HIS2203MV – Veien til industrisamfunnet 1840–1905

Kort om emnet

Hvordan ble Norge et industriland, og hvordan endret industrialiseringen det norske samfunnet? I dette emnet studerer vi fremveksten av det norske industrisamfunnet fra midten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Norge var fortsatt et samfunn dominert av jordbruk og fiske gjennom store deler av 1800-tallet. Industrien var liten, kapitalen var begrenset. Likevel vokste det fra midten av ?rhundret fram nye industrin?ringer, blant annet innen treindustri, tekstilindustri, mekanisk industri og produksjon av forbruksvarer. Samtidig f?rte teknologiske endringer i landbruket til at f?rre hender produserte mer mat. Dette knyttet b?nder tettere til markeds?konomien og bidro til urbanisering.

Industrialiseringen og urbaniseringen f?rte til store endringer i det norske samfunnet. Et tydeligere klassesamfunn tok form. Nye sosiale grupper som industriarbeidere, funksjon?rer og industriledere fikk en tydeligere plass i samfunnet. Samtidig oppsto politiske konflikter om arbeid, l?nn og rettigheter, og en arbeiderbevegelse vokste fram.

Emnet unders?ker hvilke ?konomiske, teknologiske og politiske forhold som la grunnlaget for norsk industrivekst. Oppmerksomheten rettes mot hvordan nye teknologier, ?kt tilgang p? kapital og fremveksten av nye industrin?ringer bidro til ? endre produksjon og arbeid. Samtidig diskuteres hvordan industrialiseringen formet det framvoksende industrisamfunnet og hvilke sosiale konsekvenser denne utviklingen fikk.

Kristiania fungerer som?et sentralt case?i emnet. Gjennom utviklingen av hovedstaden unders?kes hvordan industrialiseringen bidro til fremveksten av et moderne bysamfunn, p? godt og vondt. Industrialiseringen skapte nye arbeidsplasser og nye arbeidsformer, og b?de menn og kvinner fikk arbeid i fabrikker, verksteder og ulike serviceyrker. Samtidig ?pnet kvinners n?ringsfrihet nye muligheter i arbeidslivet. Arbeidsforhold, l?nnsniv? og levek?r er derfor et sentralt tema i emnet.

Samtidig hadde industrisamfunnet flere skyggesider. Mange industriarbeidere levde under vanskelige arbeids- og leveforhold, og b?de kvinner og barn arbeidet i fabrikkene. Barnearbeid var utbredt i flere industrin?ringer og ble etter hvert gjenstand for politisk debatt og regulering. Prostitusjon ble oppfattet som et stort sosialt problem, og prostituerte ble regulert og kontrollert av offentlige myndigheter. Debatten om prostituerte og deres vilk?r engasjerte ogs? samtidens kunstnere og forfattere, som Bj?rnstjerne Bj?rnson og maleren Christian Krohg.

M?let med emnet er ? gi innsikt i hvordan Norge gikk fra ? v?re et samfunn dominert av tradisjonelle n?ringer til ? bli et framvoksende industrisamfunn, og hvordan industrialiseringen endret ?konomi, arbeid, bosetting og samfunnsforhold i perioden?1840-1905.?

Hva l?rer du?

Etter ? ha fullf?rt emnet skal du kunne:

  • forklare hvilke forhold som bidro til industrialiseringen i Norge p? 1800-tallet
  • analysere hvordan industrialiseringen endret arbeid, produksjon og n?ringsliv
  • gj?re rede for hvordan urbanisering og byvekst, s?rlig i Kristiania, hang sammen med framveksten av industrisamfunnet
  • forklare hvordan industrialiseringen endret sosiale forhold i Norge p? 1800-tallet
  • analysere arbeidsforhold, levek?r og kj?nnsroller i det framvoksende industrisamfunnet
  • gj?re rede for sentrale sosiale konflikter og skyggesider ved industrisamfunnet
  • lese kritisk, bruke og tolke historiske kilder
  • fremstille historiske problemstillinger skriftlig p? en presis og forst?elig m?te
  • bruke spr?kmodeller (KI) kritisk som st?tte i arbeid med historiske problemstillinger

Opptak til emnet

For ? ta emnet kreves det?generell studiekompetanse (GSK).?

Du s?ker opptak i?EVUWeb. S?knadsfrist er 18.08.2026

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte s?kere enn det er plasser, vil de som s?ker f?rst blir prioritert f?rst.

Studieavgift:?

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/E?S og Sveits m? betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak.?Les om studieavgift og unntak.

Vi anbefaler at studenter har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelige/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen best?r av undervisningsressurser og digitale komponenter i Canvas.

Obligatorisk aktivitet best?r av innleveringer i Canvas. For ? kvalifisere til eksamen m? all obligatorisk aktivitet v?re best?tt.

Eksamen

Emnet vurderes med en flervalgspr?ve (multiple choice).?

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk eller dansk.?

Karakterskala

Emnet vurderes til best?tt/ikke best?tt.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 21. apr. 2026 08:28:35

Fakta om emnet

Niv?
Bachelor
Studiepoeng
2.5
Undervisning
V?r og h?st
Eksamen
H?st
Undervisningsspr?k
Norsk