Med utgangspunkt i sin flere ti?r lange karriere som solist, reflekterer Mutter over kj?nnsdynamikk innen klassisk musikk, viktigheten av ? ha mentorer, fysisk og mental utholdenhet, og sin personlige filosofi for livskvalitet.
Universitetet i Oslo og Sara D’Amario takker Anne-Sophie Mutter for hennes tid, gener?sitet og ?rlige refleksjoner i dette intervjuet.
Sara D'Amario: Hva kreves for ? opprettholde mental og fysisk utholdenhet som solist?
Anne-Sophie Mutter: Mental innstilling er alt. Jeg har alltid funnet styrke i stoisk filosofi – den hjelper meg i ? st? st?tt og ikke bli p?virket av ytre synspunkter, av kritikk. Som ung musiker trenger du ? bygge en sterk f?lelse av egenverdi og omgi deg med mennesker du stoler p?. Jeg var heldig som hadde mentorer som Karajan og mine fiolinl?rere. De l?rte meg at musikk er en livslang s?ken, og ikke en jakt etter s?kalt perfeksjon.
Fysisk sett er det ? spille fiolin veldig unaturlig. Du vrir nakken og ryggraden p? m?ter som ikke er b?rekraftig. Jeg har alltid drevet med yoga og elsket ? g? i fjellet, men jeg angrer p? at jeg ikke startet med styrketrening tidligere. Jeg begynte f?rst i midten av 50-?rene, som er sent. Hvis jeg kunne gitt unge kvinner et r?d ville jeg sagt: begynn i 20-?rene. Muskelmassen avtar med alderen, og hormonelle endringer gj?r det vanskeligere ? holde seg i form.
Det ? v?re i god fysisk form handler ikke bare om alder – det handler ogs? om ? forebygge. Jeg husker ? ha fullf?rt lange konserter og fortsatt ha energi til ? spille fem ekstranumre. Det er den typen utholdenhet du ?nsker, og den kommer av ? v?re fysisk sterk.
D'Amario: Hvor viktig har det ? ha mentorer v?rt i ? forme din kunstneriske reise?
Mutter: Mentorer har formet livet mitt. Mine l?rere og Karajan l?rte meg ikke bare teknikk – de l?rte meg hvordan jeg skulle tenke p? musikk. De hjalp meg til ? forst? at hver fremf?ring bare er én tolkning, ett fors?k p? ? avdekke én fasett av et komplekst verk. I konkurranser bel?nnes ofte glatthet og forutsigbarhet, men ekte kunstnerisk uttrykk kommer fra ? v?re nysgjerrig og s?rbar. Du m? v?re komfortabel med ? kjenne p? usikkerhet.
Jeg tenker ofte p? Roger Federers tale, hvor han sa at han hadde tusenvis av feilslag og bare noen f? hundre vinnere. Det er livet. Du m? tilgi deg selv og fortsette ? pr?ve. N?r jeg st?r p? scenen, er det som ? ha to stemmer i hodet – den ene ber?mmer meg, den andre kritiserer. Utfordringen er ? finne balansen og v?re ?pen.
D'Amario: Hva slags sosialt press har du m?tt som kvinnelig ut?vende musiker?
Mutter: N?r jeg fikk barn ble jeg sjokkert over ford?mmelsen jeg m?tte. Kvinner kunne komme backstage og sp?rre: ?Hvor er barna dine n??? med en antydning om at jeg fors?mte dem. Slike kommentarer, spesielt fra andre kvinner, var dypt s?rende.
Vi m? utforske hvorfor kvinner ikke alltid st?tter hverandre, og hvorfor samfunnet gj?r det s? vanskelig ? kombinere morsrollen med en karriere. Barnepass er dyrt, og mange kvinner er tvunget til ? velge mellom familie og det ? ha et yrke. Det er en samfunnsutfordring, og ikke bare et vitenskapelig problem. Lik l?nn, fleksible st?tteordninger, og endringer i kulturen er n?dvendige.
D'Amario: Hvordan har du opplevd kj?nnsdynamikken innen klassisk musikk, og s?rlig i orkestre?
Mutter: Jeg har aldri spilt i orkester selv, s? jeg kan ikke snakke fra direkte erfaring. Mitt musikalske liv har alltid v?rt som solist, noe som betyr at jeg kommer inn, fremf?rer, og drar – jeg er ikke en del av gruppedynamikken som orkestermusikere m?ter. Men jeg husker hvor sjelden det var ? se kvinner i orkestre da jeg begynte ? opptre internasjonalt som 13-?ring. Wienfilharmonien og Berlin-filharmonien motsatte seg kvinners deltakelse i flere ti?r.
