Osteoporose – Den glemte folkehelsesykdommen

Beinskj?rhet, eller osteoporose, rammer nesten halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av menn i l?pet av livet. Likevel er sykdommen underdiagnostisert, underbehandlet og ofte oversett b?de i helsevesenet og i offentligheten.

Hvem er mest utsatt og hvordan kan forebygging og behandling forbedres?

I samtalen: Lene Bergendal Solberg, overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus og Det odontologiske fakultet, og Frede Frihagen, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Sykehuset ?stfold.

Programleder er Astrid Skiftesvik Bj?rkeng.

?

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Forestill deg at du faller.Ikke et stort fall, men et lite uhell p? kj?kkengulvet.Men plutselig har du brukket hoften.For mange eldre er det starten p? et dramatisk vendepunkt i livet.Et brudd kan f?re til m?neder med smerte, tap av selvstendighet og for noen, begynnelsen p? slutten.

Mitt navn er Astrid Skiftesvik Bj?rkeng, og dette er Universitetspodden.

Beinskj?rhet, eller osteoporose som det kalles p? fagspr?ket, rammer nesten halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av menn.Men sykdommen er fortsatt underdiagnostisert, underbehandla og underfinansiert i forskningen.I dag skal vi snakke med to forskere om beinhelse og forebygging og brudd, og hvorfor det fremdeles er ganske mange som ikke f?r behandling for osteoporose i dag.Med meg i studio har jeg Lene Bergendal Solberg, overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus og Det odontologiske fakultet, og Frede Frihagen, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Sykehuset i ?stfold.

Velkommen.

Vi tenker jo sjelden p? skjelettet v?rt helt til det sier stopp.Men skjelettet, det er jo faktisk et levende organ, det er i konstant forandring. Lene, du har jo forska p? skjelettet. Kan du forklare hvordan dette er et levende organ?

Lene Bergendal Solberg

Mange tenker p? skjelettet som statisk.Det er jo hardt hvis man kjenner p? det.Men det er jo et veldig aktivt organ, og det skjer jo stadig en fornyelse av skjelettet. Vi sier jo at skjelettet fornyes ca. hvert tiende ?r.Og det er jo ganske unikt, men grunnen til det er jo at det skal holdes sterkt og fleksibelt hele tiden.Det er s?nne sm? celler inne i skjelettet som merker hvor skjelettet er d?rlig. Hvor det er sm? brudd, og hvor det trengs fornying. Og s? tilkalles det renovasjonsarbeidere i form av beinspisende celler som fjerner det d?rlige beinvevet.Og s? kommer det nye beinoppbyggende celler etterp? som lager bein. Skjelettet best?r av hovedsakelig kollagen, som er et protein. Og s? er dette mineralisert. Dvs. at kalsiumfosfat er bygget inn i skjelettet. Og det gj?r at det blir hardt.Men b?de kollagenet, som er orientert i s?nne lange strukturer, som gj?r at skjelettet er sterkt, samtidig med at det er masse mineral som er bygget inn i skjelettet, gj?r at det har det egenskapene det har, som b?de er styrke og fleksibilitet.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Frede, du er overlege og forsker, men du m?ter jo disse pasientene n?r skjelettet svikter. Hvordan ser det ut n?r et bein som burde ha t?lt et lite fall, plutselig knekker?

Frede Firhagen

Det ser ut p? r?ntgen, som vi m?ter det f?rst. Man ser det som en sprekk eller at knokkelen er g?tt i to biter. Beinskj?rhetsbrudd og brudd i normal beintetthet kan se noks? like ut, i hvert fall for dem som ikke har brukt nesten hele livet p? ? se p? s?nne bilder. Men av og til s? ser man at benet er litt spr?ere, at det kanskje knuser litt mer hvis det er beinskj?rhet enn det er normalt bein.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

For det du snakker om n?, beinskj?rhet eller ostepose, hvordan kan du se det p? et r?ntgenbilde?

Frede Firhagen

Man kan ikke stille diagnosen beinskj?rhet ut fra r?ntgenbildet. Det er et eget stort sp?rsm?l i seg selv, kanskje, hva som gir beinskj?rhetsdiagnosen. Men mistanken g?r jo ofte litt p? pasientens alder, hvor mye det skulle til f?r benet brakk, og hvor i kroppen det brekker. For det er noen typiske beinskj?rhetsbrudd steder.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Det er jo en sykdom, er det ikke det? Hva slags sykdom er det egentlig? Hvis du skal forklare det.

