Frykten lever ikke bare blant folk flest. Den deles n? ogs? av ledende politikere i India: At muslimske menn aktivt lokker til seg unge hindukvinner, gifter seg med dem og lurer eller presser dem til ? konvertere til islam. Den storstilte planen er ? islamisere landet.
Forestillingen om en slik organisert ?love jihad? eller ?kj?rlighets-jihad? p? norsk, er for lengst avvist av muslimske ledere og tilbakevist av indisk h?yesterett. Heller ikke statistikken gir hold til teorien, tvert imot: Faktisk er det slik at flere konverterer til hinduismen fra andre religioner enn motsatt vei.
Kj?rlighetsjihad?– slagord med sprengkraft.
Mer nasjonalisme, mindre demokrati
Men fakta duger ?penbart ikke. Konspirasjonsteorien lever i beste velg?ende og brukes aktivt av politikere for ? samle oppslutning, ikke minst av landets egen statsminister Narendra Modi.
"Den demokratiske forvitringen skjer spektakul?rt fort." Kenneth Bo Nielsen
I l?pet av de siste ?rene har konspirasjonsteorien nedfelt seg i nye lover i flere indiske delstater.
– Lovene, som rammer den muslimske befolkningen spesielt, er symptomatisk for utviklingen i India n?. Den lovgivende og ut?vende makten brukes i stadig st?rre grad til ? omdanne India til en hindunasjon – hindu rashtra – slik hindunasjonalistene har som erkl?rt m?l. I denne nasjonen er muslimer, kristne og andre minoriteter fremmedelementer, erkjenner Kenneth Bo Nielsen.
Nielsen er f?rsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt og har forsket p? den politiske utviklingen i India i en ?rrekke. Han er bekymret over det han ser, s?rlig etter at Modi kom til makten i 2014.
Den indiske regjeringen har siden da v?rt ledet av det hindunasjonalistiske Bharatiya Janata Party (BJP) med Modi i spissen. I l?pet av disse ?tte ?rene har utviklingen mot mer nasjonalisme og mindre demokrati skutt fart. Nielsen studerer de politiske kreftene.
"Det er denne sekul?re og inkluderende statskonstruksjonen en n? plukker fra hverandre, bit for bit."?
– Jeg ser spesielt p? metodene hindunasjonalistene bruker for ? akselerere prosessen med ? omdanne India til en hindunasjon – og etter hvert ogs? til en hindustat, sier forskeren.
Lovene som forbyr konvertering, og dermed skal hindre ?kj?rlighets-jihad?, sier mye om utviklingen n?, mener han:
– At staten g?r inn og regulerer ved lov de mest intime forhold, nemlig forholdet mellom mann og kvinne – er nytt, og en omdreining i virkeliggj?ringen av hindunasjonen India. Og samtidig – et nytt og alvorlig skritt bort fra selve fundamentet som det moderne India er bygd p?.
En tolerant tradisjon
I ?r er det 75 ?r siden britene motvillig trakk seg ut og landet ble selvstendig. India fikk den postkoloniale verdens mest ambisi?se, sekul?re forfatning. Den setter et tydelig skille mellom stat og religion og sl?r fast like rettigheter for alle religi?se grupper.
?Hele min sjel gj?r oppr?r mot ideen om at hinduisme og islam representerer to motstridende kulturer og l?resetninger.?? ? ?Mahatma Gandhi (1869–1948)
– Det er denne sekul?re og inkluderende statskonstruksjonen en n? plukker fra hverandre, bit for bit. Isteden bygger en alts? opp en stat som mer og mer likner p? en hindustat, erkjenner Nielsen.
Modi – toppen av isfjellet
Forskeren viser til at byggingen foreg?r p? to niv?er – i sivilsamfunnet og p? statsniv?.
– I sivilsamfunnet spiller landets hindunasjonale bevegelse en helt sentral rolle gjennom ? promotere og konsolidere tankegodset om India som en hindunasjon, sier han.
Den hindunasjonale grasrota favner vidt og dypt: Den har ungdomsbevegelser, fagforeninger og skoler over hele landet, og et vell av organisasjoner – bondelag, kvinneorganisasjoner, organisasjoner for lavkaste. Bevegelsen har ogs? en egen paramilit?r styrke.
