Allerede som 18-?ring ville Kamalan Rashasingham starte sitt eget firma. Men han fikk raskt h?re at han m?tte ha solid kompetanse hvis noen skulle kj?pe tjenestene hans.
Det ble starten p? utdanningsreisen. F?rst elektro-IT p? h?yskole, og deretter master i kybernetikk og autonome systemer ved Institutt for teknologisystemer (ITS) ved Universitetet i Oslo, som ligger p? Kjeller, rett utenfor byen.
– I dag driver jeg ByggTrafikk, et konsulentselskap som jobber med digital samhandling, programvareutvikling og arbeidsvarsling. For tiden er vi leid ut til Statsbygg, som st?r bak flere av landets st?rste byggeprosjekter.
Prosjekt for NTNU Campus
Et av prosjektene Kamalan for tiden jobber med for Statsbygg, er NTNU Campus Samling.
– Seks nye bygg skal reises p? NTNU, og de skal bygges med h?yt digitaliseringsniv?, b?de n?r det gjelder planlegging, gjennomf?ring og drift. V?r oppgave er ? legge til rette for den digitale hverdagen. Det er et av de mest spennende prosjektene jeg har jobbet med.
Han har mange visjoner for hvordan teknologi kan forandre byggebransjen.
– Se for deg en vaktmesters verkt?ykasse for 40 ?r siden – og n?. Mange ser fortsatt for seg en enkel kasse med verkt?y og n?kler. Men hva om verkt?yene i dag kan v?re AR-briller, kamera i hjelmen og mobilen som eneste verkt?y? Eller hva om byggene er smarte, med selvregulert ventilasjon og justering av varme, og der hvert objekt har sin egen unike ID?
– Jeg blir ofte kalt en skrudd hjerne, men i denne jobben m? man v?re kreativ. Det skj?nte jeg allerede i studietiden.
Innovativt studiemilj?
Som masterstudent var Kamalan en del av forsknings- og studiemilj?et p? Kjeller. Der fikk han n?r kontakt med b?de n?ringsliv og sterke innovasjonsmilj?er.
– Vi var tett p? flere innovasjonsmilj?er, som blant annet Kjeller innovasjon, Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og OsloMet. Det ga meg masse inspirasjon og mange idéer. Noen var ganske spr? og ble aldri realisert, men noen ble faktisk til virkelighet.
Kamalan startet sitt eget selskap mens han tok mastergraden. I begynnelsen drev firmaet med anlegg, med fokus p? trafikksikkerhet. Senere beveget han seg over i byggebransjen, med oppdrag knyttet til oppussing, der han blant annet skannet og modellerte bygg. Til slutt utviklet selskapet seg til ? bli en ren konsulentvirksomhet, og Kamalan leder det n? med tre ansatte.
– Jeg opplevde at universitetet la godt til rette b?de for at jeg kunne starte og drive firmaet mitt mens jeg tok master.
Han beskriver ogs? lokalene p? Kjeller som godt egnet for praktisk arbeid.
– Vi hadde aktivitetsbaserte rom. Trengte jeg ? lage et produkt, kunne jeg planlegge p? kontoret og hente utstyr et annet sted. Alt var ?pent og tilgjengelig. I stedet for tradisjonelle lesesaler hadde vi grupperom, aktivitetsrom, gymsal og samlingsrom med bordtennis og fellesarrangementer.
– Det var et milj? der det var lett ? v?re kreativ og f? ting til ? skje.
I tillegg hadde han i l?pet av studietiden et utvekslingsopphold til Nanyang Technological University i Singapore, og et opphold p? gründerskolen ved University of Toronto.
Kybernetisk tankesett
Kamalan tar med seg tankegangen og prinsippene fra kybernetikken han l?rte p? studiet i alt han gj?r.
– Alt handler om en tilbakekoblet sl?yfe: en input, en prosess og en output. Det tenker jeg p? i alt jeg gj?r. F?r jeg setter i gang med noe, sp?r jeg alltid: Hva trenger jeg av informasjon? Hva m? v?re p? plass for ? gjennomf?re prosessen? Hvilke verkt?y trenger jeg, og hva er m?let? Om noe m? justeres underveis, g?r jeg tilbake til sl?yfen.
Han trekker ogs? fram kunnskap om informasjonsarkitektur, dataflyt og teknologier som robotikk og kunstig intelligens.
– Men det viktigste er nok at jeg klarer ? forklare komplekse problemer p? en enkel m?te, fordi jeg forst?r dem godt. Det er en kompetanse mange setter pris p? – men som ikke alle har.
P? jakt etter l?ring
For Kamalan handler det ikke bare om ? forst? teknologien, men ogs? om ? ta ansvar for den.
– Det er tre grunner til at det er viktig ? ha kunnskap om teknologien som utvikler seg: For det f?rste for ? kunne delta i utviklingen. For det andre for ? utvikle den p? en riktig og etisk m?te. Og for det tredje fordi teknologien p?virker oss alle, i alle industrier og i alle bransjer.
Selv valgte han ? jobbe innen bygg- og anleggsektoren fordi den fortsatt ligger langt bak digitalt.
– Her er det stort rom for forbedring og ? kunne drive med endringsledelse.
Han forteller ogs? om tidligere medstudenter som er med p? ? forme fremtidenes teknologi.
– En tidligere klassekamerat jobber med radarteknologi og bildegjenkjenning i Forsvaret. Jeg s? at han postet et innlegg p? LinkedIn om bruk av bildegjenkjenning, og tenkte: Hvorfor kan vi ikke bruke samme teknologi p? en byggeplass? Kameraer som gjenkjenner farlige situasjoner. Jeg sparrer fortsatt mye med gamle studievenner som driver med spennende prosjekter.
Fremtidens digitale l?sninger
N?r Kamalan blir spurt om videre karriereplaner, trekker han igjen fram det grunnleggende kybernetiske prinsippet: den tilbakekoblede sl?yfen.
– Se for deg l?ring som en prosess: Du tar inn ny kunnskap, bearbeider den og skaper noe nytt. S? g?r du tilbake og justerer. Den tilbakekoblede sl?yfen er livslang l?ring.
– Nysgjerrighet og stadig p?fyll, b?de faglig og erfaringsmessig, det er det som driver meg. Jeg tror karrieren utvikler seg naturlig hvis man tenker s?nn.
Samtidig understreker han at kunnskap ikke har en verdi uten at den brukes.
– Det holder ikke ? l?re for l?ringens skyld. Du m? kunne bruke det du l?rer. S? hvis du vil v?re med p? ? skape fremtidens digitale l?sninger, da er kybernetikk og autonome systemer noe for deg.
Kamalan Rashasingham
Alder: 30 ?r
Stilling: Project Manager Digital Collaboration
Arbeidsgiver: Driver firmaet ByggTrafikk, som for tiden er leid ut til Statsbygg. I tillegg jobber han som universitetslektor ved OsloMet innen prosjektledelse og tverrfaglig prosjektarbeid i bygg og anlegg.
Utdanning ved UiO:
Master: Informatikk: robotikk og intelligente systemer, med studieretningen Kybernetikk og autonyme systemer