Justina tok Biologi 1 p? videreg?ende, og skj?nte at det var dette hun ville g? videre med.
– Molekyl?rdelen var veldig spennende, og jeg likte ogs? ?kologi. Faget er veldig variert, og det synes jeg var g?y.
Da hun skulle s?ke studie, var Universitetet i Oslo et klart f?rstevalg.
– Det er toppuniversitet i Norge, og veldig bra p? biologi. N? som jeg er i gang, er jeg kjempeforn?yd. Professorene bryr seg veldig om studentene og har et engasjement for faget som smitter. Ikke minst er studiemilj?et veldig bra.
G? til studieprogrammet biovitenskap
Justina hadde ikke Biologi 2, men syntes likevel at overgangen til studiet gikk bra.
– Det kan selvf?lgelig bli litt ekstra arbeid n?r stoffet er helt nytt, men hvis du legger inn litt jobbing hver uke, er det helt greit ? komme gjennom det. Og s? hjalp det at jeg ble kjent med folk p? Bikuben. Mine n?rmeste venner har jeg blitt kjent med der. Vi jobber sammen, men vi er ogs? veldig sosiale, s? vi kom oss gjennom det sammen.
Bikuben er lokalet hvor bachelorstudentene i Biovitenskap leser sammen, gj?r gruppearbeid og henger sammen, og det har ogs? en liten kj?kkenkrok med vannkoker og mikrob?lgeovn.
– Vi har blitt en veldig tett gjeng. Jeg kjenner alle p? kullet mitt. Det er veldig sosialt og hyggelig, du f?r en s?nn f?lelse av at dette er gode folk.
Justina bor p? Kringsj? studentby i en liten hybel med egen kj?kkenkrok.
– Det er ganske lett ? f? studenthybel. Du f?r liksom alt p? ett sted. Fordi s? mange andre ogs? bor p? studenthybel, er det veldig lavterskel ? m?tes og lage middag sammen, eller g? en tur rundt Sognsvann og se om vi kan f? ?ye p? nordlyset.
Programmering og bioinformatikk
P? Biovitenskap har studentene programmering fra f?rste semester. Justina hadde ikke noe erfaring med det fra f?r, men det viste seg ? bli hennes favorittfag. Hun bestemte seg for ? fortsette i den retningen.
– Du kan bruke det til mye, s? det er veldig relevant med tanke p? jobb. Dette er kunnskap som trengs innen alle fagfelt i biologi, for alle har data de m? jobbe med, og som m? h?ndteres og analyseres. Da er det er en stor fordel ? kunne det godt. Problemene oppst?r ofte n?r det kommer feilmeldinger og lignende, n?r koden ikke fungerer. Da m? du ha peiling p? hva du driver med.
Justina vurderte ogs? ? ta et rent bioinformatikkstudie, men var redd for at hun skulle miste det biovitenskapelige grunnlaget hun f?r ved Universitetet i Oslo. N? skal hun i gang med arbeidet med masteroppgave. Hun venter bare p? resultatene fra laben, som gir henne et datasett hun skal jobbe med.
– Jeg skal jobbe med sardiner fra S?r-Afrika. Planen er at vi skal ta en helgenomsekvensering, det vil si gj?re en fullstendig analyse av arvestoffet og se hva det kan si om egenskapene deres. M?let er ? finne informasjon som kan bidra til ? opprettholde bestanden, og som kan brukes av fiskerier.
Arbeidspraksis som del av studiet
Det siste halv?ret av bacheloren valgte Justina faget Arbeidspraksis i biovitenskap. Ulike bedrifter utlyser praksisplasser som studentene kan s?ke p?, og Justina fikk praksis hos bioteknologifirmaet Curida Diatec, som jobber med antistoffer, og gikk p? jobb her én og en halv dag i uka.
– Jeg gjorde analyser og annet typisk lab-arbeid, i tillegg til litt kontorarbeid. Det var veldig nyttig, og jeg l?rte mye. Jeg fikk jobbe mye selvstendig og ble veldig trygg p? lab-arbeid. Ikke minst ble jeg tryggere p? meg selv, og det var fint med et innblikk i en type jobb jeg kan ha etter studiet.
Se eksempler p? hva tidligere studenter i biovitenskap gj?r i dag
Erfaringen er ogs? god ? ha og kommer godt med n?r man skal s?ke jobb. Mange av studentene f?r tilbud om sommerjobb etter arbeidspraksis.
– All erfaring er jo bra. Uansett hvor du vil senere, er det en fordel at du faktisk har litt erfaring fra arbeidslivet. Dessuten var det veldig hyggelig. Kollegaene mine snakket mye om bioteknologi, som de har veldig greie p?, og det var veldig interessant.
Selv om Justina likte arbeidspraksisen og labarbeidet godt, ble hun ogs? sikrere p? at det hun ?nsket ? g? videre med, var programmering. N?r hun er ferdig med studiet, kunne hun godt tenke seg en jobb innenfor medisin.
– Det som er med bioinformatikk, er at prosedyrene og programmene er mye de samme, uansett hvilken type individer jeg jobber med. Men det er selvf?lgelig lettere ? jobbe med sardiner, ettersom man slipper ? ta hensyn til personvern, ler Justina.