Arbeidet er godt organisert og vel finansiert og har r?tter helt tilbake til 1920-tallet. Det er alts? med et massivt, folkelig mandat i ryggen, at statsminister Modi utfordrer statens grunnidé om ? v?re pluralistisk, inkluderende og tolerant.
– Tanken har lenge v?rt at om du vil endre noe i samfunnet, s? er det p? grasrota du m? jobbe. Staten er en mindre viktig overbygning. Dette har endret seg. Etter at Modi kom til makten, er hindunasjonalistene blitt sv?rt bevisste p? hva det er mulig ? f? til, ikke bare i sivilsamfunnet, men ogs? med statsmakten, understreker han.
"Det er mange tegn p? demokratisk forvitring og klare tegn p? ?kt autokratisering – demokrati i revers. Det har skjedd fort – ja, jeg vil si: spektakul?rt fort."
Med Modi har de f?tt en mektig statsminister og et parti med flertall i begge kamre i nasjonalforsamlingen, og de har makten ogs? i mange av Indias delstater.
– De kan gj?re som de vil – og det gj?r de. Etter ? ha jobbet p? samfunnsniv? i hundre ?r, tar hindunasjonalistene n? tak i det juridiske og nedfeller i prinsippet en rettslig hindu-overlegenhet, konstaterer Nielsen.
Staten rammer minoritetene
I juni 2019 ble Modi gjenvalgt med styrket mandat. Siden har det g?tt slag i slag: I august samme ?r mistet Indias eneste region med muslimsk flertall, Kashmir, sin spesielle grad av selvstyre.
Tre m?neder seinere fulgte en avgj?relse i h?yesterett som sikret hinduene retten til ? bygge et tempel p? samme sted som en mange hundre ?r gammel moské. Og m?neden etter kom en ny lov som ?pner for ? gi statsborgerskap til forfulgte religi?se minoriteter fra indiske naboland – bare ikke muslimer.
N? vil regjeringen innf?re et nasjonalt register for statsborgere, hvor det er opp til den enkelte ? bevise sitt statsborgerskap. Uheldigvis mangler mange f?dselsattest eller annen dokumentasjon. M?let er klart, hevder kritikerne: ? identifisere muslimer og sende dem i interneringsleire, eller i det minste ta fra dem rettigheter, som stemmerett eller eiendomsrett.
Konverteringslovene som skal hindre ?kj?rlighets-jihad?, gj?r at staten kan gripe inn i intime relasjoner i privatsf?ren.
– Alt sammen viser hvor reell og h?ndfast hindunasjonalistisk statsbygging n? er i India, understreker forskeren.?
Subtil undertrykkelse
Konverteringslovene i India kriminaliserer religi?se konverteringer som er gjennomf?rt ?under tvang eller lureri?.
– Leser vi bare lovens bokstav, ser det ikke s? ille ut, for det gjelder alle konverteringer fra alle religioner. Men intensjonen bak lovendringen har likevel kommet tydelig fram i den politiske debatten: Vi har et problem med muslimer som gifter seg med uskyldige hindu-kvinner utelukkende for ? konvertere dem til islam. Denne loven skal l?se akkurat det problemet.
V?pnede b?ller
Myndighetene f?r hjelp nedenfra. Nielsen viser til et tett, n?rmest symbiotisk forhold mellom ledende politikere i India og grupperinger p? grasrotniv?. Dette kan v?re bev?pnede b?ller organisert i grupper, et selvoppnevnt moralpoliti, parat til ? ta i bruk vold – og som ofte 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er med politiet.
Med lovene som skal hindre ?kj?rlighets-jihad?, har moralpolitiet f?tt et nytt maktmiddel.
"F?r kunne de si til en hindu at ? gifte seg med en muslim g?r imot v?r tradisjon. N? kan de si at ? gifte seg med en muslim er ? bryte loven. Det er et skifte fra moralske argumenter til rettslige."