Et sterkt minne er skandalen p? slutten av 1970-tallet da Karajan tok med Sabine Meyer, en briljant klarinettist, inn i Berlin-filharmonien. Motstanden var intens—anti-feministiske holdninger kom til overflaten, og det var klart at kvinners tilstedev?relse fortsatt var et kontroversielt tema. Ting har endret seg siden da, men jeg ser fortsatt sjelden kvinnelige konsertmestere eller dirigenter. Det er noe vi m? snakke mer om.
D'Amario: Hva slags st?tte mener du musikere trenger for ? blomstre i dag?
Mutter: Musikere mangler ofte den st?tten de trenger for ? ha god mental helse. Idrettsut?vere har trenere og trygge arenaer – s? hvorfor har ikke vi? I min stiftelse tilbyr vi noe veiledning, men jeg har som m?l ? etablere et ekte trygt rom der unge musikere kan snakke om frykten sin. Mange er motvillige til ? stille sp?rsm?l eller vise s?rbarhet. Det m? endres.
Jeg har l?rt mye av den yngre generasjonen. De er mer mottagelige for terapi og samtaler om mental helse enn vi noen gang har v?rt. Mine barns generasjon betrakter mental helse som en normal del av livet, og jeg beundrer dem for det. Personlig har jeg l?rt sv?rt mye av dem – om traumer, probleml?sning, og emosjonell utholdenhet. Vi er i en bedre situasjon enn for 30 ?r siden, men det er fortsatt en lang vei ? g?.
D'Amario: Hva bekymrer deg mest om arbeidsforholdene til orkestermusikere?
Mutter: Jeg vet om kolleger som spiller seks dager i uken, noen ganger to operaforestillinger p? s?ndager, og som underviser p? fridagen sin, i ?r etter ?r. Det er ikke b?rekraftig. Det blir ingen tid igjen til restitusjon eller forebygging. Vi m? unders?ke disse arbeidsforholdene og v?re forkjempere for endring.
Noen orkestre fors?ker. Sydney Symphony hadde en gang med en yogainstrukt?r p? turné. Det er fantastisk. Vanligvis f?r du bare en lege som skriver ut smertestillende. Vi trenger fysioterapeuter, veiledere for mental helse, og trivselsprogrammer integrert i yrket.
D'Amario: Hva gir deg h?p for fremtiden til klassisk musikk?
Mutter: Jeg er optimistisk. Klassisk musikk utvikler seg – den blir mer inkluderende og mer koblet p? de f?lelsesmessige og samfunnsmessige realitetene i v?r tid. Jeg ser flere kvinner, flere musikere med ulik etnisk bakgrunn, og en ?kende forst?else for at musikk handler om fellesskap.
N?r jeg ser studentene mine, er jeg overbevist om at denne verdenen ikke er tapt. De er lidenskapelige, nysgjerrige, og ?pne. Musikk er det eneste stedet hvor kulturell bakgrunn, religion, og kj?nn ikke burde bety noe. Det som betyr noe, er den delte opplevelsen. Det er essensen i mitt liv – ? dele musikk og ? st?tte andre i ? finne glede og styrke i den.
D'Amario: Hvis du skulle beskrive din personlige oppskrift p? livskvalitet, hva ville det v?re?
Mutter: Jeg elsket det da du spurte om en ?hemmelig oppskrift? – det h?res ut som en parfyme eller en kakeoppskrift! Men selvf?lgelig finnes det ingen formel. Om noe, s? er det en livslang prosess med l?ring, justering, og det ? forbli koblet til det som virkelig betyr noe.
For meg begynner det med en dyp kj?rlighet til musikken. Musikk har alltid v?rt mer enn et yrke – det er et kall, en m?te ? v?re i verden p?. Jeg tror p? musikkens evne til ? knytte folk sammen, til ? overskride grenser, og til ? samle oss p? m?ter som ord ikke kan. Jeg har sett det skje p? scenen, i ?vingsrom, og p? de mest uventede steder.
Jeg tror ogs? p? viktigheten av ? v?re fysisk og mentalt sterk. Bygg det fysiske grunnlaget som vil b?re deg gjennom kravene som stilles i en lang karriere. Like viktig er emosjonell utholdenhet.
Det finnes ikke perfeksjon i musikk, og det er vakkert. Du m? v?re nysgjerrig, s?rbar, og ?pen for vekst. Og til slutt tror jeg p? mennesker. Jeg elsker mennesker. Jeg elsker ? se den neste generasjonen musikere vokse frem med sin lidenskap og sine m?l.
S? hvis jeg m?tte oppsummere det, ville min ?oppskrift? v?re dette: elsk det du gj?r, ta vare p? kroppen din, plei sinnet ditt, og aldri slutt ? undre deg. Og fremfor alt, forbli koblet til musikken, til andre, og til deg selv.