Frede Firhagen

Jeg vet ikke om vi skal kalle det sykdom, for det er ogs? en risikofaktor for brudd. Og kanskje ikke en sykdom i seg selv, for den har ikke noe. Egne plager eller symptomer. Det er bruddet som er konsekvensen, som er det vi frykter.

Diagnosen osteoporose eller beinskj?rhet stilles p? bakgrunn av de faktorene jeg akkurat sa, men ogs? ofte med en egen r?ntgenmaskin som er en beintetthetsm?ler, som m?ler pasientenes beintetthet hvis vi har mistanke om at de har beinskj?rhet. S? kan vi m?le beintettheten, og da kan vi f? bekreftet at de har lav bentetthet, som er den viktigste risikofaktoren for brudd.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Vi startet jo med ? si at faktisk det er halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av alle menn vil bli beinkj?re i l?pet av livet. Det er jo ganske vanlig, men hvorfor har vi ikke h?rt om dette i s?rlig grad?

Lene Bergendal Solberg

Nei, det tenker jeg er fordi det er en underkommunisert og en underbehandlet sykdom som kanskje ikke har s? h?y status.Men om beinst?tte eller osteoporose er en sykdom, er jo litt omdiskutert.Det gir jo ingen plager ? ha lav beintetthet, ikke f?r du brekker. N?r vi er barn og unge, s? lager vi bein. Da vokser vi, og skjelettet blir sterkere og lenger. Og etter det s? taper vi ben kanskje fra vi er 35.Det er fordi beincellene blir litt slakkere. De begynner ? jobbe litt d?rligere og lage litt mindre bein. Det er ogs? s?nn at de beinspisende cellene blir litt mer aktive n?r vi blir eldre. Og det skjer f?rst hos kvinner, for n?r vi mister ?strogen i overgangsalderen ...S? lager kroppen flere osteoklaster, flere beinspisende celler. For ?strogen har en s?nn beinbeskyttende effekt. Og dermed s? taper kvinner bein mye raskere enn menn tidlig. Fordi man har flere aktive osteoklaster som spiser bein, og s? har man litt slakkere osteoblaster som ikke lager s? mye nytt bein som det de gjorde f?r.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Dere er òg behandlende klinikere, begge to. Har dere noen pasienter dere har m?tt som har gjort et inntrykk p? dere, som dette kom som en overraskelse, eller hvor dette har f?tt alvorlige konsekvenser, eller ...?

Lene Bergendal Solberg

Som forskere og som klinikere s? driver vi jo mange store kliniske studier, men vi ser jo ogs? en del pasienter ellers som har f?tt brudd.

Jeg husker en dame som var noen og femti, og helt banalt falsk, gled p? isen, brakk h?ndleddet og ble henvist til en bentetetsm?ling for ? finne ut om hun hadde benskj?rhet eller ikke.Og hadde alvorlig osteoporose, da. Og da raste jo hennes verden sammen. For da, fra ? v?re liksom helt frisk og sprek til ? v?re det hun f?lte var ? ha en alvorlig kronisk sykdom, da. S? finnes det jo heldigvis god behandling som gj?r at man reduserer risikoen for brudd. Men har du hatt et brudd, s? har du ?kt risiko for et nytt brudd. Og veldig, veldig mange blir jo ekstremt forsiktige og redd for ? falle p? nytt, da.

Frede Firhagen

Vi snakker ofte om middelaldrende og eldre damer, og kanskje vi burde snakke litt mer om menn ogs?, for det .En fjerdedel av et stort tall er ogs? ganske mye.

Litt overraskende s? fikk jeg nettopp vite n? at en kollega alene og meg, som ogs? er lege, han hadde f?tt f?rst ett brudd som han tenkte ja, ja, spilte tennis, tr?kket over, brakk ankelen, men s? fikk han ganske kort tid etter det et nytt brudd som han virkelig ikke syns han burde ha f?tt. Og han var kanskje en unormal mann, i hvert fall s? opps?kte han hjelp og lot seg unders?ke, og det viste at han hadde ...Han hadde osteoporose, eller han har osteoporose. Og ganske uttalt osteoporose òg. Og siden han var en relativt ung mann, s? ble han utredet.

