V2018 - Side 2

I dette blogginnlegget tenkte jeg ? se p? PlayPump fra et ergonomisk perspektiv. Mitt f?rste instinkt er nemlig at den ikke har en spesielt ergonomisk utf?relse. S? kan man sp?rre seg; burde designerne ta hensyn til ergonomi n?r de utformer gjenstander som skal brukes i et bistandsprosjekt? Er det ikke i et slikt tilfelle viktigere at produktet er billig ? produsere, vedlikeholde og enkel i bruk?

Things gain and lose value (value accretion and value depletion) through their existence. These processes span the entire lifecycle of the product including the stages of ~distribution (transportation and advertising)

For ? f? en st?rre forst?else av et produkt, kan det v?re lurt ? legge det under lupen og ta en n?rmere titt. Er det Chanel-jakken man ser n?rmere p? vil en snarest stusse over valget av stoff. Stoffet som er brukt i den originale Chanel-jakken er nemlig tweed. Tweed er et grovt ullstoff som har r?ttene sine fra Skottland. Hvorfor skulle en fransk designer av alle slags valgmuligheter peke ut og h?ndplukke et skotsk ullstoff ? jobbe med? 

Sist gang skrev jeg om historien til flosshatten og om dens opphav, nemlig Capotain-hatten. Mens jeg leste og skrev om denne historien var det en liten ting jeg bemerket meg gjennom historien, og er det jeg velger ? skrive om denne gangen.

Som mennesker formidler vi i h?y grad identitet gjennom objekter. Kl?rne vi g?r med, m?blene vi innreder med, hvilken mobiltelefon vi velger, og s? videre. Men objektene vi velger bort har ogs? stor betydning.

Post-it lappen har mange bruksomr?der, og gjennom bruk blir den en del av mange prosesser. Post-it lappen er alts? en bruksgjenstand i mange ulike sammenhenger; privat, p? arbeid og i det offentlige rom. Gjennom disse sammenhengene er Post-it lappen med i et nettverk mellom oss mennesker, eller et nettverk av ideer og planer vi individuelt har. Ogs? gjennom prosessene Post-it lappen medvirker i, blir meningen som en notatlapp b?de bekreftet og utfordre. 

I semesteroppgaven min skal jeg ta for meg den valgte tingen, Fj?llr?ven sekken K?nken, som en stedsspesifikk trend ved Universitet i Oslo. Jeg har gitt sekken kallenavnet ¡±Blindernsekken¡±, og n?r jeg bruker sekken p? Blindern ser jeg p? den som et symbol p? tilh?righet, image og reputasjon tilknyttet universitetet. Jeg vil at andre skal legge merke til sekken og tenke at jeg er en student ved Blindern n?r de ser p? meg. Hvis vi derimot ser for oss sekken utenfor konteksten av universitetets vegger, forandrer betydningen seg og blir kanskje noe helt annen enn den typiske Blindern uniformen? I dagens blogginnlegg vil jeg se n?rmere p? tingens betydning tilknyttet et stedsspesifikt sted og tingens betydning i seg selv.

G?r man p? en kaffebar i Roma vil man se at italienerne tar kaffen st?ende, og de dveler ikke ved en kopp i timevis. Nei, den g?r ned i l?pet av noen minutter ¨C og nesten uten unntak snakker vi om en espresso, eller un caff¨¨, som det heter. En italiener sier bare ?un caff¨¨, per favore?, og f?r en espresso. En turist blir kanskje spurt om hva slags kaffe, og vil f? himlende ?yne til svar om man ber om kaffen i en to-go kopp.

I 1997 lanserte Porsche en ny 911. Denne bilen skapte uro i Porsche milj?et. Hardcore Porsche entusiaster kalte dette for en skandale, ikke bare hadde de g?tt bort i fra de klassiske runde lyktene som alle de tidligere modellene hadde, men de hadde tuklet med motoren, ?delagt et mesterverk. 

