Korrupsjon kan defineres som misbruk av offentlig posisjon til egen vinning. I dag er dette noe vi f?rst og fremst forbinder med svake stater i Afrika – og i utviklingsland for ?vrig – og ikke med v?rt eget, gjennomregulerte statsapparat. Men hva med tidligere tider, da staten var svakere – hvor mye korrupsjon, favorisering og maktmisbruk var det da?
Sp?rsm?let stiller postdoktor i historie ved Universitetet i Oslo, Ola Teige – og s?ker selv svaret. N?rmere bestemt unders?ker han hvor korrupt det norske embetsverket var rett f?r og etter at landet ble en selvstendig stat i 1814.
Astronomisk underslag
– Den st?rste korrupsjonssaken i Norge noensinne ble rullet opp mot slutten av 1700-tallet: Jacob Juel var en av landets rikeste menn p? den tiden; han drev trelastvirksomhet, skaffet seg store eiendommer og var skipsreder. I 1774 ble han utnevnt til den h?yt betrodde stillingen som kasserer i den norske Zahlkassen, som var hovedkasse for Norge og sentralt regnskapskontor. Det fantes ingen banker i landet den gangen, og behovet for likvide midler og finansiering var stort. Juel brukte rett og slett kassabeholdningen til ? finansiere egen virksomhet. I 1783 ble dette oppdaget, og snart ble det klart at Juel ikke kunne dekke det som manglet, astronomiske 556 000 riksdaler. Kassereren ble arrestert, men greide ? r?mme til Sverige. Sett fra et n?tidig perspektiv, er det som om finansminister Sigbj?rn Johnsen skulle stukket av med halvparten av skatteinntektene, bemerker Teige.
MER KORRUPSJON: – Kildene indikerer at mangler ved regnskapene, kassamangler, underslag og bestikkelser?var mer utbredt enn det som tidligere har v?rt kjent, sier Ola Teige.?
? sitte med offentlige kasser fulle av penger i et land uten banker og med kronisk mangel p? kontanter, gjorde det selvsagt fristende for embetsmennene ? l?ne ut. Men det endte alts? ikke alltid godt. Nettopp kassamangel var den vanligste formen for korrupsjon den gangen. P? 1700-tallet var embetsmennene personlig ansvarlige for pengene, men underskudd i kassen var egentlig ingen forbrytelse s? lenge de kunne gj?re opp for seg.
– Ofte ble uoverensstemmelsen mellom regnskapene og kassens faktiske innhold oppdaget f?rst n?r embetsmennene d?de. De som fikk lide for dette, var gjerne enker og barn. Mange av dem havnet i ?konomisk uf?re.
Omfattende korrupsjon
– Hvor stor andel av embetsmennene var korrupte?
– Jeg tror ikke det er mulig ? gi et presist svar. Kildene indikerer at mangler ved regnskapene, kassamangler, underslag og bestikkelser forekom ofte og var mer utbredt enn det som tidligere har v?rt kjent. Det vi imidlertid sikkert vet, er – for eksempel – at tre av sju zahlkasserere i perioden fra 1714 til 1814 m?tte forlate sine stillinger som f?lge av store kassamangler. Jeg tror andelen er noenlunde representativ for andre embetsmenn, spesielt fogder og tollere som hadde kasser med penger.
– Selv om jeg ikke vil kunne danne meg et fullstendig bilde, kan enkeltsaker likevel si noe om den generelle holdning til korrupsjon i samtiden, mener han.
– Ja, hvordan var holdningen?
– Det eksisterte ingen klar definisjon av korrupsjon og bestikkelser, men bevisstheten om at det var en forbrytelse, vokste gradvis fram. Prinsippene for et velfungerende byr?krati ble litt etter litt innarbeidet i lovverket, deriblant prinisippene om ? tildele embeter p? grunnlag av utdanning og dyktighet – ikke som bel?nning, prinsippene om moderne, skriftlig kontorhold og om ? skille egne og offentlige penger. Kontrolltiltakene ble mer effektive mot slutten av 1700-tallet, og omkring 1800 var lovverket for et moderne byr?krati stort sett p? plass. Men likevel fortsatte korrupsjonen i stor stil, konstaterer han.
Regimeendring
Teige unders?ker i hvilken grad styreform hadde noe ? si for korrupsjonsniv?. Fra 1660 og til 1814 var Norge underlagt en eneveldig konge. Det er n?rliggende ? tro at noe av forklaringen p? den omfattende korrupsjonen blant embetsmennene, var at de manglet eierskapsf?lelse til staten. Da Norge ble selvstendig, ble terskelen for ? undersl? h?yere fordi embetsmennene ikke lenger sn?t kongen, men staten – som n? sprang ut av folket. Innf?ringen av et begrenset demokrati i 1814 f?rte dessuten til st?rre ?penhet i statsforvaltningen. Det gjorde at Regjering og Storting kunne ut?ve langt bedre kontroll med embetsverket. Dessuten innebar Grunnlovens ytringfrihet at ogs? folket kunne p?tale og diskutere slett embetsf?rsel og korrupsjon offentlig.
OFFENTLIG REGNSKAP fra dansketiden. Idd og Marker fogderi sitt regnskap fra 1694, undertegnet av fogden Henrich Nicolay og med merknader fra revisjonen i K?benhavn.
– Men kildene viser slett ingen nedgang i antallet korrupsjonssaker. I tiden etter 1814 var det tvert imot spesielt mange embetsmenn som ble rettsforfulgt og anklaget. En grunn til det, mener jeg, er at 1814 i denne sammenhengen ikke representerer noe egentlig brudd. Riktignok fikk Norge en grunnlov og et storting, men hvem overtok i Norge? Jo, embetsstanden. Embetsmennene fra enevoldstiden fortsatte i posisjonene sine, de fikk sterkere stillingsvern, mens lovverket ble endret sv?rt langsomt. Praksisen p? lokalt niv? fortsatte derfor i stor grad.
Teige viser til Kammerrettsordningen av 1720 som regulerte hvordan embetsmenn skulle behandle sine regnskap og kasser.
– Denne fortsatte ? gjelde gjennom hele 1800-tallet og deler av den var gjeldende lov i Norge helt fram til 1958. Det gjaldt? bestemmelsene om at embetsmenn stod ansvarlig for alt underskudd p? regnskapene sine uansett grunn – ogs? de de selv ikke var skyld i.
Kaos og krig
En annen ?rsak til de mange sakene etter 1814, var situasjonen under Napoleonskrigene og l?srivelsen fra Danmark. Det var vanskelig ? f?re og revidere regnskaper og ? f? inn alle skatter.
– Kaos og krig rundt 1800 stimulerte til korrupsjon i Norge – som i mange utviklingland i dag. Opprydningen var ikke ferdig f?r langt ut p? 1830-tallet, konstaterer Ola Teige.
Logg inn for ? kommentere