Python versjoner

Kort om Python-versjoner og m?ter ? bruke Python

I mange ?r fantes det to hovedversjoner av Python, som begge var i aktiv bruk; Python2 og Python 3. I 2025 dominerer Python 3 fullstendig, og det er denne versjonen alle bruker, men det er fortsatt mulig ??komme over eksempelkode p??nett som er skrevet i Python 2. Det kan derfor v?re nyttig ? vite om de viktigste forskjellene mellom Python 2 og Python 3. I tillegg til disse versjonen finnes det en del ulike m?ter ? bruke Python p?, som kan v?re litt forvirrende i starten. Her gir vi en veldig kort oversikt over de ulike versjonene og m?tene vi bruker Python p? i IN1900.

Ulike m?ter ? bruke Python

Det finnes mange ulike m?ter ? bruke Python p?, som kanskje kan virke forvirrende i starten. Her er en kort forklaring av de viktigste.

• Standard/klassisk programmering med editor og terminalvindu. Dette er den m?ten vi prim?rt skal bruke Python i IN1900. Vi skriver programmer i en editor, og hvert program er en eller flere tekstfiler med lovlig Python-kode. Deretter kj?rer vi programmet fra et terminalvindu, som beskrevet i veiledingene om installasjon og bruk av Python.
• Standard/klassisk programmering med IDE. Dette er i prinsippet samme metode som over, men editoren og terminalvinduet er satt sammen i et komplett verkt?y som kalles en IDE (integrated development environment). Spyder og PyCharm er eksempler p??popul?re IDEer. Man skriver koden i ett vindu og kj?rer den fra et annet, og har i tillegg en del verkt?y og menyer tilgjengelig for feils?king, hjelp med kodestil og annet. Se veiledningene om installasjon og bruk av Python for mer info.
• Python som interaktivt verkt?y. Hvis du ?pner et terminalvindu og skriver python f?r du et s?kalt interaktivt Python-shell. Et annet alternativ er iPython, som er et noe utvidet Python-shell. I Python-shellet kan du skrive inn linjer med Python-kode og kj?re hver linje interaktivt. Dette kan v?re veldig nyttig for ? gj?re enkle utregninger og for ? sjekke Python-syntaks og hvordan ulike komandoer brukes. For all annen programmering (dvs mer enn et par linjer) er det vanligvis bedre ? skrive koden i en fil og kj?re programmet p? vanlig m?te.
• Jupyter notebooks. En Jupyter notebook er et dokument som kan inneholde en blanding av tekst, kode og figurer. Dokumentet vises og redigeres gjennom en vanlig browser, og kj?rer som en bakgrunnsprosess enten p??egen maskin eller p??en server. Notebooks er velegnet for undervisningsform?l, siden det er enkelt ??forklare ulike programmeringskonsepter i detalj, og kombinere dette med "live" kode som man kan forandre p??og se resultatet direkte. I IN1900 vil vi bruke notebooks til forelesningsnotater og til ??g? gjennom nye tema i forelesninger, og det er derfor greit ? kjenne til det. Man kan ogs? fint bruke notebooks til egen programmering, for eksempel til ? l?se oppgaver fra forelesning og annet, men alle ukeinnleveringer skal leveres inn som vanlige .py-filer.

Python 3 og Python 2

Siden h?sten 2019 har vi brukt Python 3 i IN1900, og det er denne versjonen som blir brukt i l?reboka og p? forelesning. Alle versjoner fra 3.6 til 3.13 kan fint brukes i kurset. Boka "A primer on Scientific programming with Python" av H.P. Langtangen er skrevet for Python 2.7. Denne boka anbefales fortsatt som tilleggsressurs i IN1900, siden den er mer detaljert og inneholder mange flere eksempler enn den nye boka. Hvis man vil bruke Langtangen sin bok er det viktig ? kjenne til forskjellene mellom Python-versjonen. Her er de viktigste:

• Den mest synlige forskjellen i v?re programmer er i bruken av print for ? skrive ut noe til skjermen. I Python 2 skiver man f.eks. print "Hello", mens i Python 3 er print en funksjon, s??man skriver print("Hello")
• Formatering av tekst for output er endret. I Python 3.6 ble det innf?rt s?kalte f-strenger, som gj?r tekstformatering enkelt og intuitivt. For eldre versjoner m? man bruke en funksjon kalt format (Python 2.7-3.5) eller s?kalt printf- eller %-formatering, som er den metoden som beskrives i l?reboka. Vi skal prim?rt bruke f-strenger i kurset, men forelesningsnotatene inneholder en kort beskrivelse av alle metodene.
• Heltallsdivisjon er forskjellig h?ndtert i Python 2 og 3. I Python 2 (og mange andre programmeringsspr?k) blir 1/2 ikke 0.5, men 0! Dette er fordi vanlig divisjonstegn (/) betyr heltallsdivisjon n?r argumentene er heltall. Dette er nyttig i mange former for programmering, men er vanligvis ikke det vi er ute etter i IN1900. For ? unng? feil resultat er det en god vane ??skrive 1.0/2.0, og generelt forsikre seg om at argumentene som brukes i divisjon er flyttall. I Python 3 er ikke dette n?dvendig, da divisjonstegnet / alltid betyr vanlig flyttallsdivisjon.
• H?ndtering av tekst med norske tegn er forenklet. I Python 2 kan man normalt ikke bruke ?, ? og ?, heller ikke i kommentarer, da disse ikke er med i standard-tegnsettet som Python forst?r. Dette er endret i Python 3.
• I Python 2 har vi range og xrange som gj?r ca det samme, men range lager en liste og xrange en s?kalt iterator, som er mer effektiv. I Python 3 finnes bare range, som gj?r det samme som xrange i Python 2. Mer om dette senere.
• I Python 2 finnes input og raw_input for ? lese inn tekst fra brukeren. I Python 3 finnes bare input, som gj?r det samme som raw_input i Python 2. Mer om dette senere.

Denne listen er langt fra komplett, men dette er de viktigste forskjellene for den typen programmering vi gj?r i IN1900.