Nilsen forteller at de nye lovene brukes til ? sjikanere og skremme. Moralpolitiet opps?ker muslimske menn under mistanke, og truer: Du lar henne v?re, eller vi banker deg opp og f?r deg kastet i fengsel. Frykten f?rer til selvregulering blant muslimene og forsterker marginaliseringen.
Ogs? kristne i India blir stadig oftere angrepet, med henvisning til de samme lovene.
– Det samme moralpolitiet, b?llene, opps?ker gudstjenester med p?stander om ulovlig konvertering, og med loven i h?nd vandaliserer de kirker.
Demokratisk mirakel
Det er blitt regnet som noe n?r et mirakel: Den store fattigdommen, det lave utdanningsniv?et og det enorme spr?klige og kulturelle mangfoldet til tross – Indias demokrati har overlevd i ti?r etter ti?r.
– Jeg har v?rt med p? 60-, 65- og 70-?rsjubileene for Indias frigj?ring. Det har alltid v?rt god stemning: Bare se p? Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka. Hele nabolaget v?rt, ‘failed states’ alle sammen, kunne en si med glimt i ?yet. Vi derimot, har visst ? ta vare p? demokratiet v?rt. ?
Nielsen husker spesielt 60-?rsmarkeringen for Indias frigj?ring i 2007.
– Det var store utfordringer i landet ogs? da, men alle var likevel samstemte om at Indias demokratiske eksperiment var en knallsuksess. Statistikken talte ogs? sitt klare spr?k: De mest demokratisk aktive var fattige, lavkastene og kvinner.
– N? ved 75-?rsjubileet er stemningen virkelig en helt annen, erkjenner Nielsen.
Samler all makt
Det indiske demokratiet framst?r stadig svakere. Institusjonene som skal begrense den ut?vende regjeringsmakten, svekkes og blir stadig mer samkj?rt med regjeringens politikk.
– Det er mange tegn p? demokratisk forvitring og klare tegn p? ?kt autokratisering – demokrati i revers. Det har skjedd fort – ja, jeg vil si: spektakul?rt fort.
I sin f?rste periode gikk Modi etter den frie presse og kritiske r?ster i sivilsamfunnet for ? kvele den offentlige debatten. I sin andre periode har han forkastet budskapet om ?konomisk vekst og utvikling som han vant valget p? i 2014, til fordel for uhemmet hindunasjonalisme.
Ingen opposisjon
– Regjeringen Modi er ikke interessert i en midts?kende kurs. Isteden bidrar den til ? polarisere og ser ut til ? tjene godt p? det.
Nielsen ser dette som et brudd med vanlig demokratisk praksis i India:
– I det store og hele passer India godt med det vi i forskningen kaller ‘moderasjonstesen’: N?r mer radikale partier inkluderes i politikken, vil de ofte modere holdningene sine over tid. Ekstreme partier og synspunkter blir dratt inn mot midten, p?peker han.
Dette skjedde da BJP sist satt med makten fram til 2004. For ? kunne etablere en bred koalisjonsregjering m?tte partiet tone ned sine mest radikale hindunasjonale synspunkter. Men under Modi har BJP flertall alene og ser tydeligvis liten grunn til ? moderere politikken sin.
Forskeren mener at f?lelsen forsterkes av at det mangler nasjonal politisk opposisjon til det sittende styret.
– Det finnes mange politiske motkrefter ogs?, men disse er oftest forankret i enkelte delstater, og har langt fra samme nasjonale tyngde som BJP.
Hva n?, India?
N? runder India 75 ?r som fri og uavhengig stat. Kennet Bo Nielsen er spent p? hva statsministeren vil framheve i sin tale til nasjonen p? frigj?ringsdagen 15. august.
– Hvordan kommer kan til ? framstille India i dag? Mange av mine forskerkolleger – meg selv inkludert – mener at n?, 75 ?r etter uavhengigheten fra britene, st?r India ved et kritisk veiskille. Hvilke nasjonale triumfer vil Modi bruke anledningen til ? framheve? Og hvilken kurs vil han stake ut for India i ?rene som kommer?
– Utviklingen de seinere ?rene er bekymringsfull. Derfor er vi mange som vil lytte til statsministerens taler med ekstra stor interesse denne gangen.?