– Kvanteteknologi endrer spillereglene. Oppgaver som ville tatt klassiske datamaskiner enormt lang tid ? l?se, kan i noen tilfeller gj?res p? en br?kdel av tiden med en kvantedatamaskin, sier Emma Storberg.
Hun har bakgrunn fra honoursprogrammet i matematikk ved Universitetet i Oslo, og skriver master om kvanteteknologi. Fra h?sten kan nye studenter starte rett p? bachelorprogrammet.
– Kvanteteknologi er ikke ett fag, men flere p? én gang. Du m? kunne matematikk, men du m? ogs? forst? fysikk og informasjonsteknologi. Det er nettopp det som gj?r det s? spennende, sier hun.
Kan undergrave mye av dagens sikkerhet
Veien til ? skrive master om kvanteteknologi var ikke n?dvendigvis gitt.
– Jeg har programmert mye, men er egentlig matematiker i bunn, forklarer hun.
Litt tilfeldig tok hun et fag i kvanteberegninger. Sammen med flere sikkerhetsfag f?rte det til en sommerjobb ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). N? skriver hun masteroppgaven sin i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med FFI.
– N?r man snakker om kvanteteknologi, er veien ofte kort til cybersikkerhet. Hvorfor det?
– Mange av internettets byggesteiner er i dag basert p? protokoller og algoritmer som matematisk sett er veldig vanskelig ? l?se. Det finnes s? mange muligheter for hemmelige n?kler at det er umulig ? teste alle. Det ville tatt milliarder av ?r, sier Emma.
Men det er med dagens datamaskiner.
Bankkontoer. Digitale n?kler. Statshemmeligheter. Samfunnskritiske systemer som energi, transport og forsvar. Krypteringer som beskytter alt dette, kan p? sikt utfordres av kvantedatamaskiner.
– Det betyr ogs? at det kan det bli n?dvendig ? utvikle nye m?ter ? beskytte informasjon og systemer p?.
Denne h?sten lanserer UiO et nytt studie om kvanteteknologi. Det tverrfaglige programmet kombinerer matematikk, kjemi, informatikk og fysikk. Les mer om kvanteteknologi her.
Helt p? grensen av dagens forskning
Hun understreker at kvanteteknologi fortsatt er et felt i utvikling. Selv om forskere har kjent til mye av potensialet innen cybersikkerhet i flere ti?r, er det en l?ype som g?s opp fra dag til dag.
– I masteroppgaven min jobber jeg helt p? grensen av dagens forskning, sier hun.
Det betyr at det finnes f? ferdige svar ? lene seg p?. Mye av arbeidet handler derfor om ? finne nye l?sninger.
– Det kan v?re frustrerende, fordi jeg ikke kan g? tilbake og finne alle svar i kilder. Men det er ogs? spennende. Hvis jeg lykkes med det jeg forsker p?, s? vil det faktisk v?re et fremskritt for feltet.
Snakk om langt mer regnekraft
I masteroppgaven forsker Emma p? feilkorrigering av kvantedatamaskiner. Et omr?de som er avgj?rende for at teknologien skal kunne brukes i praksis.
– Mange tror at kvantedatamaskiner er som en vanlig datamaskin, bare mye kraftigere. Det er en vanlig misforst?else, sier Emma.
Kvantedatamaskiner fungerer p? en annen m?te. Der klassiske systemer bygger p? bin?re verdier (null og én), arbeider kvantedatamaskiner med s?kalte superposisjoner. En kvantetilstand kan v?re b?de null og én samtidig.
Det gir tilgang til et langt st?rre beregningsrom enn i tradisjonelle datamaskiner. Samtidig gj?r det teknologien spesielt egnet for spesifikke typer oppgaver.
– Kryptering og digital sikkerhet er ett slikt omr?de. Helse er et annet, der kvantedatamaskiner kan simulere store molekyler og gj?re det lettere ? utvikle nye medisiner.
Satses tungt p? kvanteteknologi
Kvanteteknologi kan ikke ?legges opp?? dagens digitale systemer. Skal den tas i bruk, m? det bygges nye l?sninger fra bunnen av. Det p?virker hele ?kosystemet rundt teknologien.
Kvantechips, maskinvare, algoritmer, sensorer og programvare m? utvikles spesielt for denne typen systemer. Selve maskinene m? i dag plasseres i ekstremt nedkj?lte milj?er for ? fungere, noe som stiller egne krav til infrastruktur og energi, forklarer hun.
Mange av gjennombruddene vi venter p?, kan komme n?r man greier ? lage kvantedatamaskiner som ikke er avhengig av s? lav temperatur.
Sammen med betydningen kvanteteknologi har for sikkerhet og beredskap, er mulighetene for ny industri bakgrunnen for at regjeringen har pekt ut nettopp kvanteteknologi som et nasjonalt satsingsomr?de.
Emma forteller at hun ogs? merker at det er knyttet stor interesse til feltet p? arbeidsmarkedet.
– Det skjer mye b?de i akademia og i n?ringslivet, og mye av det handler om ? v?re klare n?r teknologien modnes.