Og de fant egentlig ingen sykdom eller noen vakenforliggende ?rsak, s? konklusjonen ble at han hadde helt vanlig beinskj?rhet og trengte behandling. Og han fortalte en historie at han ble ganske redd. Han drev b?de med kampsport og tennis og fjellklatring og lurte p? om han m?tte slutte med det. Han l?ftet rundt p? sine barn, som fortsatt var i l?fte- og b?re- og lekealderen. Og han fikk mange r?d fra mye helsepersonell om ? v?re forsiktig. Unng? ditt og datt, v?r forsiktig med det. Og det fikk han fra sin kone ogs? ? h?re, fordi alle var redd for at han skulle brekke noe p? nytt. Han drev med styrketrening og balansetrening for ? unng? ? falle. Og han fikk effektive medisiner.

Og s? tenkte han at han kunne ikke slutte ? v?re seg.Og jeg kan faktisk ikke h?re p? alle disse menneskene som ber meg v?re forsiktig. Jeg er n?dt til ? fortsette ? v?re pappa og mann og drive med det jeg liker.

S? han gikk gjennom en ganske imponerende prosess som tok et ?r eller litt mer enn det, f?r han kunne fortelle denne historien som et veldig optimistisk og egentlig fint ... En fin fortelling om det ? b?de redusere risikoen for nye brudd og vinne tilbake til seg selv som den man var, og den han ville v?re. Og den pasienten som du nevnte helt i starten, et enkelt fall inne som f?rer til et hoftebrudd, har vi jo sett mange ganger. Og det er jo p? en m?te endestadiet for beinskj?rhet, det mest fryktede brudd. Sammen med ryggbrudd s? er det de to diagnosene som betyr mest og er mest alvorlige. Pasienter med hoftebrudd er i risiko for ? d?. Det er en overd?delighet hos hoftebruddpasienter sammenlignet med jevnaldrende eldre. Men kanskje mer alvorlig, og det sier i hvert fall mange av dem til oss, s? er de opptatt av om de d?r eller lever. Men de er minst like opptatt av om de kan fortsette ? bo hjemme, fortsette ? v?re selvhjulpne og fortsette ? v?re aktive. Og det skj?nner jo vi veldig godt at de er, for det er en del som ikke klarer det etter et hoftebrudd. Som ikke kommer seg helt.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Lene, du har v?rt med p? et prosjekt som heter NoFract-prosjektet.Hva er egentlig det?

Lene Bergendal Solberg

Det er en stor norsk multisenterstudie.Det var syv norske sykehus som gikk sammen om dette prosjektet.Fra Troms? i nord til B?rum i s?r.Og m?let var ? se om man kunne redusere risikoen for et nytt brudd ved ? fange opp de som allerede hadde hatt et brudd, og tilby dem utredning og behandling for beinskj?rhet.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Og hva var resultatene der?

Lene Bergendal Solberg

Det viste at ved ? fange opp de pasientene som hadde hatt et beinskj?rhetsbrudd, og tilby dem behandling, s? ble risikoen for et nytt brudd redusert p? ca.s?nn 15 %.Men ikke minst risikoen for ? f? et hoftebrudd ble betydelig redusert p? over 20 %.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Hva slags medisiner er det man da tar hvis man da f?r p?viste veinskj?rhet?

Frede Firhagen

Ja, det finnes jo meget effektive medisiner som reduserer risikoen for nye brudd.Det finnes medisiner som kan hemme aktiviteten til de nedbrytende cellene, som Lene snakket om i stad, osteoklastene.Og s? finnes det medisiner som kan stimulere osteoblastene til ? bygge nytt bein.Og n? finnes det faktisk en medisin som kan gj?re begge deler p? én gang.Og litt s?nn grovt sett s? kan disse medisinene redusere risiko for nye brudd med omtrent halvparten.Vi f?r dem ikke bort, men vi kan f? en kraftig reduksjon.Det vi s? i NoFact-studien, var at med noks? enkle midler og noks? sm? ressurser, s? klarte vi alts? ? redusere forekomsten av nye brudd med veldig mye.Og vi fant at n?r vi samlet opp alle over 50 ?r som hadde brukket noe i syv sykehusomr?der i Norge ...S? var det faktisk over halvparten av dem som skulle ha medisin.

