– Biologi er alltid relevant og spennende, og det er s? bredt. Og med all forskningen er studiet hele tiden oppdatert – det gir svar p? s? mange sp?rsm?l vi alltid har lurt p?.
G? til studieprogrammet biovitenskap
Vi treffer oslojenta Anna Julia Krynicka (21) inne p? Kristine Bonnevies hus, hvor biologistudentene ved Universitetet i Oslo holder til. Hun g?r siste ?ret av en bachelor i biovitenskap, og planlegger ? starte p? en mastergrad neste ?r.
Nytt p? bachelorstudiet i biovitenskap fra denne h?sten av er at studentene n? velger mellom tre ulike studieretninger etter f?rste semester: ?Beregningsbiologi og bioinformatikk?, ?Biomangfold, ?kologi og evolusjon? eller ?Molekyl?rbiologi og biomedisin?.
– Jeg tror det er lurt ? gj?re det om til tre retninger. Da kan du velge bort noen av fagene du ikke er like interessert i, sier Anna Julia, som selv peiler seg inn p? molekyl?rbiologi.
De tre studieretningene
- Beregningsbiologi og bioinformatikk kombinerer biovitenskap med programmering, beregninger, maskinl?ring og kunstig intelligens for ? utnytte de stadig voksende datamengdene innen biologien.
- Biomangfold, ?kologi og evolusjon gir deg kunnskap som er avgj?rende for ? snu utviklingen med nedbygging av natur, utrydding av arter og globale klimaendringer.
- Molekyl?rbiologi og biomedisin gir deg innsikt i cellens prosesser p? molekyl?rt niv?, og hvordan disse brukes i medisinsk forskning og bioteknologi.
Valgte studie ut fra nysgjerrighet
For noen starter kanskje studievalg med hva man vil bli. For Anna Julia var det heller et valg om hva hun likte og var interessert i.
– For min del var biologi s? spennende at jeg bare m?tte studere det. Jeg f?r finne ut hva jeg helt konkret skal bli senere. Det er et stort privilegium ? studere noe du bare er interessert i.
Anna Julia hadde ogs? biologi p? videreg?ende. Opprinnelig hadde hun valgt kjemi, men i f?rste kjemitime ble hun s? skremt av elektronbaner at hun raskt byttet fag.
– Det kan v?re en fordel ? ha biologi p? videreg?ende, men du m? ikke. Det eneste som spiller noen rolle er motivasjon. Synes du biologi er spennende, s? vil det g? fint!
Hun er s?rlig forn?yd med foreleserne. Ofte er dette forskere som er fremst i fagfeltet selv, og som kan dele av egen forskning i forelesningene. Anna Julia beskriver studiehverdagen som en god blanding av organisert l?ring og ? lese selv. Du l?rer teorien i forelesning, og tester den ut i praksis p? labben.
– Og s? er studiet godt lagt opp – s?rlig for dem som kommer rett fra videreg?ende. I tillegg til de faste forelesningene finnes det flere tilbud som ?pne timer, kollokvietimer, lab og rom for ? f? den hjelpen man trenger. Og med obligatoriske gruppetimer f?r du ford?ye det du har l?rt, sier hun.
En sommer med labliv og l?ring
Utover vanlig undervisning har universitetet flere muligheter for sommerprosjekter, som via UiO:Livsvitenskap. Da drar du p? matchmaking-seminar og mingler rundt p? stands med forskere som trenger hjelp til forskningsprosjektene sine.
I tillegg har de ?Lunsj hos Kristine?, hvor Biovitenskapelig fagutvalg inviterer folk til ? holde foredrag – gjerne om noe morsomt eller noe med wow-faktor. F?r sommeren snakket en forsker om arbeidet sitt med fluorescensmikroskopi.
Etter foredraget gikk Anna Julia og en venninne bort til foreleseren og spurte om de kunne bidra – og i to uker p? tampen av sommeren ble de med p? prosjektet for ? l?re om livet p? labben, forskningslivet og nye metoder.
– Metodene jeg l?rte vil jeg f? skikkelig bruk for. F?rst var vi der for observasjon og ble fortalt hva vi skulle gj?re, og s? ble vi mer selvstendige og fikk pr?ve mer p? labben. Det er lurt ? knytte til kontakter n?r du f?r muligheten, oppfordrer Anna Julia.
– Alle som velger biologi er p? samme b?lgelengde
Ikke overraskende er det mer enn bare det faglige som treffer biologistudenten. Hun trives godt sosialt ogs?, selv i en stor studentby som Oslo.
– Jeg elsker Oslo! Det er en s? fin by, sier Anna Julia, som selv er oppvokst i byen.
– Jeg har m?tt s? mange engasjerte folk! Det er en fordel med ? studere noe du genuint liker, for du vil alltid ha noe til felles med de andre p? studiet. Jeg f?ler at alle som velger biologi er p? samme b?lgelengde.
Anna Julia sitter i Biologivitenskapelig fagutvalg, og har ogs? v?rt med p? ? starte den nye linjeforeningen Kodon. De planlegger brettspillkveld, paint 'n' sip, quiz og stipendpils.
– Det har vi manglet litt, men n? skjer det! Ellers arrangerer vi ogs? st?rre ting som halloweenfest, nytt?rsbord og sommeravslutning.
Noe annet som knytter studentene sammen, er Bikuben – fellesarealene for alle som studerer biologi. Der finner du b?de lesesal, fellesarealer til ? lese, grupperom med tavler, sofa og et lite kj?kken.
Neste ?r ?pner dessuten det nye Livsvitenskapsbygget. Dit flytter biologistudentene inn sammen med kjemi, farmasi og milj?er fra medisin, odontologi og Oslo universitetssykehus. Anna Julia ser et stort potensial for mer 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 dem imellom – ogs? mellom fagutvalgene.
– Norge trenger spesialister i alt
Anna Julia planlegger ? ta en mastergrad i biokjemi og molekyl?rbiologi. Etter studiene holder hun forel?pig mulighetene ?pne.
– Norge trenger spesialister i alt, og vi har mye natur som m? vernes. Du kan bli forsker, naturfag- eller biologil?rer, r?dgiver innen milj?politikk i et direktorat eller et politisk parti, jobbe innenfor helsesektoren p? lab eller sykehus, eller drive med naturforvaltning og bioinformatikk – for ? nevne noe.
Se eksempler p? hva tidligere studenter i biovitenskap gj?r i dag
– Biologi er s? g?y, og jeg er ?pen for mye rart s? lenge jeg kan fortsette med biologi. Jeg tar det litt som det kommer, men vil finne noe som er s? spennende at jeg kan forske p? det.