Kj?rlighet. Jihad. Ta to ord fra ulike sammenhenger – sl? dem sammen. Og voilà: du har et ord s? mettet med mening at en hel forestillingsverden f?r plass i det.?
Verdens s?rste demokrati forvitrer –?en autorit?r hindustat vokser fram.
– Ved hjelp av én setning, ja, ofte bare en enkelt ordkombinasjon, er det mulig ? komprimere en politisk ideologi, p?peker professor Kathinka Fr?ystad ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k, UiO.
Hun studerer nettopp hvordan meningsdanning kan skje gjennom slike spr?klige nyvinninger, og har sett spesielt p? begrepet ?kj?rlighet-jihad?, og er forfatter av forskningsartikkelen Sound Biting Conspiracy: From India with ?Love Jihad?.
– Dette og liknende begreper kan ha en voldsom kraft. De argumenterer, overbeviser, advarer og skremmer. De kan skape holdning og framprovosere handling, p?peker hun, og viser til et historisk eksempel – ‘j?debolsjevisme’ og rollen det spilte under opptakten til andre verdenskrig.
Det enkle begrepet fanger hele konspirasjonsteorien om at det er j?dene som st?r bak alle kommunistiske bevegelser fra den russiske revolusjon av, og at m?let er verdensherred?mme.
L?rer reklamespr?ket
Fr?ystad viser til en generell utvikling der politiske budskap komprimeres mer og mer, til enkle slagord eller knapt nok det.
– Vi ser det i en rekke sammenhenger med livlige, offentlige ordskifter der mange sl?ss om ? komme til orde. Hvis en ikke n?r langt nok ut ved hjelp av politiske trepunkt-lister eller slagord, kan det neste skrittet v?re ? konstruere en ny ordsammensetning for ? overbevise, sjokkere og bevege.?
Inspirasjonen henter en gjerne fra reklamen, som har mange redskaper til ? skape overbevisningskraft og popularisere budskap.
– Det er foruroligende at den samme verkt?ykassa brukes av ganske skumle politiske ideologier. Ord kan v?re mektige v?pen – som verken krever forklaring eller rettferdiggj?ring, men framst?r som fakta, p?peker Fr?ystad.
Hun viser til ?stealth jihad?-begrepet lansert av Robert Spencer i How Radical Islam is Subverting America without Guns og Bombs og den norske versjonen ?snikislamisering?.
– Vi kjenner etter hvert godt til s?kalte digitale memer – i?ynefallende kombinasjoner av bilde og tekst som sirkuleres p? nettet. De kan gj?res sv?rt manipulerende og suggestive. Ord virker p? samme m?te, mener Fr?ystad.
Hun peker p? at nye, slagkraftige begrepskonstruksjoner ikke klekkes ut p? noe laboratorium.
– Noen ganger oppst?r de nesten tilfeldig, og ofte tar det litt tid f?r en skj?nner at en har funnet opp krutt, og innser hvor overbevisende og effektivt nyordet er i stand til ? spre et politisk budskap.? ?
Oppstod i 2005
Forskeren mener det er viktig ? unders?ke hvilke skrittvise endringer ordene bidrar til i folks tenkning omkring fenomenet som ordene refererer til.
– Dette skjer ofte subtilt, nesten umerkelig, understreker hun. ?
"... makthaverne beskytter og bel?nner dem som mistenkeliggj?r muslimer, snarere enn ? straffeforf?lge dem."
Fr?ystad har fulgt spredningen av ?kj?rlighet-jihad?. Hun forteller at begrepet trolig oppstod i 2005, men at det skulle ta noen ?r f?r det virkelig bet seg fast.
– Det var under valgkampen forut for valget i 2014, da statsminister Narendra Modi kom til makten, at det virkelig begynte ? ta av. N? er begrepet og forestillingen om en koordinert, muslimsk ?kj?rlighet-jihad? overalt i det indiske samfunnet.
Ondsinnet motivasjon
Fr?ystad viser til at tabuene mot ? gifte seg p? tvers av religi?se grenser, er gamle. Gammel er ogs? ytre h?yre-ideologien som advarer mot ?kt innvandring og h?ye f?dselstall blant minoritetsbefolkningen som vil endre demografien i landet.
– Uttrykk som ?kj?rlighet-jihad? og ogs? ?snikislamisering? gj?r noe mer. De tilskriver andre ondsinnete hensikter. En hemmelig konspirasjon blant muslimene ligger bak, hvor m?let er muslimsk maktovertakelse av samfunnet.
En hardere samtale
Fr?ystad mener begrepsbruken er uttrykk for hvordan den politiske samtalen i India har blitt.
– For 10-20 ?r siden hadde trolig ordbruken og beskyldningene blitt straffeforfulgt. Landet har sv?rt strenge lover mot hatretorikk. Alle utsagn og antydninger som kan true sosial lov og orden, er i utgangspunktet straffbart, p?peker hun.
Det var f?rst da hindunasjonalistene kom til makten, at de nedsettende og hatefulle ytringene mot muslimer fikk vokse vilt, slik de gj?r n?.
– Det kommer trolig av at makthaverne beskytter og bel?nner dem som mistenkeliggj?r muslimer, snarere enn ? straffeforf?lge dem. Derfor sirkulerte ?kj?rlighet-jihad?-retorikken til ? begynne med i undergrunnen. Da fantes det ogs? et politisk apparat og myndigheter som kunne anmelde. Det finnes ikke lenger.? ?