Og slik st?et er n?, uten s?nne tiltak, uten denne systematikken som vi brukte, og som heldigvis kommer som en del av det kliniske opplegget p? mange norske sykehus n?, uten det s? er det kanskje 10 % som f?r den behandlingen de trenger.

S? det blir en voldsom underbehandling hvis man ikke helt systematisk tar dette for seg og sier at dette er viktig, og det m? vi f?lge opp.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Er det mulig ? ta en blodpr?ve for ? se om man har osteoporose eller ...?

Lene Bergendal Solberg

Dessverre.

Vi skulle gjerne ?nske at det var s?nn, og det er mange som har brukt mye penger p? ? finne ut om man kan finne en mark?r som viser om man har beinskj?rhet eller ikke. Det har det ikke.Men det vi har blodpr?ver for, er jo ? se om man har effekt av den behandlingen som Frede snakket om nettopp.Om den virker.Man kan m?le noe som kalles beinmark?rer.Sm? biter av det kollagenet som disse ostoklassene bryter ned, som man kan m?le i blodbanen.Hvor mye man har Har man effekt av det vi kaller bisfosfonater?De medisinene som hemmer beinnedbrytningen. S? blir denne mark?ren lav.Og vi vil gjerne ha den s? lav som mulig, da.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Hvis man f?r et hoftebrudd, hva er den optimale behandlingen?

Frede Firhagen

Da er det viktig ? stille diagnosen raskt og komme raskt til en operasjon.Nesten alle som f?r et hoftebrudd, skal opereres. Operasjon er god smertelindring, og det er den egentlig eneste gode sjansen til ? komme seg opp og i gang igjen.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Hva slags operasjon er det man har??

Frede Firhagen

Der har vi hele armamentarie operasjoner vi gj?r, vi som driver med bruddbehandling.En god del av pasientene f?r en hofteprotese som ligner noks? mye p? en protese som man kan f? ved slitarsykt og andre tilstander i hoften.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Og n?r du sier hofteprotese, s? er det noe mange har h?rt om, men hva er det egentlig?

Frede Firhagen

Det er et hofteledd i plast og metall, et kunstig hofteledd for s? vidt. Hvor vi erstatter den delen av hoften som har g?tt i stykker, pluss hodet p? l?rbenet, med en modell som ligner ganske mye, som vi setter fast ned i l?rbeinet. Hos pasienter med slitarsikt med et ?delagt hofteledd, s? setter vi ogs? ofte en protesedel p? bekkensiden av hofteleddet, mens for pasienter Med brudd s? gj?r vi oftest ikke det, for de har en frisk og fin bekkenside av hofteleddet sitt.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

S? hvis man bare har et litt s?nn greit brudd, hva slags operasjon ville man f?tt da?

Frede Firhagen

For oss som virkelig er i dypet av dette, s? er det egentlig to typer brudd. Det ene er n?r l?rhalsen brekker, som er aller ?verst i l?rbeinet, helt inntil hodet p? l?rbeinet.Og nesten alle de f?r protese. Den andre store gruppen hoftebrudd er to-tre centimeter lenger ned, ned mot hofteknoken, som er det harde man kan kjenne p? utsiden ?verst p? l?rbeinet.Hvor bruddet er i det omr?det.Og da skrur vi det oftest sammen med skruer og nagler og det vi har av verkt?y.Og de f?r nesten aldri protese.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Hvis jeg har forst?tt det riktig, s? er det det du sier at det er viktig ? bli operert veldig raskt?

Frede Firhagen

Ja, vi har sett det at hvis man venter p? operasjon, s? er det ikke bare d?rlig service og ubehagelig ? ligge og vente.Det betyr ogs? noe for prognosen i den forstand at det er ?kt risiko for komplikasjoner og kanskje til og med ? d? hvis man venter utover én til to dager.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

S? det ? bli operert raskt er veldig viktig.Og s? har jeg h?rt at du skal opp og st? veldig raskt etterp?.

Hvorfor det?