Tripp-Trapp-stolen, designet av Peter Opsvik og podusert av Stokke siden 1972, har et karakteristisk design man absolutt kan kalle funksjonalistisk. Her virker formen til barnestolen som et f?lge av funksjonen, med to justerbare plater som kan plasseres p? en diagonal akse for tilpasse barnets st?rrelse og vekst. Kanskje det er det tidl?se, eller "trendfrie" preget som gj?r at stolen er like popul?r idag, da stolens form taler like godt til forbrukeren, snart et halv ?rhundre senere. Dette uttrykket, strippet for all overfl?dig estetikk til fordel for funksjon, kan i forlengelse kalles minimalistisk. 

Tripp-Trapp stolen er et prakteksempel p? det vi synes er et flott samspill mellom form og funksjon, men bygger et tilsynelatende funksjonalistisk uttrykk alltid opp under funksjonen? G?r ikke fokuset p? funksjonalitet via et visst formspr?k det og, gjerne tilpasset forbrukergruppen det er rettet mot? 

De siste ?rene har trendbildet innen boligdekorasjon v?rt preget av gr?nne planter. Jo gr?nnere, jo bedre, jo st?rre, jo bedre. Vinduskarmer, hyller og hj?rner skal helst fylles opp av ulike planter i ulike st?rrelser, gjerne akkompagnert med stiklinger og avleggere i en stor liten urban jungle, som ellers er omringet av kl?ktige designm?bler fra nordiske designere og produsenter. Dekket?yet er naturligvis laget av en lokal keramiker i naturlige materialer og eksperimentell glasur, mens det vintage gulvteppet har nomadisk opprinnelse, og er anskaffet p? et marked i Marokko. Den ikoniske Monstera Deliciosa er en selvf?lge i miksen. Det er f?, men n?ye utvalgte ting.

Det finnes mange referanser til ¨C og representasjoner av ¨C nattog og sovekup¨¦er i litteratur og film. Noen fremhever det eksklusive, som i Agatha Christies ?Mord p? orientekspressen?, det eksotiske, som i Wes Andersons ?Darjeeling limited?, eller det n?kterne og begrensende, som i Agnar Mykles ?Lasso rundt fru Luna.?

Denne flasken har blitt brukt til utrolig mye mer enn bare ? oppbevare Cola. Hvis det er en flaske i verden som har f?tt mye oppmerksomhet m? det v?re denne og jeg vil si at dens form har blitt ikonisk. Det hele startet med en liten glassflaske som i dag har blitt til utallige varianter b?de i form av plast, glass og metall.  

For ? f? et bedre innblikk i suksessen til Chanel-jakken tar jeg dere med p? ?a trip down memory lane?. F?rtitallets store trend med silhuetten hvor kvinnen skulle ha en bitteliten midje og sv?rt puffete skj?rt var en s? stor suksess at den fortsatte innover femtitallet. F?rste halvdelen av femtitallet fortsatte dermed ? v?re en tidsperiode hvor kvinners mote ikke skulle v?re noe annet enn ekstravagant. Dette resulterte i at det ikke ble stort med plass for designere som Chanel ? bre ut vingene sine. 

Nesten en refleksjon over tversoversl?yfens moralske overlegenhet over slipset. 

Den siste uka har jeg tenkt mye p? hva jeg skulle velge ? skrive om denne uka og hvordan jeg kunne finne mer informasjon. Hattemuseum har vi ikke, hatteb?ker er det lite av og bruke 1000kr p? en hatt jeg mest sannsynligvis aldri kommer til ? f? brukt ble heller ikke aktuelt. Hadde noen fortalt fortidlige meg at jeg skulle ligge p? senga en kveld og tenke p? flosshatter hadde jeg sikkert trodd de var gale. Jeg begynte ? sammenlikne den med andre hatter, hva gj?r en flosshatt til en flosshatt? Hvorfor ble den laget slik? Med disse tankene fremdeles i minne, skriver jeg n? mitt andre blogginnlegg.

