Elektronikk til fremtidens teknologiske l?sninger
Ny teknologi er n?kkelen til ? l?se mange av dagens samfunnsutfordringer innen helse, klima og milj? og b?rekraftig energi. Studiet handler om hvordan elektronikk og datateknologi virker – helt fra bunnen av. Du l?rer om hvordan en sensor oppdager det den m?ler og hvordan maskiner kan styres. Samtidig f?r du utforske hvordan fysikk ligger til grunn for teknologi og datamaskiner. Du f?r grunnlaget for ? bygge og videreutvikle fremtidens teknologiske l?sninger.
Toppforskning og innovasjon
Hos oss m?ter du levende forskningsmilj?er som er i det internasjonale toppsjiktet, s? du alltid f?r oppdatert kunnskap i undervisningen. Eksempler p? hva vi jobber med:
- h?ypresisjon-radar for ? observere hjerteslag og pust
- bildesensorer inspirert av netthinnen i ?yet
- mikrosensorer som observerer biologiske celle-kulturer og mini-organer
- smarte sensorsystemer og partikkeldetektorer
- instrumenter for ? m?le romv?r, p? satellitter, raketter og p? den internasjonale romstasjonen
- medisinsk ultralydavbilding
Godt grunnlag i anvendt fysikk
Du vil l?re deg et matematisk spr?k for ? beskrive naturvitenskapelige fenomener og teknologi. Den teoretiske forst?elsen kobles med praktiske anvendelser gjennom laboratoriearbeid hvor du f?r bygge dine egne elektroniske systemer. Du f?r grunnlaget for ? anvende fysikk, matematikk og programmering i for eksempel kretselektronikk, medisinske sensorer eller medisinsk avbildning (ultralyd, r?ntgen). Du kan ogs? l?re om hvordan str?ling p?virker elektronikk, noe som for eksempel er viktig for partikkeldetektorer p? CERN eller for satellitter i verdensrommet.
Stor valgfrihet
Du har fire valgfrie emner, som gj?r at du kan fordype deg videre innen en rekke fagomr?der. Tidligere studenter har blant annet valgt emner innenfor medisinsk teknologi, halvlederkomponenter og kunstig intelligens.
Teknologi er overalt – og dermed ogs? mulighetene
Elektronikk har blitt ett av v?re beste hjelpemidler, siden det er s? fleksibelt og byr p? s? mange muligheter. Elektronikk og informatikk er i dag grunnsteiner i kommunikasjon, logistikk, naturoverv?kning, medisinsk avbildning, forskning og underholdning. Dermed er kompetansen du tilegner deg her, relevant i alle disse sektorene, og mange flere.
Elektronikk og informatikk vil v?re viktig for ? m?te fremtidens utfordringer p? en god m?te, for vi m? bruke de riktige m?leverkt?yene for ? forst? naturen og hvordan ting endrer seg. I tillegg bruker vi elektronikk til mye morsomt, som Virtual Reality. Studenter fra dette studiet har ogs? 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et med NASA om ? bygge en satellitt fra bunnen av.
Gjennom dette studiet utdanner du deg i en retning som er nyttig for teknologi- og sikkerhetsbedrifter, forskere, naturforvaltere og romteknologer, og innen medisin- og kommunikasjonsbransjen, for ? bare nevne noen eksempler.
Databeregninger gir unike muligheter
Ved UiO har vi modernisert realfagsutdanningene p? en m?te f? andre har klart. Allerede i starten av studiet l?rer du hvordan du kan trekke beregninger p? datamaskinen dypt inn i kjernen av faget. Dette gj?r at du kan jobbe med realistiske og avanserte problemstillinger tidlig, og utforske faget p? en kreativ m?te.
Videre studier og jobb
Vi anbefaler deg ? fortsette med en to?rig mastergrad innenfor samme faglige omr?de etter bachelorprogrammet. Masterprogrammet tilbyr studieretningene:
-
Celine utvikler sikker kommunikasjon for Forsvaret
Hos Kongsberg jobber Celine med taktiske radioer som sender signaler som ikke kan bli avlyttet eller ?delagt av uvedkommende.
-
– Omtrent halvparten av det vi gj?r, er rettet mot verdensrommet
Andreas er ingeni?r og utvikler elektronikk for str?lings- og bildesensorer hos IDEAS.
Arbeidsmuligheter finnes i mange ulike bransjer, for eksempel teknologiske bedrifter innen omr?der som telekommunikasjon, milj?overv?kning, automasjon, mikroelektronikk og medisin.
Du kan ogs? jobbe med undervisning, forskning og utvikling i b?de privat- og statlig virksomhet, salg og markedsf?ring av teknologi, eller datasystemdrift og programutvikling innen industri og offentlig forvaltning.
Husk at du kan jobbe som ingeni?r i mange forskjellige brasjer selv om vi ikke utdanner sivilingeni?rer ved Universitetet i Oslo. Mange av v?re tidligere studenter jobber innen forskning og utvikling, for eksempel innen medisinsk teknologi og avansert dataanalyse.
Studiemilj?
Du skal trives som student hos oss! N?r du starter f?r du en faddergruppe og du blir kjent med b?de gamle og nye studenter, faglig og sosialt. Studenter og fagl?rerne p? programmet reiser ogs? sammen p? et todagers seminar, som er en ypperlig anledning til ? bli godt kjent og f? et godt l?ringsmilj?. Vi f?lger deg opp videre i studiet, med arrangementer for f?rste?rsstudenter og en oppf?lgingssamtale med hver enkelt for ? h?re hvordan det g?r. Dersom du lurer du p? noe praktisk rundt studiet ditt, eller trenger veiledning, kan du alltid kontakte oss.
Universitetet i Oslo har et rikt studentliv med over 200 studentforeninger, og disse er spesielt for studentene p? dette programmet:
- Studentenes Elektronikkforening arrangerer bedriftspresentasjoner og faglig-sosiale sammenkomster.
- Portal Space ble startet av studenter ved dette programmet, og er godt i gang med ? bygge Norges f?rste rakett drevet av flytende drivstoff.
澳门皇冠体育,皇冠足球比分 i utlandet
Du kan reise til utlandet i 5. eller 6. semester, og universitetet har eksisterende utvekslingsavtaler for dette fagomr?det i USA, Frankrike, Tyskland og Nederland. Det er ogs? mulig ? reise til andre land.
-
– Det er jo vi som finner opp KI
Et fri?r snudde opp ned p? planene til Praval Singh Chawla. N? studerer han Elektronikk, informatikk og teknologi ved UiO – og dr?mmer om ? bygge framtidens l?sninger.
-
– Det er s? mye du kan bli!
For Leah er den teoretiske bredden noe av det hun liker aller best med studiet Elektronikk, informatikk og teknologi.
-
Elektronikkstudenten Line fasiliterer verdensledende forskning hos CERN
Da Line Le var p? sitt tredje semester i mastergraden Elektronikk, informatikk og teknologi ved UiO, s?kte hun om arbeidspraksis som teknisk student hos CERN – den europeiske forskningsorganisasjonen for kjernefysikk. Det har hun ikke angret et sekund p?.