Lene Bergendal Solberg

Det er nettopp for ? komme i gang med rehabiliteringen s? raskt som mulig.Og for ? unng? de komplikasjonene som Fred er nettopp nevnte, da.Ved at man kommer seg opp i st?ende stilling, s? reduserer man jo risikoen for blodpropp.Fordi man bruker muskulaturen i beina.bMan reduserer risikoen for lungekomplikasjoner, s?rlig lungebetennelse, fordi man puster mye bedre n?r man enten sitter eller st?r oppe, fremfor n?r man ligger langt nede i dyna.bMen hvor raskt skal du egentlig opp da etter en s?nn operasjon? Med en gang.bVi har et kvalitetsm?l som er at vi vil at pasienten skal opp og st? ved siden av sengen eller sitte i stol ved siden av sengen den f?rste dagen etter operasjonen.Men disse operasjonsmetodene som Frede nevnte, med hofteprotese eller at man skrur bruddet sammen, gj?r det s? stabilt at man skal kunne fullbelaste eller belaste det som man orker med en gang etter operasjonen.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Men jeg antar at man f?r litt s?nn god smertelindring underveis, eller?

Frede Firhagen

Man f?r litt smertestillende.Det er veldig viktig ? f? god smertelindring, fordi smerter er ogs? komplikasjonsdrivende.

Det ?ker bl.a.risikoen for akutt forvirring under operasjonen og de f?rste dagene etter. Som ogs? er en alvorlig ting som kan skje med s?rlig de eldste.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Men det ? operere er òg en form for ? redusere smerte. Og for ? forst? det riktig, at det er viktig for ? komme seg opp ved en operasjon.

Lene Bergendal Solberg

Det ? ha et brudd som ikke er stabilisert, er jo veldig smertefullt. Det fins masse nervetr?der i beinhinnen. S? n?r de ligger og gnisser mot hverandre, disse bruddendene, s? er det kjempevondt. Pluss at det ? ikke ha et helt l?rbein gj?r det fryktelig vanskelig ? reise seg opp.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Hva er det s? mye av vondt? Har man f?lelser i skjelettet?

Lene Bergendal Solberg

Man har ikke f?lelser inni skjelettet, men i beinhinnen er det ganske mye nerver.

Frede Firhagen

S? f?ler man seg noks? hjelpel?s der man ligger, s?rlig de som venter p? operasjon.

Man blir helt bundet til sengen og kan ikke bevege seg, kan ikke styre sin egen kropp.

En h?pl?s situasjon.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Hvis jeg skal oppsummere litt dette, s? er det det ? f? rask operasjon. Og s? raskt opp av sengen for ? unng? veldig mange alvorlige komplikasjoner.

Frede Firhagen

Det er mye gjort. Og s? har vi mange oppgaver videre. Og det handler ikke bare om oss ortopeder og bruddkirurger, dette. Det handler om det tverrfaglige teamet som kommer etter operasjonen, og for s? vidt i noen tilfeller ogs? er med og hjelper oss ? gj?re pasienten s? bra som mulig f?r operasjonen. Hvor anestesilegene og geriaterne og fysioterapeut Og ikke minst sykepleierne har en veldig viktig rolle i den tidlige rehabiliteringen, hvor vi m? passe p? at de f?r nok v?ske, og at de spiser.Vekttap er et hyppig problem etter hoftebrudd, fordi man har d?rlig appetitt pga.smerter og smertestillende, og fordi man kanskje ligger mer enn man gj?r.Det er ikke s? koselig ? spise p? sykehus. Og s? er mange av disse eldste pasientene med hoftebrudd s?rlig, har jo andre sykdommer som st?r i risiko for ? bli verre, og som kanskje trenger en justering av behandlingen sin. S? det er veldig mye riktig vi m? gj?re i tiden rundt operasjonen for ? gj?re behandlingen vellykket, og for ? ?ke sjansene for at de klarer seg selv hjemme etterp?. Og s? ikke minst forebygge neste brudd.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Det er dette med funksjonsreduksjon som er det man frykter mest, uansett hvilken alder man er i. De fleste vanligste brudd, h?ndleddsbrudd, er s?nn at man kommer seg veldig bra.

Frede Firhagen

Det er der vi ?nsker ? komme til, s? vi kan forebygge da. Skulderbrudd er et annet vanlig beinskj?rhetsbrudd. Hvor vi ogs? ser at de fleste blir bra.Hvor vi har en gyllen mulighet til ? hindre mer alvorlige brudd seinere. N?r det er sagt, s? hadde det v?rt greit ? forebygge en del skulderbrudd ogs?, for det er en del som sliter med det lenge etterp?.

