Alle artikler - Side 91

Anmeldelse av Liv Hausken och Peter Larsen (red.): Medievitenskap.4 bind. Fagbokforlaget, Bergen 2000

Kosovo-krigen v?ren 1999 flyttet temaet ?humanit?r intervensjon? h?yt opp p? den internasjonale dagsorden. Etter Serbias kapitulasjon gikk intervensjonen over i hva som kan kalles ?humanit?r okkupasjon?. Diskusjonen har i stor grad dreid seg om frav?ret av et FN-mandat. Men er slike ?humanit?re? aksjoner i det hele tatt hensiktsmessige?

Fra 1770 til 1945 ble nasjonen Norge ble bygd gjennom i alt 14 ulike nasjonale prosjekter. Men bygningsmaterialet kunne ikke tas ut av l?se lufta: ? De norske, nasjonale symbolene hadde et ganske sterkt feste i sosiale realiteter, sier historieprofessor ved Universitetet i Oslo,

Den italienske fascismen var et eksplosivt amalgam av ulike id¨¦politiske arvestykker. Teatralsk egodyrkelse? Modernistisk massebevegelse? Nostalgisk lengsel etter det gamle Roma? Nasjonal regenerasjon gjennom opphevelse av klassekampen?

Erik M?rstad: Visuell analyse. Metode og skriver?d. Abstrakt forlag 2000.

Dette er Preben Munthes andre bok om sosial?konomiens id¨¦historie. Den forrige, Norske ?konomer: Sveip og portretter (1992), var i det vesentlige en samling av biografiske essays. I den nye boken er perspektivet internasjonalt og med en sterkere tematisk fokusering. Den handler om ?konomers holdninger til den makro?konomiske krisen i 1920- og 30-?rene og om samspillet mellom akademiske ?konomer p? den ene side og de mer selvl?rte ?konomiske profeter ¨C ¡°populistene¡± ¨C p? den andre

Den lange historien handler om Norges n?re ¨C og ambivalente ¨C forbindelser til Tyskland gjennom 800 ?r. Bokas 16 artikler er i hovedsak resultater av forskning som er gjort under Det tysk-norske historikerprogrammet som det tyske konsernet Ruhrgas har finansiert siden 1985. Programmet har v?rt ?pent for ¡°historieforskning i vid forstand¡± ¨C og kun halvparten av bidragsyterne til boka er historikere av profesjon.

- Vi har lett for ? skape en motsetning mellom basiskunnskap og effektivitet p? den ene siden og frihet, kreativitet og selvutfoldelse p? den andre siden, som om det skulle v?re umulig ? oppn? begge deler i samme skolesystem. Barn trenger alt dette, og det er fullt mulig ? skape en skole som tar vare p? helheten. Gudrun Fleischer Eckblad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Det andre landet, der hun skisserer en alternativ skole. Kjernen er ? ta vare p? barns nysgjerrighet og glede ved ? l?re, og hun tar utgangspunkt i sitt begrep "vekstsone" som er inspirert av blant andre den sveitsiske psykologen og filosofen Jean Piaget (1895-1980):

Elsbeth Wessel:Wien.Sypress Forlag 1999.

Thomas Hylland Eriksen & Dag O. Hessen: Egoisme. Aschehoug 1999.

Harald Hornmoen (1999): Vitenskapens vakthunder. Innf?ring i forskningsjournalistikk. Oslo: Tano Aschehoug. 232 sider.

Ida Blom og S?lvi Sogner (red.): Med kj?nnsperspektiv p? norsk historie. Fra vikingtid til 2000-?rsskiftet. Cappelen Akademiske Forlag 1999

Sun Zi: Kunsten ? krige, Gyldendal Norsk Forlag 1999

Anders Bratholm: Politi, p?talemyndighet, presse og rettssikkerhet. Politivoldsaken i Bergen - foran og bak kulissene. Tano Aschehoug 1999.

Per Arne Bj?rkum: Annerledestenkerne. En reise gjennom vitenskapens historie, Tano Aschehoug 1998 og Michael Baziljevich: Atomet og eplet. En utrolig reise fra naturens aller minste byggesteiner - til universets yttergrenser. Damm Forlag 1999

?Norsk geologisk forskning er av god standard sammenlignet med tilsvarende forskning i land med samme st?rrelse og ?konomi. Norge har flere vitenskapsfolk innen geologi pr innbygger enn b?de USA og samtlige EU-land. De geologiske milj?ene har godt °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö med olje- og gassindustrien i landet og har stor betydning for denne.?

D? Knut Kristiansen br?tt gjekk bort tidleg i juli, var det ein fargerik, vidtfemnande og inspirerande personlegdom som forl¨¦t oss. Han var m?lgranskar og kulturforskar. Han var ein stor kunnskapsformidlar og ein glitrande forteljar. Han var blant dei sv?rt f? eg till¨¨t meg ? kalle danna ? men han ville ha fnyst om han h?yrde meg seie det.

John Peter Collett, Historien om Universitetet i Oslo, Universitetsforlaget 1999, 279 sider

Bjarne Rogan (red.): Norge anno 1900. Kulturhistoriske glimt fra et ?rhundreskifte. Pax Forlag 1999.

J¨¹rgen Habermas: Kraften i de bedre argumenter, red. Ragnvald Kalleberg, Ad Notam 1999.

De f?lgende anekdotene fra Universitetet i Oslos historie er sakset fra manuskriptet til Thore Lie og Kjell M. Paulssen: Blant l?rde og ul?rde som skal gis ut p? Gr?ndahl og Dreyers Forlag v?ren 1999. Forfatterne har lagt vekt p? kun ? gjengi godt dokumenterte historier. Boka er utstyrt med en litteraturliste p? om lag 80 titler.

Jan Erik Ebbestad Hansen (red.): Norsk tro og tanke, Tano Aschehoug, 1998, Bind I: 627 s., bind II: 871 s.

Finn Sk?rderud: Uro. En reise i det moderne selvet Aschehoug, 1998

Svein Sj?berg: Naturfag som allmenndannelse. En kritisk fagdidaktikk. Ad Notam Gyldendal 1998.

N?r "vitenskapens etos" diskuteres, er det ofte ¨¦n i forsamlingen som tar ordet og sier: - Tanken om redelighet og ?penhet i vitenskapen er vakker, men hvem tror egentlig at normene faktisk f?lges av alle forskere? Ingen tror det, og taleren f?r blod p? tann: - Det er ingen grunn til ? tro at forskere er bedre enn andre mennesker. De s?ker makt, ?re og penger, akkurat som andre. Flere nikker, og taleren konkluderer: - Nei, vitenskapens s?kalte etos er neppe mer enn pynt og ferniss.