EST2000 – Moderne estetisk teori

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Emnet er et fordypningsstudium i moderne estetisk teori, (perioden fra 1900) som tar utgangspunkt i et tverrestetisk tema. Det tar opp sentrale problemstillinger felles for kunstartene og belyser dem fra ulike teoretiske innfallsvinkler og i tilknytning til ulike estetiske objekter. Emnets overordnede tema vil kunne variere fra semester til semester.

Pensum best?r av ca. 500 sider teori (prim?rt originaltekster). I tillegg kommer et utvalg eksempler fra kunstartene som brukes til ? dr?fte problemstillingene. Oversikt over pensum finnes p? emnesiden for hvert semester.

Tema for v?ren 2026 er?Kunst, rytme, tenkning:

P? dette seminaret skal vi unders?ke betydningen av rytme i ulike kunstarter: musikk, litteratur, film, billedkunst og nye medier. Vi skal ta utgangspunkt i enkelte filosofiske tiln?rminger til rytme fra det 20. ?rhundre, blant annet Gaston Bachelards begrep ?rytmeanalyse? og Henri Lefebvres videreutvikling av dette begrepet i hans bok Rhythmanalysis: Space, Time and Everyday Life (?léments de rythmanalyse, 1992). Grunntanken i rytmeanalysen er at rytme alltid er en vesentlig forutsetning for liv, struktur og betydning. Rytmen gj?r seg gjeldende i kroppen, i naturen, det sosiale livet og i kunsten. Der det er rytme, er det ogs? alltid flere rytmer som p?virker og betinger hverandre. Hvordan? Og med hvilke konsekvenser? Hvordan kan vi best beskrive disse rytmene?

De ulike kunstartene eksperimenterer med forskjellige rytmer og med hvordan disse p?virker v?r persepsjon, kognisjon og handlingsmuligheter. Roland Barthes fremhever at sp?rsm?let om rytme er et sp?rsm?l om makt. Rytmeanalyse er tett forbundet med rytmekritikk og begrenser seg ikke til studier av kunstneriske og sosiale former. Rytmekritikken stiller sp?rsm?l ved organiseringen av dagliglivet og ved infrastrukturelle praksiser. Hvordan samspiller digitale rytmer med biologiske, sosiale og naturlige rytmer? Hvordan kan vi p?virke den makten som ulike rytmer ut?ver p? mennesker og milj?er? Hvilke rytmer er produktive og hvilke er repressive?

Med dette utgangspunktet skal vi utforske filosofiske, litter?re og kunstteoretiske tekster av blant andre Gilles Deleuze og Félix Guattari, (fra Tusind Plateauer / Mille plateaux), Roland Barthes (How to Live Together / Comment vivre ensemble) , Erin Manning (The Minor Gesture), Jonathan Crary (24/7:?Late Capitalism and the Ends of Sleep) og Jessica Wiskus (The Rhythm of Thought: Art, Literature, and Music after Merleau-Ponty). ?

Det vil ogs? bli utarbeidet et utvalg skj?nnlitter?re tekster som delvis handler om rytme p? et tematisk niv?, og delvis illustrerer ulike m?ter ? iverksette rytme p?. Noen aktuelle navn her er Walt Whitman, Stéphane Mallarmé, Hanne ?rstavik, Virginie Despentes og Jon Fosse. Deltakerene p? seminaret vil bli oppfordret til ? introdusere relevante kunsteksempler til diskusjon.

Hva l?rer du?

N?r du har fullf?rt dette emnet har du ...

  • innsikt i en tverrestetisk problemstilling innen moderne estetisk teori
  • kunnskap om ulike teoretiske posisjoner
  • evne til teoretisk refleksjon med utgangspunkt i ulike kunstformer
  • forst?else av estetikken generelt
  • evne til ? presentere og diskutere moderne estetisk teori

Opptak til emnet

Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.

Emnet anbefales tatt f?rst i andre studie?r. For studenter p? bachelorniv? i studieretning Estetikk, kunst og samfunn, anbefales f?lgende forkunnskaper: EST1000 – Introduksjon til estetikk, KUN2000 – Estetikkens historie og minst 10 studiepoeng i et estetisk fag (et litteraturfag, kunsthistorie, medievitenskap, musikkvitenskap, eller teatervitenskap). For studenter p? bachelorniv? i studieretning Allmenn litteraturvitenskap anbefales det at emnet LIT2000 – Litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemer er avlagt p? forh?nd. Studenter som ?nsker ? s?ke emnet med utgangspunkt i fag fra gammel studieordning, kan kontakte studiekonsulenten.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen best?r av seminarundervisning. Det er 10 seminarer p? 2 timer og et heldagsseminar p? 6 timer i slutten av semesteret. Det blir lagt inn lese- og skriveuker (se undervisningsplanen i Canvas).

Obligatorisk aktivitet:

? Du skal holde et muntlig innlegg i seminarundervisningen og levere en skriftlig kvalifiseringsoppgave p? 3-5 s. (à 2300 tegn uten mellomrom). Det gis individuell respons p? oppgaven. Les her om regler for gyldig forfall og hvordan du s?ker om utsettelse. Informasjon om retningslinjer for obligatoriske aktiviteter.

? Det er krav om oppm?te til 60 % av undervisningen. I dette emnet m? du m?te opp 7 av 11 ganger. Kravet er absolutt.

Frav?rsgrensen skal dekke normalt sykdomsfrav?r og liknende. Du f?r derfor ikke gyldig forfall til undervisning p? grunnlag av legeattest, selv om frav?ret skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.

I s?rlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du s?ke om tilrettelegging.

Godkjent aktivitet er kun gyldig innev?rende semester.

Eksamen

Obligatorisk aktivitet (se over) m? v?re godkjent f?r eksamen.

Eksamensform p? emnet er en muntlig eksamen. Eksamen best?r av en 20-30 minutters samtale om to-tre pensumtekster. Den gjennomf?res av fagl?rer og vurderes av fagl?rer og oppnevnt sensor.

Hjelpemidler til eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Eksamensspr?k

I tillegg til skandinaviske spr?k og engelsk kan eksamen ogs? avlegges p? et av de store europeiske spr?kene etter forh?ndss?knad til instituttet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 8. nov. 2025 10:54:34

Fakta om emnet

Niv?
Bachelor
Studiepoeng
10
Undervisning
V?r
Eksamen
V?r
Undervisningsspr?k
Norsk