– Jeg jobber p? Mattilsynets hovedkontor, som er direktoratsorganet i organisasjonen. Der har jeg ansvar for regelverksutvikling knyttet til kosmetikk. Jeg f?lger med p? endringer i regelverket og gir faglige r?d.
Mattilsynet er b?de et statlig tilsyn og direktorat som jobber med brede oppgaver innen mat, dyr og natur. Direktoratet utvikler og tolker regelverket, mens tilsynet f?rer kontroll ute i feltet for ? sikre at reglene blir fulgt.
Mye av arbeidet er knyttet til EU.
– Det meste vi forvalter er EU-regelverk. Norge er ikke medlem av EU, men deltar gjennom E?S-avtalen. Vi har dermed heller ikke stemmerett i de arbeidsgruppene vi deltar i, men vi kan p?virke gjennom innspill og synspunkter. Hvis vi sitter p? data, for eksempel om bivirkningsmeldinger, kan vi ta det opp.
? vite hvilke stoffer som er farlige, henger tett sammen med toksikologi, l?ren om hvordan giftige stoffer p?virker milj? og helse. Dette l?rte Amalie som en del av studiet i Biovitenskap.
Hindrer salg av kosmetikk med skadelige stoffer
Amalie jobber for ? hindre at kosmetikk med skadelige stoffer havner i butikkhyllene.
– Vi er en risikoh?ndteringsinstans, men hvis vi mistenker at et stoff ikke er trygt, kan vi bestille en faglig risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og milj? (VKM).
Mattilsynet driver ogs? overv?knings- og kartleggingsprogrammer.
– De varierer fra ?r til ?r. I fjor unders?kte vi solkrem, og sjekket om UV-filtrene ga den beskyttelsen de lovet. Tidligere har vi sett p? farlige stoffer, for eksempel tungmetaller i barnesminke.
En del av arbeidet er ogs? ? besvare henvendelser fra media om tolkning av regelverket.
– For eksempel ble det nylig innf?rt forbud mot et stoff brukt i kunstige negler. TPO ble forbudt, og da fikk vi mange sp?rsm?l vi m?tte besvare. Det kommer stadig ny kunnskap om farer og risiko, som gj?r at regelverket m? oppdateres.
Hun trekker frem privatimport som en risiko.
– Jeg er usikker p? om alle er klar over det, men kosmetikkregelverket gjelder ikke for privat import til eget bruk. Hvis man bestiller fra Temu eller Shein, er man ikke beskyttet av EU- eller norsk regelverk. Det ?nsker vi ? n? ut med.
Det betyr at produktene kan inneholde stoffer som er forbudt i Norge. Mattilsynet ?nsker ? informere folk om dette, slik at de kan ta tryggere valg.
Hun trekker fram et av de f?rste og viktigste prinsippene hun l?rte p? studiet:
– Om et stoff utgj?r en risiko, avhenger b?de av stoffets iboende egenskaper (fare) og av hvor mye man utsettes for (eksponering). ?The dose makes the poison? er et sentralt prinsipp. Mange stoffer kan v?re skadelige, men inneb?rer liten risiko dersom eksponeringen er lav nok.
– Risikovurdering var et viktig tema p? toksikologistudiet, og er ogs? veldig relevant i arbeidslivet, der mange virksomheter m? h?ndtere og vurdere trygg bruk av kjemikalier.
Mangel p? toksikologer
– Det er veldig viktig ? kunne noe om dette. Nye stoffer tas i bruk hele tiden, og det er et stort samfunnsbehov ? kartlegge risiko. Jeg leste nylig en notis p? NRK der Hubert Dirven fra Folkehelseinstituttet sa at det er mangel p? toksikologer i Norge. S? det er absolutt etterspurt kompetanse.
Hun understreker ogs? hvor viktig rolleforst?else er i jobben.
– Man m? kunne skille mellom egne meninger, faglige vurderinger og det som st?r i regelverket. N?r vi jobber med ? lage regelverk, s? spiller vi inn faglige vurderinger til EU-Kommisjonen. Underveis i arbeidet m? vi ogs? koordinere oss med Helse- og omsorgsdepartementet. N?r vi f?rer tilsyn med at regelverket f?lges, s? er det viktig at vi forholder oss til de juridiske rammene. ? v?re analytisk og objektiv er veldig viktig.
Fra fris?r til toksikolog
At toksikologi skulle v?re s? relevant i arbeidslivet, hadde hun ikke forventet da hun studerte.
– Masterprogrammet p? Universitetet i Oslo kombinerer b?de ?kotoksikologi og humantoksikologi, slik at man f?r muligheten til ? l?re om begge deler! Jeg valgte ? skrive om hoppekreps i Polhavet. Jeg s? p? hvordan de ble p?virket av surere og varmere hav, og forurensning av oljes?l.
Hun fikk ogs? v?re med p? feltarbeid i polhavet.
– Jeg var borte i til sammen ?tte uker. Da fikk jeg v?re med p? Nansen-prosjektet og om bord p? forskningsfart?yet Kronprins Haakon for ? hente hoppekrepser. Det var veldig, veldig g?y!
Til de som vurderer biovitenskap, har hun et klart r?d:
– Gj?r det! Det er kjempeg?y. Og det er ikke for sent ? starte, jeg begynte selv som 26-?ring etter ? ha jobbet som fris?r tidligere. Jeg var redd for at kjemi, matte og fysikk skulle v?re altfor vanskelig, men det var ikke s? faglig krevende som jeg hadde fryktet. Har man hatt fagene p? videreg?ende, er man godt rustet.
Det var spesielt ett fag som overrasket henne.
– Jeg husker at jeg syntes programmering var utrolig vanskelig i starten, men det endte med ? bli faget jeg likte best, avslutter hun.
?
Amalie Gravelle
Stilling:?R?dgiver
Arbeidsplass:?Mattilsynet
Utdanning fra UiO:?
Bachelorutdanning:?Biovitenskap
Masterutdanning: Biovitenskap, med studieretningen Toksiologi og milj?vitenskap