Det begynte bra. Etter mye l?ping rundt i korridorene i Brüssel etter energikrisa i 2022, fikk norske byr?krater og embetsfolk EUs klimasjef Frans Timmerman til ? signere et brev som passer perfekt inn i norsk oljefortelling: EU ??nsker norsk olje og gass p? lang sikt, fra 2030 og framover?. Dermed fikk den norske regjeringen svart p? hvitt at landet m? fortsette ? lete og bygge ut fordi ?Europa trenger det?.
Fortsettelsen ble ikke like bra. I etterkant kom det nemlig fram, blant annet gjennom medieavsl?ringer, at nordmennene hadde bidratt sterkt til ordlyden, og at brevet ga et feilaktig inntrykk. I 2040 sier EUs egne m?l og analyser at ettersp?rselen etter olje og gass skal v?re s? ? si borte.
– Det tok faktisk ett ?r ? forhandle ferdig en ny enighet, som ikke inneholder formuleringer om at EU vil trenge norsk olje og gass s? langt inn i framtiden, forteller professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson.?
– Fortellingen v?r om Europas langvarige avhengighet av oss stemmer alts? ikke.
?At Senterpartiet endret kurs for ti ?r siden og ble, som Fremskrittspartiet, et anti-klimaparti, har hatt voldsomt negative konsekvenser for dynamikken i politikken.?
Danmark g?r foran
Fra sitt kontor i 7. etasje i Eilert Sundts hus, der samfunnsviterne holder til, har Boasson god oversikt, ikke bare over Blindern, men over europeiske staters klimapolitikk og hvordan de organiserer arbeidet med ? f? ned utslipp – noe hun har forsket inng?ende p? i mange ?r.
– Det er hovedsakelig tre knapper ? trykke p? for ? styrke klimaomstillingen: gi rom for at forskere kan komme med innspill til klimapolitikken, omstille slik at maktbalansen vipper fra fossilt til gr?nt n?ringsliv og gj?re klimapolitikken mer popul?r. Kollegene mine og jeg har g?tt igjennom klimastyringen i mange forskjellige land, og vi ser et m?nster: De som trykker hardt p? den ene knappen, trykker gjerne hardt ogs? p? de andre to – slik v?r nabo i s?r gj?r.
Danmark har gjort klimapolitikken b?de til et kunnskapsprosjekt, et n?ringsprosjekt og et stolthetsprosjekt p? én gang.
– Forskere og ekspertutvalg brukes aktivt og tidlig i politikkutformingen. Gr?nn omstilling blir koblet til konkret industribygging – s?rlig vindkraft og energiteknologi. Tenkningen er s?nn: Klimapolitikk er ikke et problem, men en gyllen mulighet. Alle land skal kutte utslipp, og det er s?nn vi skal tjene pengene v?re, vi skal selge fornybarteknologien v?r til hele verden. Samtidig fortelles klimaomstillingen som en dansk suksesshistorie: fra fossilnasjon til vindpioner, noe folk kan v?re stolte av ? v?re med p?.
Vi skiller oss ut
Kontrasten er sl?ende. I Norge blir klimapolitikk heller presentert som noe dyrt, vanskelig og konfliktfylt, og ikke som et felles prosjekt ? v?re stolte av.
– Vi har mange sterke forskningsmilj?er, men politikerne lytter selektivt – s?rlig n?r forskningen kolliderer med oljeinteresser, konstaterer Boasson, og viser til Klimautvalget, som i 2023 fikk et uvanlig bredt og fritt mandat til ? foresl? hvordan Norge kan n? nullutslipp innen 2050. Utvalget, sammensatt av eksperter fra mange fagfelt, h?stet stor anerkjennelse for sine analyser og konkluderte med at norsk petroleumsvirksomhet m? trappes kraftig ned, og at det ikke b?r ?pnes for nye letelisenser. Men den utredningen ble lagt i en skuff – n?rmest bare timer etter at den ble presentert.
I Norge snakker vi mye om gr?nt n?ringsliv, men investerer fortsatt tungt i olje og gass.
