LIT4310A – Litteraturteoretisk studium II
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet er et fordypningsstudium i litteraturteori der du studerer én eller flere litteraturteoretiske tradisjoner eller problemstillinger. Temaene varierer fra semester til semester.
Pensum best?r av 500-700 sider teori. I tillegg kommer eventuelt et utvalg litter?re tekster, i omfang tilsvarende ett verk.
Emnet finnes ogs? i en tyve-poengsversjon med kode LIT4310B – Litteraturteoretisk studium II. Tyve-poengsversjonen har et st?rre pensum og krav om en lengre semesteroppgave.
Tema for v?ren 2026 er tysk medieteori:
Med utgangspunkt i den tyske litteraturviteren og mediehistorikeren Friedrich Kittler (1943-2011), samt blant andre Bernhard Siegert, Wolfgang Ernst, Cornelia Vissmann og Geoffrey Winthrop-Young, vil dette emnet n?rme seg litteraturen som et medie-teknologisk og ?materielt? fundert medium: Snarere enn en universell og tidl?s forst?else av litteratur understreker tysk medieteori litteraturens historiske og medieteknologiske situerthet, som preger dens form og innhold.?
Tysk medieteori har i nyere tid blitt omtalt som ? h?re til en s?kalt ?posthermeneutisk vending?: Istedenfor en hermeneutisk tiln?rming, som legger vekt p? ?betydning? eller semantisk ?forst?else?, rettes s?kelyset mot de underliggende materielle, medieteknologiske og (infra)strukturelle forutsetningene som muliggj?r ?betydning? og ?forst?else? som s?dan.
Overordnet skal vi se hvordan litteratur og skriftmediet, etter ? ha hatt tiln?rmet ?monopolstilling? n?r det gjaldt representasjons- og opptegnelsesfunksjoner omkring ?r 1800, begynner ? reagere p? og differensiere seg fra medieteknologiske utviklinger som oppfinnelsen av fotografimediet, grammofonen, filmen og utbredelsen av kommunikasjonsmedier som den elektriske telegrafen og telefonen utover 1800- og 1900-tallet. Vi skal avslutningsvis dvele kort p? hvordan disse utviklingene kulminerer i oppfinnelsen av datamaskinen, som ytterligere kompliserer litteraturens vilk?r. Det blir tydelig at medieteknologier - om det n? dreier seg om skrift-, fotografi- eller kommunikasjonsmedier - alltid er ?kroppsteknikker? (K?rpertechniken), som kobler sammen ?yne, ?rer og sentralnervesystemet p? angitte m?ter, ?f?r? de formidler et gitt ?innhold? eller ?informasjon?.
Ved siden av fordypningen i sentrale teoretiske tekster i tysk medieteori vil emnet ogs? gi et kort overblikk over dets teoretiske innflytelser, deriblant Michel Foucaults teori om diskursive-formasjoner, Jacques Lacans strukturelle psykoanalyse, samt noen nedslag i kybernetisk teori.
I tillegg til de teoretiske tekstene best?r emnets pensum av flere skj?nnlitter?re tekster som illustrerer den tyske medieteoriens metodologiske fruktbarhet: Her ligger fokuset p? tekster fra ?omkring 1800? (Goethe, Kleist, Jena-romantikerne m.fl.) og fra ?omkring 1900? (Kafka, Rilke, m.fl.), i tillegg til noen eksempler fra nyere litteratur.
M?let for emnet er ? gi en oversikt over tysk medieteori, dens teoretiske innflytelser og metodologiske tiln?rminger. Denne fordypningen skal sette studentene i stand til b?de ? analysere historisk litteratur i lys av dens samtids medieteknologiske status quo, og dr?fte litteraturens rolle i dagens stadig mer teknologiske og digitale multimediale ??kosystem?.
Hva l?rer du?
N?r du har fullf?rt emnet, har du:
- innsikt i sentrale teoretiske perspektiver og begreper
- utviklet evnen til ? diskutere b?de teoretiske problemstillinger i og for seg og deres implikasjoner for praktisk litter?r analyse.
Opptak til emnet
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer.
Opptak til masterprogrammet i allmenn litteraturvitenskap.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med LIT4310B – Litteraturteoretisk studium II.
Undervisning
Seminarundervisning: to timer i uken i ti uker. I tillegg kommer lese-/skriveuker fordelt gjennom semesteret. Undervisningen gis samlet for ti- eller tyvepoengsversjonen av emnet. Det forutsettes at studentene deltar aktivt.
Obligatorisk aktivitet:
- I l?pet av seminaret skal du presentere et utkast til semesteroppgaven muntlig. Utkastet kommenteres av fagl?rer. Les her om regler for gyldig forfall og hvordan du s?ker om utsettelse. Informasjon om retningslinjer for obligatoriske aktiviteter.
- Det er krav om oppm?te til 60 % av undervisningen. I dette emnet m? du m?te til 6 av 10 seminarer. Kravet er absolutt.
Frav?rsgrensen skal dekke normalt sykdomsfrav?r og liknende. Du f?r derfor ikke gyldig forfall til undervisning p? grunnlag av legeattest, selv om frav?ret skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.
I s?rlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du s?ke om tilrettelegging.
Godkjent aktivitet er kun gyldig innev?rende semester.
Eksamen
Obligatorisk aktivitet (se over) m? v?re godkjent f?r fremstilling til eksamen.
Eksamensformen er en semesteroppgave p? 9 sider (à 2300 tegn uten mellomrom). Avvik i omfang p? mer enn +/- 10 prosent kan f?re til trekk i karakteren. Tema for oppgaven bestemmes av studenten i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med fagl?rer. Besvarelsen m? inneholde kildehenvisninger og bibliografi.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Karakterer publiseres i Studentweb senest tre uker etter eksamens-/innleveringsdato.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Hvordan bruke KI som student
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.