Da Hans-Petter Jacobsen skulle velge videre utdanning etter videreg?ende, ?nsket han ? fortsette og studere i utlandet.
- Jeg gikk p? IB-linje (International Baccalaureate) p? United World College i New Mexico i USA p? videreg?ende, og hadde veldig lyst ? fortsette og l?re i utlandet og i et internasjonalt milj?. Jeg s? p? litt ulike programmer og fant en spennende Bachelor of Arts i Vancouver, hvor jeg s?kte og kom inn.
- Det jeg likte godt med det programmet var at det var en fire?rig grad hvor man ikke valgte fordypning f?r etter to ?r. S?nn kunne jeg eksperimentere med litt ulike fagomr?der og deretter velge ?major? ut fra hva jeg syntes var mest interessant, og slik bygge en bred profil. Jeg hadde ulike emner som fokuserte p? en internasjonal kontekst, eksempelvis et emne som het ?Internasjonal ern?ring?, og graden min ble etter hvert peilet inn mot IR (International Relations) - og statsvitenskap.
Etter fire ?r i Canada og en bachelor med IR-fordypning i lomma, begynte Hans-Petter ? sondere mulighetene for masterstudier.
- Jeg hadde i utgangspunktet tenkt og trodd at jeg skulle bli i Canada, og jeg vurderte ? studere jus, men samtidig hadde jeg f?tt veldig mersmak for statsvitenskap siste ?ret p? bachelor’n. Jeg brukte en del tid p? ? unders?ke ulike studiesteder og masterprogrammer – jeg spurte bl.a. en professor her p? ISV om hvilke hun tenkte var de beste universitetene for ? studere milj?politikk.
Listen fra denne professoren inneholdt ulike steder i utlandet, men ogs? statsvitenskap ved UiO. Den samlede vurderingen av hva fagmilj?et og masteren her kunne by p?, i kombinasjonen med ?nske om ? flytte hjem til Norge, gjorde at valget falt p? ISV og UiO.
Applaus etter forelesning og mulighet for dypdykk
Etter seks ?r i det store utland, gikk alts? ferden hjem til Norge, og Hans-Petter fant seg raskt til rette i studiemilj?et her.
- Noe av det f?rste som slo meg var at studiet p? masterniv? var veldig annerledes enn p? bachelor, ikke minst fordi engasjementet og interessen for studiet var mye tydeligere blant de jeg studerte med. Det kom til uttrykk gjennom den interaktive deltakelsen i undervisningen, og det var verdifullt ? f? utfolde egen interesse for faget sammen med andre med likesinnede. B?de i seminar, forelesning og kollokvier var det et h?yt faglig engasjement og mye diskusjon. Det var g?y ? v?re en del av, og ogs? v?re vitne til de sm? forskjellene fra studiet i utlandet. Jeg husker spesielt at jeg ble overrasket av at man applauderte etter hver forelesning, ler han.
- Jeg lengter ogs? tilbake til det gode sosiale milj?et vi hadde p? ES (Eilert Sundts hus). Det var mange muligheter til ? engasjere seg i studiemilj?et. Jeg ble blant annet med i SVFF som DJ-frivillig p? U1, og var leder i linjeforeningen p? master i statsvitenskap, STV (Statsvitenskapelig trivsel og velferd). Gjennom STV fikk jeg bidra til det sterke fellesskapet i kullet. Oppslutningen rundt arrangementene var h?y, og det var mange som ?nsket ? bidra som faddere til fadderuka.
- Jeg tror definitivt en av ?rsakene til det sterke samholdet var at undervisningen foregikk i et bolke-system, samt programmets metodologiske innretning og terping. Metodeundervisningen i f?rste semester var en intens fase av utdanningen, men jeg tror det bidro sterkt til startskuddet for kull- og fellesskapsf?lelsen. Mange syntes nok at metoden var ganske t?ff, men vi kom gjennom det sammen - bolk for bolk. Personlig endte jeg faktisk med ? fordype meg i den mer kvantitative og statistiske delen av faget.
Sammen med en deltidsstilling p? Nobelsenteret, hvor han holdt omvisninger og hadde annen publikumskontakt, de ulike vervene og en stilling som vitenskapelig assistent (vit.ass.), hadde Hans-Petter en variert hverdag p? Blindern.
- Det var enormt givende ? jobbe p? Nobelsenteret ved siden av studiene, der fikk jeg holde omvisninger om internasjonal historie og politikk mens jeg studerte aktuelle temaer innen det samme feltet parallelt. Jeg var ogs? vitenskapelig assistent, p? forskningsprosjekter til Marina Povitkina, som senere ogs? ble veilederen min p? masteroppgaven.
Praksis hos Norad og masteroppgave
F?r han tok fatt p? masteroppgaven var Hans-Petter i praksis i Kunnskapsavdelingen til Norad.
