I fjor tok 639 mennesker i Norge sitt eget liv. Det er 639 mennesker for mye. - ?penhet og kunnskap er viktig, b?de for ? hindre enkeltpersoner i ? ta sitt eget liv, og for at alle rundt bedre kan fange opp tegn p? selvmordsfare, sier forsker og erfaringskonsulent i denne podkasten fra Universitetsplassen.
Valg og valgkamp har preget gater og torg og medier de siste m?nedene. Den 13. september er valget avgjort. Et endret styrkeforhold partiene imellom har preget valgkampen og vil ogs? prege tiden etterp?, if?lge Bernt Aardal og Elin Haugsgjerd Allern.
Mange som bor i Norge har opplevd ? f? saker belyst av en norsk domstol. Men hvorfor skal vi bry oss med internasjonale domstoler – hvilken relevans har de for oss? Barnevernsakene hvor Norge er d?mt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for ? ha lagt for lite vekt p? familiegjenforening er gode eksempler p? hvordan en internasjonale domstol kan bidra til ?kt rettssikkerhet for b?de barn og familier.
Pandemien har vist hvor viktig det er at forskjellige fagfelt l?rer av hverandre og 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er. Ligger det kunnskap i immunologi og logistikk som vi kan dra nytte av neste gang en krise oppst?r?
Innovasjon er ord som er p? manges lepper - i akademia – i n?ringslivet og i det offentlige. Men hvorfor er innovasjon s? viktig? Hva inneholder egentlig begrepet? Og hva har samfunnsfagenes ? bidra med?
Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og l?rere b?r m?te dette engasjementet. Men hva sier de unge selv?
Til neste ?r f?r du nye r?d om kosten din. Et unikt prosjekt med over 300 forskere og stor oppdatering av kunnskap.
22. juli-terroren er n? en del av l?replanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. L?rere og skoleklasser har mulighet til ? utvide undervisningstilbudet ved ? dra til L?ringssenteret p? Ut?ya.
I 2011 hadde norske medier lite kunnskap om h?yreekstremisme. H?r Trine Eilertsen og Anna Gr?ndahl Larsen diskutere hvordan mediene har h?ndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren.
22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett ?r etter terroren og reiste sp?rsm?l om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert? B?r ti?rsmarkeringen benyttes til ? f? fram mer av de menneskelige og politiske konsekvensene av terroren? Ja, mener professorene Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst.
Mens 22. juli-terroristen m?tte streve med ? f? digital tilgang til h?yreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag n?rmest snuble over h?yreekstreme akt?rer og voldelig tankegods - 24 timer i d?gnet. Ofte er budskapet pakket inn i humor og ironi. Dette bekymrer forsker Cathrine Thorleifsson og journalist Harald Klungtveit, som tar for seg h?yreekstremisme p? nett i podkast-serien ?10 ?r etter 22. juli? - Universitetsplassen.
10 ?r etter terroren p? Ut?ya viser en stor studie at en av tre overlevende fortsatt har det veldig vanskelig. Mange har ikke f?tt den hjelpen de trenger og burde hatt krav p?.
At én person alene stod bak terroren som tok livet av 77 mennesker i regjeringskvartalet og p? Ut?ya for 10 ?r siden, kom helt uventet. Det ble en kraftig vekker b?de for analytikere og forskere som n? f?lger terrortrusselen n?ye, blant dem Siv S?rensen fra PST og Jacob Aasland Ravndal fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX).
– Mange unge kvier seg for ? engasjere seg politisk av frykt for hets, sier varaordf?rer i Oslo, Kamzy Gunaratnam. Selv fikk hun kommentarer om at det var synd at ikke hun ogs? ble drept etter hun overlevde massakren p? Ut?ya for ti ?r siden. Trusler og hets mot politikere har ?kt kraftig de siste ?rene, viser forskning, som professor og ekstremismeforsker Tore Bj?rgo st?r bak.
Rett etter terroren 22. juli for ti ?r siden gikk ?hele Norge? i rosetog. Mange opplevde at b?de nasjonen og demokratiet var rammet. Paradoksalt nok har demokratifortellingen p? lengre sikt skygget for at det var AUF og Arbeiderpartiet terroristen angrep, if?lge Anders Ravik Jupsk?s og Anne Talsnes.
Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen og elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen m?te dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i b?rekraft, n? som b?rekraft er del av de nye l?replanene i skolen?
Penger finnes over alt – men f? tenker over egentlig hva det er. Antropologen Tian S?rhaug er gjest i Sm? steder, store sp?rsm?l, en serie fra podkasten Universitetsplassen. Med programlederne Thomas Hylland Eriksen og St?le Wig snakker han om overgangen fra mynter og sedler til digital valuta.
Hjerneforskerne og de som forsker p? kunstig intelligens finner inspirasjon hos hverandre. Professor i nevrovitenskap Marianne Fyhn og Klas Pettersen fra NORA - Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium m?tes til en samtale i podkasten Universitetsplassen.
- Opplever du at du eksisterer dersom ingen anerkjenner din eksistens, sp?r Nils- Erik Flat? som er fylkesleder i Oslo og Viken FRI, foreningen for kj?nns- og seksualitetsmangfold.
Norske ungdomsskoleelever gj?r det d?rligere i naturfag n? enn tidligere, ogs? sammenlignet med v?re nordiske naboland. Mange ingeni?rer har bidratt til store fremskritt i samfunnet. Trenger vi andre ? l?re naturfag, er det egentlig s? viktig?
Foreldre lurer mye p? hvordan de skal forholde seg til at barna bruker mer og mer tid p? skjerm. Medieforsker Eiri Elvestad og Live Nelvik diskuterer dilemmaet i podkasten Universitetsplassen.
Kreft ber?rer oss alle. Hvert ?r blir en av tre nordmenn rammet av kreft. Heldigvis overlever stadig flere. Men kampen for ? bekjempe sykdommen er brutal. For behandlingen av kreft best?r av kirurgi, cellegift, str?ling og for noen immunterapi.
Politikere og forskere er enige. En gr?nn omstilling av samfunnet m? foreg? p? rettferdig vis. Men ofte leder milj?tiltak til motstand fra grupper som mener seg urettferdig behandlet, eller de ender opp i kompromisser som ikke tar oss n?rmere en n?dvendig omstilling.
Barnefattigdommen i Norge ?ker, og den har store konsekvenser for de barna det gjelder. Heldigvis finnes det tiltak som p?virker effekten av barnefattigdom. Ett av disse er barnehagen.
Stadig flere har begynt ? snakke om hydrogen som en viktig klimal?sning. Om bl?tt, gr?tt og gr?nt hydrogen, om brenselceller. Og om hydrogensamfunnet. Men hva er hydrogen, og kan det virkelig redde oss fra klimakrisen?
