Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.
Alle artikler - Side 73
Debatten har rast fra den f?rste studentuniformen i 1820 til studentlua d?de stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra ?vrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
Det er i ?r 60 ?r siden Universitetet i Oslo ble stengt av nazistene og studentene arrestert. Jorunn Sem Fure unders?ker n? n?rmere hva som skjedde p? universitetet f?r og under okkupasjonen.
Pedagogikk er sett p? som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en s?rstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.
Helt fra opprettelsen av universitetet i 1811 var botanikken og zoologien viktige vitenskaper. Tidlig p? 1900-tallet var det i disse fagene at kvinnelige forskere for alvor gjorde sin inntreden i akademia.
Det moderne samfunnet er basert p? et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 ?r har v?rt den viktigste leverand?ren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. N?r en gruppe forskere n? skriver universitetets historie p? nytt, er det nettopp for ? unders?ke en n?kkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
– Vitenskapelige framskritt har f?rt til at vi trenger ny forst?else av forholdet mellom kropp og sjel, mener filosofene Bj?rn Ramberg og Olav Gjelsvik.
De forskjellige spr?kfagene ved universitetet har tradisjonelt hatt lite med hverandre ? gj?re. Men forskningsprosjektet SPRIK fordrer spr?klig 澳门皇冠体育,皇冠足球比分, noe som gir b?de bedre forskning og bedre milj?.
Globalisering er blitt et moteord og et begrep som skal omfatte mange verdensomspennende endringsprosesser. Men hvordan kommer globalisering til uttrykk i det lokale? Skjuler begrepet mer enn det forklarer? Og er globalisering egentlig noe nytt? Dette fors?ker en gruppe sosialantropologer ved Universitetet i Oslo ? finne ut.
Organisasjonen Norsk Raudt Fe (NFR) er ein av etterkrigs-Noregs store suksessar. Ved ? nyte godt av lojalitet fr? b?ndene og overvake s? ? seie kvar eineste norske ku, har NFR ein unik "storfedatabase" resten av kuverda dr?ymer om. Ei norsk ku er ikkje det ho ei gong var.
Sniker de kommersielle radio- og tv-kanalene seg unna sine forpliktelser som allmennkringkastere? Flere medieforskere mener ja og frykter at enkeltgrupper blir oversett n?r de kj?pesterke er den viktigste m?lgruppen.
Vi liker ? tro at vi lever i en del av verden hvor rike og mindre rike har samme tilgang p? velferdsgoder som helse og medisin. Men slik er det ikke. En ny studie viser at forekomsten av kroniske sykdommer blant barn er h?yere i familier der foreldrene har lav inntekt og lav utdanning. Det er ogs? slik at de ?verste sosiale lagene er de ivrigste brukerne av medisinsk ekspertise.
CAPE TOWN: Akademia talte ikke med én stemme under apartheid: Noen hevet sine kritiske r?ster og kjempet imot. Noen tidde ganske stille. Og noen bifalt systemet h?ylytt. Ti ?r er g?tt siden raseskilleregimet r?det. Hvilken rolle spiller akademikerne i oppbyggingen av det nye S?r-Afrika?
Kan samfunnsforsking medverke til demokratisering i eit land som Indonesia? Ja, meiner professor i statsvitskap, Olle T?rnquist, som 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er tett med Indonesias demokratir?rsle for ? kaste lys over problema med demokratiutviklinga der.
?kologer, statistikere og genetikere i n?rt samspill. Det er hovedideen bak det nyopprettede Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, CEES ved Biologisk institutt.
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er b?de en forskningsinstitusjon ved Universitetet i Oslo og et overv?kingsorgan for menneskerettighetene i Norge. Ved senteret deltar jurister, samfunnsforskere og humanister i en rekke tverrfaglige forskningsprogrammer om betydningen av menneskerettighetene.
– Vitamin A er kanskje det vitaminet som har flest og mest grunnleggende funksjoner i cellene. Vitaminet er livsn?dvendig, men p? en annen side giftig i st?rre doser, sier biokjemiker og professor Rune Blomhoff ved Institutt for ern?ringsforskning.
– Akademikere m? ikke tro at de lever i en annen verden enn folk flest, sier nobelprisvinneren Amartya Sen til Apollon. I snart et helt liv har han selv latt seg fascinere og brukt tiden til ? studere menneskets rettigheter.
Fire ulike forskningsmilj?er ved Universitetet i Oslo har engasjert seg i afrikansk spr?kforskning. Satsingen skyldes f?rst og fremst at mange barn i Afrika f?r ?delagt skolegangen fordi undervisningen foreg?r p? spr?k som elevene ikke mestrer.
Globalisering er blitt et moteord og et begrep som skal omfatte mange verdensomspennende endringsprosesser. Men hvordan kommer globalisering til uttrykk i det lokale? Skjuler begrepet mer enn det forklarer? Og er globalisering egentlig noe nytt? Dette fors?ker en gruppe sosialantropologer ved Universitetet i Oslo ? finne ut.
”Kulepunkt-spr?ket” er i bruk p? m?ter, seminarer og konferanser verden over: – Framfor sammenhengende resonnementer, tenkes det mer og mer i lister av ord. Begrepene flyter n?rmest motstandsl?st over landegrensene.
Det er ikke noe enkelt forhold mellom velferdsstatens problemer og globaliseringen av ?konomien, mener forskerne.
Statsvitere, sosiologer, geografer og ?konomer g?r i fellesskap globaliseringen etter i s?mmene: Hva er drivkreftene bak? Hvilken rolle spiller multilaterale organisasjoner? Har den norske velferdsstaten noen framtid i en globalisert verden?
Barn adopteres fra det fattige S?r til det rike Nord. Motsatt vei ”flyter’” vestlige ideer og begreper om barndom, familieliv og ”barnets beste”, p?peker Signe Howell, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.