Klimaendringene har gjort sitt inntog i det nordlige Barentshavet. Vannet blir varmere, og isen trekker seg nordover. Forskere frykter store ringvirkninger i ?kosystemet.
– For ? kunne forvalte disse havomr?dene p? en god m?te trenger vi bedre kunnskap om ?kosystemet, forteller Leif Christian Stige. Han er forsker p? Senter for ?kologisk og evolusjon?r syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo og har tatt et dypdykk i hvordan klimaendringene p?virker samspillet mellom artene i det nordlige Barentshavet.
Leif Christian Stige har laget en statistisk modell der han ser p? hvordan det ?kologiske samspillet endrer seg i et varmere klima. Her har han matet inn lange tidsserier over en rekke arter helt tilbake til 1980.
– Denne modellen forklarer godt hva som har skjedd i Barentshavet, men ettersom vi fortsatt er usikre p? mekanismene, m? vi v?re forsiktige med ? bruke tallene til ? fremskrive hva som vil skje i fremtiden.
For ? unng? at resultatene hans bare skyldes statistiske tilfeldigheter, trenger han et langt st?rre datagrunnlag. Takket v?re det nye, isg?ende forskningsfart?yet Kronprins Haakon kan marinbiologene n? komme mye lenger nord i isen enn tidligere. Dette havomr?det har tidligere v?rt utilgjengelig for norske forskerne. N? samler forskerne inn mye data for ? f? et bedre statistisk grunnlag for ? sl? fast hva som kan skje med ?ko- systemet i nord.
– Vi trenger disse resultatene for ? kunne beregne hvor mye som kan fiskes opp av havet uten at det g?r ut over ?kosystemet n?r klimaet endrer seg.
Intrikat samspill
De to viktigste fiskeartene i det ?kologiske samspillet er lodde og polartorsk, som begge blir omtrent 25 centimeter lange. De konkurrerer til dels om den samme f?den. Begge liker dyreplanktonet hoppekreps. Det mest kjente av dem er raud?te. To andre viktige dyreplankton i det nordlige Barentshavet er krill og frittsv?mmende tanglopper.?
Krill og hoppekreps er havets vegetarianere.? De lever av planteplankton, mens tangloppene er kj?ttetere. De spiser hoppekreps.
– Krillen er viktig for lodden, mens tangloppene er viktige for polartorsken.
Forskeren m? ogs? ta hensyn til silden. Selv om silden ikke holder til i dette havomr?det, kan sildebestanden lenger s?r likevel p?virke ?kosystemet i nord. Forklaringen er enkel: Lodden vandrer s?rover og ned til norskekysten for ? gyte. N?r eggene har klekket, driver larvene nordover igjen. Larvene er et deilig koldtbord for silden. Silden lever f?rst og fremst av hoppekreps og krill, men fr?tser gjerne i loddelarver n?r den f?r muligheten til det.
– Loddebestanden har kollapset fire ganger de siste 40 ?rene. De fleste av disse kollapsene kan skyldes silden.
Leif Christian Stige m? heller ikke glemme torsken. Torsk har b?de lodde og polartorsk p? menyen.
N?r klimaet endrer seg
I modellen sin har han beregnet hvordan b?de kaldere og varmere klima p?virker samspillet mellom alle disse artene i nord.
– Lodden er en n?kkelart for ? skj?nne hva som skjer med dyreplanktonet i Barentshavet.
Jo mindre sj?is, desto mer krill. Det er bra for lodden, men n?r loddebestanden ?ker, g?r det ut over krillen.
– ?kningen av krillmengden er derfor kortvarig. Samtidig g?r issmeltingen ut over hoppekrepsen og tangloppene.
– Jo mer lodde, desto mer vil de spise hoppekreps, noe som igjen forsterker nedgangen i antall hoppekreps.
Hvis alt dette h?rtes forvirrende ut, kan Apollon oppsummere det med noen f? setninger: Hvis det blir varmere i havet og sj?isen smelter, ?ker loddebestanden, noe som g?r ut over bestanden av hoppekreps. Samtidig kan bestanden av torsk ?ke, noe som g?r utover lodden. Hvis det blir kaldere i havet, ?ker bestanden av hoppekreps og tanglopper. Lodde har negativ effekt p? hoppekreps og krill, mens polartorsk har negativ effekt p? tanglopper.
Det er et sinnrikt samspill. Det er med andre ord ikke nok ? se p? en enkelt art. Man m? se alt i sammenheng.
– Det er likevel for tidlig ? si hvordan det g?r med lodden, for loddebestanden er ogs? avhengig av hvordan torsken forvaltes. Beregningene er? usikre, fordi dagens tall ene og alene er basert p? biomassen p? slutten av sesongen. Med forskningsskipet kan vi n? unders?ke biomassen igjennom hele ?ret, fremhever Leif Christian Stige.
Men en ting er sikkert.
– Endring av havisen vil p?virke ?kosystemet. Ringvirkningene kan bli store i mange ?r fremover.
Kommentar kan leses her.
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.