Sensurbegrunnelse
Hjort innledet denne seansen og understreket hvor viktige disse er for studentene. De er essensielle for b?de l?ringen deres og forst?elsen av karakterene de har f?tt. JSU hadde p? forh?nd meldt inn at studentene bruker begrunnelsene i sitt videre arbeid for ? vite hva de m? jobbe med for ? forbedre metodene sine. En god begrunnelse kan spare tid og ressurser, og forhindre at studenten klager p? karakteren. Hjort la til at det er avgj?rende at fristene for ? gi sensurbegrunnelser overholdes; hvis fristene oversittes, forskyves klagefristen tilsvarende.
Eirik ?sterud og Kaspar Nygaard Thommessen var invitert til ? holde hvert sitt innlegg om god sensurbegrunnelse. Thommessen gir vanligvis muntlige begrunnelser og opplever at dette fungerer godt. Det er alltid mulig ? si noe positivt om en oppgave — noe studenten har mestret, og dette b?r fremheves. Fakultetet sendte for noen ?r siden ut et utfyllende brev om sensurbegrunnelse. Thommessen nevnte dette brevet og p?pekte at teksten er nyttig og b?r distribueres oftere til sensorene: Sensurbegrunnelse ved karaktervedtak og klagevedtak - For ansatte - Universitetet i Oslo Pr i dag er det i sensorbrevene det informeres om hvordan sensurbegrunnelse skal gis. ?sterud gir vanligvis skriftlige begrunnelser i valgemnet han sensurerer, og tok frem et eksempel som ble vist p? konferansen. Han la til at n?r man oppsummerer tiden man m? v?re tilgjengelig per telefon, bruker man neppe mer tid p? ? skrive skriftlige begrunnelser. ?sterud presenterte ogs? den generelle sensorveiledningen som ble utarbeidet ved fakultetet for valgemner. Denne angir noen generelle sensurkriterier som skal legges vekt p?. Den generelle sensorveiledningen for valgemner og enkeltemner ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, er ikke like fremhevet p? emnesidene n? som det er et lovp?lagt krav med oppgavespesifikke sensorveiledninger, men kriteriene er fortsatt gode.
Fra salen kom det sp?rsm?l om praksisen rundt hvem som skal gi begrunnelsene. Det ble svart at for eksamener p? studie?rene er dette fastsatt i forkant, den som st?r som sensor nr. 1 er den som gir begrunnelse. For valgemnene deler de to sensorene begrunnelsene for besvarelsene likt mellom seg. Begge sensorene m? kunne st? for begrunnelsen, men det tas gjerne mindre tid til ? diskutere dette n?r sensorene er enige om karakteren. Det ble kommentert at med funksjonaliteten i Inspera kan kanskje flere studenter be om begrunnelse. Samtidig ble det nevnt at f?rre studenter ringer for ? f? begrunnelse, og mange studenter synes ? foretrekke skriftlig begrunnelse. Det ble gitt tips om ? starte samtalen med ? sp?rre studenten om de er forn?yd med karakteren sin. Et annet tips var ? sende ut informasjon p? forh?nd, der man ber studentene lese gjennom egne besvarelser og sensorveiledningen f?r de tar kontakt. Dette kan hjelpe samtalen inn p? et mer konstruktivt spor.
Fakultetet har mulighet til ? utarbeide statistikk som viser resultatene fra klagerunder. Sensorene ga tydelig uttrykk for at de ?nsker ? motta en slik oversikt.
Erfaringer etter innstrammingene i Lovdata Pro
Innledning fra Hjort: Fakultetet innf?rte s?kalte fritekstmerknader etter koronapandemien. Tanken bak dette var ? gi studentene mulighet til ? jobbe godt med prim?rkildene i l?pet av studie?ret. Etter kort tid ble det imidlertid klart at studentene i stor grad brukte dette til ? kopiere inn tekst fra l?reb?ker, oppgaver m.m. Mulighetene i Lovdata f?rte til at studentene disponerte tiden sin feil, og sensorene oppdaget at dette ikke f?rte til bedre besvarelser og at det ikke ble brukt slik det var ment. Johannes Hygen Meyer og Viggo Bondi ble invitert til ? dele sine erfaringer rundt dette.
Fritekstmerknadene ga ikke studentene noen fordeler, if?lge Bondi. Dyktige studenter fikk neppe noe ut av dem, mens de svakere studentene ofte skrev oppgaver med mye klipping og liming som ikke er direkte relevant for det oppgaven ettersp?r. En god eksamensoppgave skal v?re tilpasset de flinke studentene, men den m? ogs? gi alle mulighet til ? gj?re det bra. Bondi henviste til undervisningsmetoden PBL (Problem-basert l?ring), som ikke lenger brukes ved fakultetet, og som han mente var s?rlig god for ? jobbe med metode og bygge opp gode oppgaver.
