- Selv om mediene ynder ? hevde det motsatte: Det r?der overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis m? ta en stor del av skylden for dette.
Samarbeid p? globalt plan er eneste vei n?r klimavitenskap skal legge grunnlag for politiske avgj?relser, mener professor Ivar Isaksen, som selv deltar p? verdensarenaen innen klimaforskning.
Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?
Klimaendringer, med ?kt temperatur og mer nedb?r, gj?r at antall arter av planter og dyr vil ?ke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.
Hvilke effekter f?r klimaendringer p? det norske samfunnet? P? CICERO Senter for klimaforskning gj?res det n? en stor innsats for ? besvare dette sp?rsm?let.
Det n?re 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et mellom geologer og fysikere ved Universitetet i Oslo, er enest?ende i internasjonal forskning. Ingen andre land har gjort noe liknende. Samarbeidet har mange ?rs erfaring ? bygge videre p?, n?r forskergruppen n? er kommet gjennom n?l?yet og f?tt status som Senter for fremragende forskning (SFF).
Nettverk for forskning om homoseksualitet er 10 ?r og kan tillate seg en liten feiring. Men er forskning om homoseksualitet n? akseptert i det gode akademikerselskap?
For ? skape norsk grunnforskning i internasjonal toppklasse, er det etablert 13 Sentre for fremragende forskning (SFF). Universitetet i Oslo fikk tre av sentrene som n? er sikret langsiktig finansiering.
Mye av dagens kjemiske forskning foreg?r p? datamaskiner og ikke i tradisjonelle laboratorier. Kjemiske reaksjoner kan i mange tilfeller beskrives mer n?yaktig med datamaskiner enn ved vanlige eksperimenter. Kvantekjemi er blitt et eget forskningsfelt hvor virtuelle kjemiske systemer bygges opp og studeres ved hjelp av gigantiske beregninger uten at et eneste reagensr?r blir skittent.
Det nyeste innenfor kj?nnsforskning er queer theory eller hva man p? norsk kan kalle
En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgj?r n? ett Senter for fremragende forskning. M?let er ? f? ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celled?d ved nevrologiske lidelser.
Matematikk blir kalt vitenskapens spr?k. Uten matematikk kunne vi ikke n?dd m?nen eller hatt vitenskapelig v?rvarsling. Det nye ?Senter for fremragende forskning - Matematikk for anvendelser? ved UiO skal bidra til ? forbedre grunnlaget for matematiske beregninger innen en rekke anvendelsesomr?der.
F?r i tida var det knapt ein innvandrar ? sj? i Noreg. Trudde me. Men har ikkje einkvar av oss vandra i skogen til L?venskiold, drukke kaffi p? M?llhausen eller kj?pt bukse hos Adelsten? - alle innvandrarar dei siste f? hundre?r.
For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. P? 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og h?yere l?nninger.
Kan sm? ?ysamfunn i Stillehavet l?re nordmenn noe om holdninger til egen identitet? Ja, mener en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo og Kon-Tiki Museet, som n? setter i gang med en tverrfaglig studie av identitet, sted og migrasjon i Oseania.
– N?r folk fra den lille ?ygruppa Tokelau flytter til storbyene p? New Zealand, fortsetter de i stor grad ? orientere seg etter tradisjonelle m?nstre. Dette gjelder b?de i forhold til slekt og sosiale nettverk, men ogs? n?r det gjelder geografiske forhold, sier f?rsteamanuensis Ingjerd Ho?m.
De bor p? sm? ?yer, ofte med bare en kilometers avstand. I ?rhundrer har de byttet koner og kranglet om fiskegrunner. Likevel snakker de spr?k som er like forskjellige som norsk og kinesisk. Hva sier dette om forholdet mellom spr?k og identitet?
Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er p? ingen m?te nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem ?r har historikere ved Universitetet i Oslo studert m?tene mellom dem som kom og dem som var.
De siste ?rene er de multikulturelle milj?ene i Norges storbyer blitt sterkt fokusert. Men i landets nordligste deler har befolkningen v?rt sammensatt i ?rhundrer. Kvenene skiller seg ut ved ? bevare sin innvandrerstatus i generasjoner.
68-erne gjorde det til en kampsak ? droppe latinen fra forberedende. De siste ?rene har Klassisk og romansk institutt merket en ?kende interesse for faget. ? Latin er en viktig n?kkel til ? forst? den antikke verden - og antikkens kultur er selve grunnen vi st?r p?, sier postdoc i latin Mathilde Skoie.