Lene Bergendal Solberg

Men n?r det er snakk om forebygging, hva betyr det? For oss som er ortopeder og beinkirurger, s? ser vi jo pasienten n?r de har hatt sitt f?rste brudd.

Men vi skulle veldig gjerne fanget dem da. S?nn at de ikke fikk flere brudd. For vi ser jo at f.eks. et enkelt h?ndleddsbrudd kan v?re f?rste steget i en lang bruddkarriere. S?nn at hvis man kan ha et system som fanger disse pasientene helt systematisk n?r de har hatt sitt f?rste brudd, s? kan man jo forebygge veldig mange brudd. Det er jo det vi viste i denne NoFract-studien.Og s? er det jo s?nn som Frede sier at det er typisk h?ndleddsbrudd i ?vre del av overarmen som er typiske, men det finnes ogs? ...澳门皇冠体育,皇冠足球比分 som viser at egentlig de aller fleste brudd hos pasienter over 50 ?r kan relateres til beinskj?rhet. S?nn at det er ikke noen brudd man ikke trenger ? unders?ke for om pasienten er beinskj?r. S? har du hatt et brudd og fylt 50 ?r, s? skal du ha en beintetthetsm?ling. S? enkelt er det.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Men hva tenker dere er ?nsket for fremtiden, og hvordan skulle dere ?nske at behandlingen var i Norge? Hva slags visjon eller h?p er det egentlig dere har som forskere og klinikere?

Frede Firhagen

Det vi jobber for, er at alle som driver med bruddbehandling, ogs? som en helt naturlig del av bruddbehandlingen, som en integrert del av det.

Du er over 50 ?r, du har hatt et brudd. Deg m? vi unders?ke videre for ? se om du har ?kt risiko for nye brudd. Det kan vi gj?re for en ganske billig penge. Jeg er overbevist om at ingen kan tilby et enklere, billigere og mer effektivt folkehelsetiltak enn akkurat dette.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Er det noe man selv kan gj?re som pasient? Man er veldig opptatt av hva man selv kan gj?re.

Lene Bergendal Solberg

Det er viktig ? unng? ? falle. Hvis man ikke faller, er det sjelden man f?r brudd.Noen kan v?re s? beinskj?re at de ogs? f?r brudd selv om de ikke faller.Det er trening, v?re fysisk aktivitet. Ikke fordi det i seg selv er s? effektivt for ? ?ke beintettheten.Men for at man styrker muskulatur og bedrer balansen, s?rlig hos eldre. Og s? er det kjedelige ting som ? slutte ? r?yke og drikke.

Frede Firhagen

Og hvis du f.eks.s?nn som jeg er, har en gammel mor, s? kan man g? hjem til henne og se om det er noen snublefeller der, om det er d?rlig lys i krokene, og pr?ve ? legge til rette det fysiske milj?et mest mulig, s? man ikke faller. Og det kan man begynne ? gj?re ganske tidlig og ganske enkelt.

Lene Bergendal Solberg

Og s? m? man huske p? at har man hatt et brudd og ikke f?tt tilbud om utredning, s? skal man ha det.Da m? man g? til fastlegen sin og si at jeg har hatt et brudd, jeg trenger utredning.

Frede Firhagen

Og s? gjelder det ogs? brudd som virker veldig dramatiske. Vi f?r ofte h?re at pasienter som sier 'ja, men du skulle sett hvordan jeg falt'. Alle ville brukket noe hvis de falt p? denne m?ten som jeg gjorde.

Da m? vi v?re noks? s?nn strenge og si at ja, men du er over 50 ?r, og da vet vi at du har risiko for nye brudd, og vi trenger ? unders?ke deg for ? se om du skal ha behandling med medikamenter eller andre tiltak.

Astrid Skiftesvik Bj?rkeng

Det var det vi rakk i dag.

Tusen takk til Lene Bergendal Solberg og Frede Frihagen for at dere delte kunnskap og erfaringer med osteoporose og behandling, forskning og forebygging. Dette var universitetspodden fra Universitetet i Oslo. S?k oss opp der du lytter til podkaster.

Produsent for episoden var Yvonne Petrem, og lydprodusent var Alex Cardinal.Cardinal.

Publisert 19. nov. 2025 12:20 - Sist endret 19. nov. 2025 12:20