– Klimaet endrer seg – og mye er usikkert. Men én ting vet vi: I l?pet av dette ?rhundre kommer havet til ? g? inn i en tilstand det aldri f?r har hatt i menneskehetens historie, sier Bj?rn H.
Samset, fysiker og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, et tverrfaglig institutt tilknyttet Universitetet i Oslo. Samset viser til FNs klimapanels spesialrapport fra september i fjor om havet og de isdekte delene av kloden.
Fordeler varmen?
N?r havet endrer seg, vil vi merke det. Havet dekker over 70 prosent av jordoverflaten, og gir oss oksygen, mye av vannet vi drikker og maten vi spiser. Og ikke minst p?virker det v?r og klima.
"Om vi skulle varme opp havet s? mye, hadde vi trengt en vannkoker p? st?rrelse med tjue sivilisasjoner."?
– Havet spiller en helt kritisk viktig rolle i ? s?rge for at jorda har et stabilt og levelig klima, understreker Samset. Bare en liten del av lyset som str?ler fra sola, absorberes av landomr?der og atmosf?ren.
Det aller meste fanges opp i havet.
– Havet er med p? ? jevne ut temperaturen gjennom d?gnet – ja, uten havet og atmosf?ren hadde det v?rt som p? m?nen her p? jorda; glohett om dagen og iskaldt om natta. Havet fordeler ogs? varme over hele kloden. Havstr?mmer f?rer oppvarmet vann fra ekvator og opp mot polene og kaldt vann tilbake igjen.
Havstr?mmer og klima er i det hele tatt n?rt forbundet. – Om vi hadde kunnet bygge en mur tvers over Atlanterhavet og blokkert havstr?mmene, hadde vi samtidig endret verdens klima dramatisk, p?peker Samset.
Havet hjelper?
Havet er v?r beste venn p? flere m?ter. Av de enorme mengdene med CO? som vi har sluppet ut de siste f?rti ?rene, har havet tatt opp rundt 25 prosent.
– Kloden er blitt varmere som f?lge av en forsterket drivhuseffekt. Men oppvarmingen skjer ikke f?rst og fremst p? landjorda. Hele 90 prosent av den ekstra energien vi mennesker st?r bak, har havet slukt.
Det er ikke lite energi det er snakk om.
– Om vi skulle varme opp havet s? mye, hadde vi trengt en vannkoker p? st?rrelse med tjue sivilisasjoner. Uten havet hadde temperaturen i atmosf?ren g?tt rett til himmels, fastsl?r Samset.
Havet sliter?
At havet tar opp overskuddsvarme og CO?, er bra for oss. Men det har sin pris. N?r havet blir varmere, utvider det seg. Vannet kryper n? oppover kystene verden rundt. Saltvann trenger lenger inn over land, og under kraftigere orkaner og stormflo ?delegger det natur og dyrket mark.
"Havet hjelper oss i dag, men det kan ogs? gi oss store overraskelser i ?rene som kommer."
– Fordi vi allerede har forsterket drivhuseffekten og satt i gang smelting av Gr?nland, Antarktis og isbreene, er det lite vi n? kan gj?re. Havet vil fortsette ? stige uansett, og raskere ?r for ?r – og mer enn vi hittil har trodd: Mellom en halv og én meter i l?pet av de neste 80 ?rene, forteller klimaforskeren.
Men det er mer: N?r havet tar opp CO2, blir det surere, noe som s?rlig Arktis og de norske havomr?dene f?r svi for. Kaldere vann absorberer nemlig mer CO? enn varmere vann. Surt hav skaper problemer s?rlig for dyr, ikke minst plankton som trenger kalk til ? bygge skall.
– Ogs? oksygenniv?et i verdens hav er kraftig redusert. Varmere vann holder d?rligere p? oksygen. Vi ser stadig flere s?kalte ‘d?de soner’ som ikke lenger er levelige for mange organismer, p?peker Samset.
Sl?r tilbake
N?r temperaturen i havet stiger, endres den livsviktige havsirkulasjonen. Om havstr?mmene svekkes, styrkes eller g?r nye veier, vet forskerne ikke sikkert.
– Vi f?lger s?rlig med p? Golfstr?mmen. Den er helt avhengig av forholdene i Arktis: Oppvarmet vann flyter mot nord og synker ned mot bunnen og glir s?rover igjen. Dette er en motor som driver havstr?mmer verden over.
Uheldigvis varmes Arktis raskere enn resten av verden, og da blir forskjellen mellom Arktis og ekvator mindre.
– Dette f?rer trolig til at havstr?mmene blir svakere over tid, og v?r og klima blir mindre stabilt.
Varmere hav avgir ogs? mer fuktighet til lufta. Det kan drive kraftigere orkaner som kan gj?re mer skade fordi de har mer energi i seg.
– ? slippe enorme mengder klimagasser ut i atmosf?ren, er et eksperiment vi aldri f?r har gjort. Havet er stort og vanskelig ? forske p? – i hvert fall n?r vi fors?ker ? g? i dybden. Nettopp tilstanden til havet framover er ett av de store sp?rsm?lene i klimafeltet akkurat n?, forteller Samset.
Vi blir bedre kjent med havet for hvert ?r som g?r, men med mer kunnskap kommer ogs? nye sp?rsm?l. Havets rolle framover er usikker. Vil det fortsette ? ta opp like mye energi og like mye CO??
– Havet hjelper oss i dag, men det kan ogs? gi oss store overraskelser i ?rene som kommer.
Kommentar til denne artikkelen kan leses her:
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.