Meyer la til at et problem med fritekstmerknadene var plagiat. Disse ?pnet direkte for plagiat, men sensorene hadde ikke f?tt noen klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg til mistanke om dette. Kvaliteten var ogs? variert mellom avsnittene, og det var p?fallende likheter mellom studentenes besvarelser, noe som kun kan forklares med at de kopierte inn samme type tekst under eksamensgjennomf?ringen.
Fritekstmerknadene p?virket hvordan oppgaveutvalgene arbeidet med og utformet eksamensoppgavene. Oppgavene ble bevisst gjort vanskeligere for ? hindre at studentene skulle ha nytte av ? lime inn tekst. Hvilken eksamensform og hvilke verkt?y studentene kan bruke under eksamen, har stor innflytelse p? hvordan de arbeider; dette m? vi ikke undervurdere. Det er langt enklere ? ?pne for nye hjelpemidler enn ? trekke tilbake noe de allerede har f?tt.
Meyer mener det oppleves som en langt mer givende oppgave ? sensurere etter innstrammingene h?sten 2024, og niv?et har ikke blitt lavere. Han har lagt merke til at karakterstatistikken for 3. studie?r viser en noe h?yere andel D-er etter overgangen, men dette skyldes neppe fjerningen av fritekstmerknadene.
Fra salen ble det kommentert at arbeidslivet ?nsker kandidater som har evnen til ? subsumere, og dette var en ferdighet som ble langt mindre synlig da studentene hadde fritekstmerknadene tilgjengelig. Det er bred enighet blant de interne l?rerne og de eksterne sensorene om at det er en god l?sning at vi har fjernet mulighet for fritekstmerknader.
Lenke til hvordan studenter kan bruke Lovdata Pro i dag
Paneldebatt om sensur i praksis
I panelet satt Alf Petter H?gberg, Ingeborg Sunde, Katrine Broch Hauge, Ola Mestad og Ragna Skj?k?deg?rd. Hjort ba alle paneldeltakerne om ? innlede med hvordan de legger opp sensurarbeidet sitt i praksis.
H?gberg har v?rt involvert i sensur p? alle studie?r siden 2006. Han trakk s?rlig frem sensorveiledningen som et viktig styringsverkt?y. Det er avgj?rende at denne revideres under sensorm?tet for ? avdekke om oppgaven har v?rt spesielt vanskelig p? enkelte deler. H?gberg bruker selv en matrise for ? gi delkarakterer for de enkelte delene. En utfordring med dagens karaktersystem er ? opprettholde et forsvarlig niv? p? de store emnene; man skal ikke overlate ansvaret for en vanskelig oppgave til studentene. Det er viktig ? fortsette med niv?kontroll og justere sensuren dersom den avviker for mye fra normalfordelingen.
Hauge, som er studie?rsansvarlig for valgemnene og har sensurert p? studie?rene, ser etter god forst?else hos studentene, noe som kan inkludere mange ulike typer svar. Hun p?peker at det kan v?re vanskelig ? fange opp dette hvis man bruker skjema i for stor grad under sensuren. Hun understreket hvor godt apparatet rundt studie?rseksamene fungerer, spesielt viktigheten av sensorm?tet. Hauge nevnte at de jobber for ? forbedre rammene rundt valgemneeksamenene, og viste samtidig til innf?ringen av oppgavespesifikke sensorveiledninger. Hun kommenterte ogs? debatten om karakterniv?et p? valgemnene. En av grunnene til at studenter ofte gj?r det bedre p? valgemnene enn p? de obligatoriske emnene, er at valgemnene handler om emner studentene er s?rlig interesserte i eller emnet har en vurderingsform som studenten aktivt har valgt. Videre er disse emnene ofte mer konkrete, ikke som de obligatoriske emnene som ofte spenner over flere fag. Dette kan gj?re valgemnene mer overkommelig for studentene.
Skj?k?deg?rd beskrev sin egen arbeidsmetode hvor hun f?rst skummer gjennom besvarelsene for ? f? et godt overblikk f?r sensorm?tet. Under m?tene f?r man kalibrert karakterniv?et. Skj?k?deg?rd opplever at sensorm?tene fungerer veldig godt, med en fast gruppe sensorer og gode faglige diskusjoner. Hun bruker ogs? en egen matrise i sensurarbeidet, noe som fungerer godt for begrunnelsene. Med erfaringen blir man tryggere i rollen som sensor.
