer seg i ungdommens liv og f?lger litt med, det tror vi er viktig for ? forhindre at man blir dratt inn i s?nne ting, da, via sosiale medier og digitale plattformer.
Jorunn Kanestr?m
Har du noen s?rskilte r?d i forhold til hva vi skal se etter n?r det gjelder digitale plattformer?
Olav Verpe
Vi har noen s?nne indikatorer som vi ser at g?r igjen hos de fleste barn og ungdom som blir rekruttert til voldsoppdrag p? nett.
Og en konkret ting der er jo f.eks.
at de ofte blir bedt om ? ta bilde av et ID-kort eller et pass for ? identifisere seg overfor den som er tilrettelegger eller bakmann.
S?nn at hvis barnet ditt plutselig ber om ? f? lov til ? ta bilde av passet sitt, s? er det en s?nn faktor som man b?r v?re litt bevisst p?.
I tillegg er det s?nn at veldig mye av denne rekrutteringen skjer p? sosiale medier, men s? blir da ungdommene f?rt over til en kryptert plattform, s?nn som for eksempel signal- og telegram.
S?nn at den ungdom har signal- eller telegram i seg selv, trenger ikke ? bety at man er i ferd med ? bli rekruttert, men hvis man ser det sammen med andre ting, som for eksempel at de tar bilde-ID-kortet sitt, s? er det en indikator som vi mener at kanskje b?r f? noen varsellamper til ? lyse.
I tillegg er det s?nn at hvis man ser at ungdommen har f?tt overf?rt penger eller s?nne ting fra personer man ikke vet hvem er, b?r man jo snakke med ungdommen om det.
Og s? ser vi ogs? at enkelte av disse kriminelle nettverkene opererer med ?pne profiler p? sosiale medier, s?nn at hvis ungdommen din f?lger en s?nn profil eller begynner ? snakke om det, b?r man ogs? ta en prat og h?re hvorfor du er interessert i dette.
Denne kriminaliteten kommer veldig til uttrykk ogs? i sosiale medier, det er mange av disse nettverkene som spiller p? penger, status osv., og mange av de ungdommene vi ser blir rekruttert inn, begynner ? snakke om s?nne ting.
De begynner ? snakke om narkotika, om penger, vold, v?pen og s?nne ting i ganske ung alder.
Hvis man ser alle disse indikatorene sammen, tenker vi at det er grunn til ? ta en prat med ungdommen sin.
Jorunn Kanestr?m
Vi n?rmer oss slutten p? denne podkast-episoden, men vi h?rer jo mye om internasjonale nettverk, vi h?rer om Foxtrot, folk er bekymra.
Som kriminolog, hva bekymrer deg mest n?r det gjelder nettverk som opererer p? tvers av landegrenser, som for eksempel Foxtrot?
Heidi Mork Lomell
Nei, det er en av de tingene som er bekymringsfulle, er jo nettopp digitaliseringen, som … det er klart at mye av dette er jo en blanding av fysisk og digitalt, som Olav var inne p?, men det at vi har flytta veldig mye av v?r aktivitet over p? digitale plattformer, er jo i seg selv en s?nn
Endring i samfunnet som gj?r at det er vanskeligere ? holde oversikt, rett og slett, og da tenker jeg jo at liksom det med ? ansvarliggj?re ogs? plattformselskapene, alts? p? en m?te, det er jo ikke noe lovl?st rom, egentlig, det er jo en del reguleringer, men samtidig krevende, og b?de for foreldre, men ogs? for politiet og for andre, ? p? en m?te h?ndheve.
Lover og regler p? digitale plattformer er jo i seg selv noe som jeg tror vi trenger ? diskutere mer, alts? denne privatiseringen av mye av v?rt sosiale liv, at den foreg?r n? p? private og kommersielle plattformer, som er en risiko i seg selv.
Jorunn Kanestr?m
Takk til Olav Verpe, som er avsnittsleder ved seksjon for n?rpoliti i Oslo Politidistrikt Enhet ?st, og Heidi Mork Lomell, som er professor ved Institutt for kommunologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.
Du har h?rt p? en episode av Universitetspodden, en podkast fra Universitetet i Oslo.
Produsent var Yvonne Petrém, og lydprodusent var Arve Nordland.
Abonner p? oss gratis der du lytter til podkaster, vi er tilgjengelige i en rekke apper.
Jeg heter Jorunn Kanestr?m.