- Jeg valgte praksisemnet STV4141 – Praksis som ett av mine valgfrie emner i graden, og var seks uker i praksis i Kunnskapsavdelingen i Norad. Der fikk jeg bl.a. anledning til ? jobbe med statistikk og R p? en m?te som gjorde at jeg kunne anvende kunnskap fra tidligere emner.
En del av oppgavene Hans-Petter hadde i praksisperioden var ? lage en figur som skulle visualisere norsk bistand knyttet til SDG’er (FNs Sustainable Development Goals) – som resulterte i en heatmap laget i R som h?stet gode tilbakemeldinger.
- Det var en skikkelig l?rerik tid, og jeg fikk testet ut min bredde av ?den statsvitenskapelige verkt?ykassa? i praksis, gjennom bl.a. ? bruke og formidle statistikk, evaluere metodebruk og jobbe med litteraturgjennomgang. Oppholdet der trigget interessen min for arbeid med statistikk og jeg valgte ? fordype meg videre med emnet Advanced Statistics for Political Science.
Og da masteroppgaven skulle skrives, valgte Hans-Petter ogs? ? skrive hele denne i R, noe som krevde litt ekstra dedikasjon og en del hjelp p? kode-cafe - et tilbud i regi av ISV. Oppgaven handlet om temaet som spilte inn p? valget av mastergrad, nemlig milj?politikk.
- Helt overordnet studerte jeg sammenhengen mellom korrupsjon og klimaendringer. Dette var noe jeg hadde jobbet en del med som vit.ass., ved at jeg bl.a. hadde bidratt til en litteraturgjennomgang som dannet en omfattende oversikt over sammenhengen mellom korrupsjon og CO?-utslipp. Gjennom dette observerte jeg at det var noen deler som med fordel kunne unders?kes n?rmere. Det meste av forskningen var p? et overordnet niv? hvor funnene gjerne var generaliserte p? tvers av land, enten p? geografisk eller ?konomisk vis.
- Ettersom litteraturen viste at det var veldig f? fors?k p? ? studere land individuelt sett, var det nettopp det jeg ?nsket ? gj?re for ? se om det gav noen utslag man ikke tidligere har sett. Det er mye litteratur som tyder p? at f.eks. at ?kt korrupsjon gir ?kte CO?-utslipp, og jeg tror ikke de fleste trenger en st?rre forklaring for at det gir mening. Men kunne det v?re tilfeller som viste at korrupsjon tilsynelatende bidrar til ? redusere klimagassutslipp, eller at det ikke var en tydelig sammenheng i det hele tatt?
- S? det var rett og slett det jeg begynte ? utforske i masteroppgaven, sammenhengen mellom korrupsjon og CO?-utslipp, blant s? mange land som overhodet mulig. Resultatene viste at blant de fleste unders?kte land, s? var det ingen tydelig sammenheng. Men i et f?tall tilfeller fikk jeg utslag for at korrelasjonen var positiv i enkelte og negativ i andre land. Det mest overraskende funnet var nettopp denne variasjonen – som reiser sp?rsm?l om hvorvidt korrupsjon i enkelte kontekster faktisk kan p?virke utslippsniv?et i ulike retninger.
Fra korrupsjon til helsepolitikk
Etter at masteroppgaven var levert, var Hans-Petter blant de utvalgte som fikk presentere funnene sine p? en internasjonal konferanse p? oppfordring fra veileder.
- Det var en veldig spennende opplevelse. Konferansen samlet korrupsjonsfokusert forskning p? tvers av fagomr?der, og det var s?rlig interessant ? se hvordan tematikken ble belyst fra ulike perspektiver. Forskerne som deltok var sv?rt inspirerende, og opplevelsen ga meg virkelig mersmak p? akademia.
Etter ? ha s?kt en del jobber ved siden av jobben som vit.ass. og p? Nobelsenteret, fikk Hans-Petter tilbud om ? komme p? et intervju til et vikariat i HOD.
- Til tross for at jeg visste at det kunne v?re vanskelig ? f? jobb, var jeg ikke forberedt p? hvor krevende jobbs?kerprosessen faktisk skulle bli. Jeg m?tte gjennom mange fors?k f?r jeg kom videre til intervju, men en dag l?snet det plutselig. Etter ? ha s?kt p? en annen stilling og gjort CV-en min synlig, ble jeg kontaktet av noen som mente profilen min passet godt til en annen rolle.
Etter to intervjurunder ble Hans-Petter tilbudt stillingen og har n? v?rt i Seksjon for styring og analyse i HOD i snart ett ?r. S? langt trives han godt.
- Ja, det er veldig spennende! Seksjonen jeg jobber i har ansvar for samordning av styringen og oppf?lgingen av departementets underliggende etater – det som heter etatsstyring. Eksempler p? underliggende etater og virksomheter for HOD er Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens helsetilsynet, og vi jobber overordnet med ? ivareta at de f?lger opp Stortingets vedtak.