Hvorfor var PlayPump egentlig ikke en suksess? Alt l? jo til rette for at vannpumpen b?de skulle gi barna i landsbyen den ble plassert i et nytt lekestativ, og samtidig skaffe vann til beboerne.

I l?pet av den siste uken har jeg m?ttet g? noen runder med meg selv om valget av ting til semesteroppgaven. Det f?rste blogginnlegget var en introduksjon til den originalt valgte tingen, The Fisherman Beanie. Jeg introduserte ogs? ?nsket om ? jobbe med trend i semesteroppgaven. Som et eksempel p? et produkt og trend jeg i utgangspunktet ikke likte, men senere valgte ? b?re p? ryggen selv, tok jeg frem Fj?llr?ven sekken K?nken. Jeg fremla sekken som den typiske ¡±Blindernsekken¡±, som studenter ved Universitetet i Oslo har holdt trygt til sin rygg i de siste ?rene.

Alltid i oppgaver i kunst- og designhistorie er en del av oppgaven ? lage en formal analyse, der man beskriver formuttrykkene til kunstverket eller designobjektet oppgaven handler om. Man tar for seg linjer, teksturer, former, farger, osv. N?r det gjelder Post-it lappen/blokken tenkte jeg f?rst det ikke var mye ? si, for er den mer enn et firkantet, gr?nt ark? Eller som det st?r bak p? pakken en "selvklebende avtakbar notatblokk"? I dette blogginnlegge skal jeg derfor pr?ve, som en liten test for meg selv, ? skrive alt jeg ser og kommer p? rundt designet til Post-it lappen. For kanskje ligger noe av svaret p? hvorfor Post-it lappen har blitt en suksess ogs? her?

The design is relatively simple but easy to recognize with its outer surface of steel, fully in line with the Scandinavian design style.

I 2014 feiret den danske keramikkvirksomheten K?hler sitt 175-?rs jubileum ved ? lansere en jubileumsvase i et begrenset antall. Vasen var av modellen Omaggio, en popul?r modell fra K?hler, i hvitt porselen med messingstriper. Mange dansker stod flere timer i k?, noen overnattet utenfor forhandlerne, og flere tusen satt klare foran pc¡¯en for ? sikre seg et eksemplar.

Engangskoppens historie er historien om et samfunn i endring. Den er et sammensurium av l?sningsorientert helsepolitikk, overgangen fra gjenbruk til masseproduksjon, og urban kulturutvikling. 

Det finnes en egen plass i hjertet mitt for NSBs sovekup¨¦er. Fra det f?rste m?tet mitt med konseptet som ti?ring har det knappe og funksjonelle mini-universet gitt meg forventings-puls og reisefeber. Jeg er gammel nok til ? ha opplevd NSBs nattog til K?benhavn med avgang kl. elleve om kvelden og ankomst i kongens by kl. ni morgenen etter; en slags magisk portal ut til Europa.

Et halvt ?rhundre etter det som av mange regnes som norsk designs gullalder, 50- og 60-tallet, blir norske m?belklassikere relansert av nye m?belprodusenter. I 2001 stiftes Fjordfiesta, med form?l om ? videref?re, utvikle og formidle norsk designarv. Sist i 2017, i regi av et °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö med Utopia Retro Modern og Rastad & Relling, relanseres klassikeren Bambi mod. 57 (bilde).

Fjor?ret ser ogs? stiftelsen av Eikund, som ved ? kj?pe opp rettighetene til m?bler som bl.a Fredrik Kayers Krysset, fors?ker ? sette enda mer oppmerksomhet p? de norske m?belskattene. I et relativt ferskt intervju i Bo Bedre med mennene bak Eikund, stilles sp?rsm?let: "Hvorfor var det s? mange danske m?belklassikere tilgjengelig p? markedet, men nesten ingen norske?"