Mestad innledet med ? si at han har sensurert under alle studieordningene siden 68-ordningen. Han mente studentene skulle vises forst?else for eventuelle feil, og minnet om at besvarelsen alltid b?r vurderes ut fra det beste i den. Dette er ikke nedskrevet noe sted, men er en del av rettetradisjonen. N?r man ser at det er sp?rsm?l som ingen av studentene mestrer, b?r ikke dette ha stor vekt i bed?mmelsen. Der hvor sensorene viser usikkerhet, b?r man gi studenten fordel av tvilen. Sensorene b?r bruke m?tene til ? vurdere endringer i sensorveiledningen, noe som i stor grad gj?res, og Mestad har selv v?rt med p? ? revidere veiledningen basert p? gode innspill fra m?tene.
Sunde har v?rt sensor i 20 ?r og har sensurert p? nesten alle studie?r og flere valgemner. Hun setter gjerne av en helg for ? lese hele bunken, slik at hun kan sikre en s? lik bed?mming som mulig. Som mange andre bruker ogs? hun matrise for ? gi delkarakterer. Sunde sensurerer blant annet p? Individuell arbeidsrett, som er nesten like omfattende som et studie?rsemne, noe som gj?r prosessen ganske str?mlinjeformet. Hun anser det som positivt at det stilles krav om deltakelse p? sensorm?tene.
Fra salen ble det kommentert at det er viktig ? f?lge med p? statistikken og niv?et p? emnene. Det har skjedd mange endringer de siste 10 ?rene i m?ten studentene arbeider med kilder og litteratur. Hvordan viser dette seg i niv?et p? besvarelsene? Det ble ogs? p?pekt at det kan v?re en utfordring ? finne riktig niv? for sensuren p? bachelorniv? i valgemnene, og at det kan v?re vanskelig for eksterne ? f? tilgang til litteraturen i teoritunge emner.
Orientering om fakultetets arbeid knyttet til KI (kunstig intelligens) og vurderingsformer v/Hjort
Fakultetet har gjennomf?rt flere omfattende gjennomganger relatert til utviklingen av KI-verkt?y. H?sten 2024 nedsatte fakultetet en arbeidsgruppe om KI og vurdering, og i rapporten fra arbeidsgruppen fra v?ren 2025 ble det anbefalt ? g? vekk fra hjemmeeksamen der dette har v?rt den eneste vurderingsformen. I etterkant av dette har vi g?tt gjennom portef?ljen av valgemner og i stor grad omgjort disse til skoleeksamener. Noen emner vil imidlertid ha mer varierte vurderingsformer, der man bl.a. kombinerer skriftlige arbeider med muntlig eksamen.
P? 4. studie?r i sivilprosess er det en mappeeksamen, hvor det muntlige utgj?r den st?rste delen. P? 3. studie?r i rettshistorie vil man fra v?ren 2026 g? bort fra ren hjemmeeksamen til en vurdering med skriftlig gruppeoppgave kombinert med individuell muntlig eksamen.
KI er en spesiell utfordring med tanke p? masteroppgavene. M?let er at studentene skal l?re seg ? skrive en lengre akademisk tekst, og denne vurderingsformen ?nsker vi ? beholde i studiet. Fra v?ren 2026 innf?rer fakultetet muntlig eksamen p? alle masteroppgaver p? 30 studiepoeng. Dette gir sensorene en tilleggsoppgave, men sikrer en viktig kontroll over at det er studenten selv som har skrevet oppgaven.
Hjort tok ogs? opp grensen mellom en d?rlig oppgave og fusk. Det er ikke enkelt ? bevise at en tekst er KI-generert, men dersom man mistenker at en oppgave ikke er skrevet av studenten, b?r dette meldes til administrasjonen. Dette vil da bli unders?kt n?rmere og fulgt opp av administrasjonen. At en tekst fremst?r som KI-generert, kan ogs? indikere d?rlig selvstendighet, noe som kan p?virke karakteren negativt.
Fra salen ble det bemerket at det ser ut til at spr?ket i oppgavene har blitt mer str?mlinjeformet etter bruken av KI, men at jussen ikke n?dvendigvis har forbedret seg. B?r dette gjenspeile seg i vurderingskriteriene?
Hjort avsluttet konferansen med ? kommentere at noen av fakultetets vurderingsformer forutsetter bruk av KI, som for eksempel den kommende gruppeoppgaven i rettshistorie. I de fagene der dette er aktuelt vil det gjenspeile seg i l?ringsm?lene og hvordan vi sensurerer.