- Det inneb?rer bl.a. at man tilrettelegger for budsjettprosesser med de underliggende etatene, lager tildelingsbrev, setter agendaer for ulike m?ter og annet administrativt arbeid. Jeg jobber hovedsakelig med det som inng?r i etatsstyringsfeltet og diverse tilh?rende analyseoppgaver. I dette f?r jeg god bruk for kunnskap og teorier om organisering av forvaltningen og iverksetting av politikk, evnen til ? tenke analytisk, og jeg drar nytte av erfaringen fra praksisen i et direktorat – alts? en underliggende virksomhet, smiler han.
- Jeg har ogs? erfart at evnen til ? kunne kommunisere p? ulike m?ter er kjempenyttig, s?rlig i konteksten av det statsvitenskapelige. Jeg skriver for eksempel talepunkter som andre skal bruke til m?ter eller presentasjoner. Da kommer ogs? evnen til ? trekke ut det viktigste av store mengder data og/eller tekst godt med. Eller p? andre siden - det ? kunne fremstille grafer visuelt og p? andre m?ter kommunisere deskriptiv statistikk. Alt dette er noe du f?r bruk for nesten uansett hvilken jobb du skal inn i.
I overgangen fra studiet til arbeidslivet har Hans-Petter erfart at det er en del ting man ikke kan l?re seg f?r man st?r i det.
- Det er mange standardoppgaver i jobben min som jeg som student ikke tenkte noe st?rre over. Hvordan kommuniserer du til andre kollegaer, kontra hvordan du kommuniserer oppover ?i linja?? Hvordan g?r du frem for ? l?se en sak/et problem som ikke gir helt mening n?r det f?rst detter inn i innboksen din? Hvem kan jeg sp?rre om hjelp til ? ?dekode??
- Noe av det jeg synes er mest spennende med tanke p? jobben min er rett og slett det overordnete mandatet og samfunnsansvaret som vi har sammen med underliggende etater og virksomheter, som omfatter alt vi foretar oss. Dette henger tett sammen med det kanskje mest utfordrende – som er det ? kunne forst? seg p? bredden i det samlede arbeidet som skjer med veldig mange ansatte, seksjoner, felt og s? videre.
- ? forst? hva de ulike akt?renes m?l er, og hvilken historikk de b?rer med seg danner grunnlaget for ? kunne gj?re gode refleksjoner om hvordan veien videre kan se ut. Alt for ? se hva som skal til for ? oppn? de samfunnsresultatene som man samlet sett ?nsker. Det inneb?rer en gjennomg?ende forst?else av sektoren, som krever mye, og samtidig er veldig spennende ? bryne seg p?.
Masterprogrammet i statsvitenskap er en ganske metodetung grad, og vi har fokus p? at metodeferdighetene ettersp?rres og anvendes ogs? utenfor akademia. Er det noe du kjenner igjen?
- Absolutt, noe jeg erfarte allerede gjennom praksisen, og reflekterte over i etterkant av den; uavhengig av hvor jeg endte opp i arbeidslivet, ville dette v?re nyttig. S? da jeg oppdaget en del av metoden jeg likte, valgte jeg ? l?re meg denne kompetansen enda bedre, og kjente en mestringsglede jeg har smidd videre p?.
- Noe av det jeg ser som s?rlig relevant er evnen til ? innhente kunnskap og informasjon, og anvende forskjellige typer metoder til dette form?let. S? hvis du skal jobbe med en eller annen form for kunnskapsbehandling eller generering, s? er nettopp den kompetansen man trenger.
- Vi startet jo rett p? med to metodeemner, men det er ikke slik at disse alene st?r for metodekunnskapene i faget, man bruker og l?rer ogs? metode gjennom arbeidet man gj?r i andre tematiske emner i tillegg – som kanskje gj?r metoden litt mer spiselig for de som i utgangspunktet synes det er litt vanskelig. Det kan man gjerne tenke litt ekstra p? n?r sentraltendens, spredning og samvariasjon holder ? ta knekken p? deg i f?rste semester.
Tips fra en statsviter i jobb
- Ta eierskap til og reflekter over hva du faktisk l?rer, og hvilke ferdigheter du utvikler. Jo bedre du kan sette ord p? din egen kompetanse, desto lettere blir det ? kunne formidle det videre i andre sammenhenger, deriblant jobbintervjuer.
- Stol p? kompetansen din, og v?r stolt av den. Du har investert flere ?r i ? utvikle faglig tyngde – det har verdi, ogs? i m?te med arbeidslivet. Til slutt s? f?r du det ene intervjuet du trenger, og s? g?r man hele veien til topps i prosessen.
- V?r ?pen i jobbs?kingen! Den mest spennende muligheten trenger ikke n?dvendigvis v?re den som i utgangspunktet ser mest relevant ut p? papiret, og det fremg?r ikke alltid av en utlysning hvor interessant en stiling faktisk kan v?re.
Hans-Petter Jacobsen ?
Studieprogram: Master i statsvitenskap
Fullf?rt grad:?2024
Stillingstittel: F?rstekonsulent
Arbeidsgiver: Helse- og omsorgsdepartementet