– Vi har ikke framelsket noen store n?ringsakt?rer som virkelig tjener p? klimaomstillingen. Koronakrisen ga en unik mulighet: For f?rste gang i historien hadde Norge sagt at vi skal satse p? en ny n?ring, havvind. Krisen kom p? det perfekte tidspunktet ? si til leverand?rindustrien at n? skal dere bli havvindleverand?rindustri. I stedet valgte vi ? gi tidenes gavepakke til oljeindustrien – ikke fordi den norske staten trenger de inntektene – tvert imot, for staten er det nesten et problem at det er s? mye aktivitet i oljeindustrien at det ikke blir plass til nye n?ringer.
Boassen viser til historien: P? 1970–90-tallet var det rasjonelt at staten og oljeindustrien hadde felles interesser – vi hadde satset enormt og ville h?ste av det.
– Men i dag er det ikke ?konomien som binder oss til oljen, det er heller m?ten vi tenker om hvem vi er. Enn? i 2026 ser vi oss selv som et oljeland – selv om vi for lengst har blitt et finansland med et fond som i teorien kan vare evig.
?Dessverre har Norge ikke systemer for ? evaluere klimastyringen, og vi har heller ikke systemer for nye ideer og ny politikk.?
Et norsk kappl?p mot bunnen
I Danmark har ofte partiene konkurrert om ? v?re det beste klimapolitikkpartiet n?r det er valg. I Norge er det annerledes.
– At Senterpartiet endret kurs for ti ?r siden og ble, som Fremskrittspartiet, et anti-klimaparti, har hatt voldsomt negative konsekvenser for dynamikken i politikken. ? ha slike partier b?de p? h?yre- og venstresiden har skapt en nedadg?ende spiral: istedenfor ? presse p? for mer ambisi?s politikk, senkes ambisjonene.
Boasson minner om tradisjonen norske regjeringer har, med ? legge fram klimameldinger akkurat n?r de kanskje uansett skal byttes ut, rett f?r valg – n?r konfliktniv?et er h?yt og viljen til kompromiss er lav. Da blir det lite reell enighet og handling – nesten som om tidspunktet er valgt for ? hindre at noe faktisk vedtas. Det skjedde ogs? i fjor.
Mangler god klimastyring
Forskeren understreker hvor viktig klimastyring er. Staten skal lede hele samfunnet gjennom en rask og krevende omstilling – ikke bare vedta m?l, men faktisk f? til endring i ?konomi, energi og i hvordan vi lever livene v?re.
– God klimastyring har vi n?r klimaforskning og politiske ambisjoner oversettes til konkrete virkemidler, institusjoner og prosesser. Dessverre har Norge ikke systemer for ? evaluere klimastyringen, og vi har heller ikke systemer for nye ideer og ny politikk. 28 land har etablert vitenskapelige klimar?d. Ikke Norge. Jeg har selv sittet i det svenske Klimapolitiska R?det, som ?rlig vurderer klimapolitikken og peker p? behov for nye tiltak.
M?l langt fram
Forskeren p?peker at gode styringsm?l er klart formulert i tid, utslippsniv? og geografisk omr?de, og er koblet til et klimastyringssystem som m?ler, evaluerer og korrigerer politikken.
– Norge er ?kongen av kompenserende klimam?l? – det verst mulige utgangspunkt for ? lage et godt klimastyringssystem. Istedenfor konkret politikk lager vi stadig nye m?l. Da blir selve m?let en del av problemet – fordi det blir en slags erstatning for handling: I stedet for ? vedta upopul?re tiltak, nye avgifter, reguleringer eller omstilling, settes ambisi?se m?l langt fram i tid. Da ser politikken bra ut utad, men m?lene styrer ikke faktiske utslippskutt.
Norsk tradisjon
Boasson viser til en spesiell, norsk tradisjon: Vi har bundet oss til EUs m?l, slik at klimam?let v?rt i praksis er: Hvis EU n?r sitt m?l, s? n?r vi v?rt. Vi er mest opptatt av ? kunne vise til et tall – gjerne h?yere enn EU sitt.
– Norske politikere kan vise til tydelige, EU-tilpassete m?l, men uten ? ha det samme bindende, nasjonale ansvaret for egne utslippskutt – eller den samme oppf?lgingen og kontrollen som EU-landene er underlagt. Perfekt opplegg for alle som ikke ?nsker et metodisk og godt arbeid for ? omstille n?ringslivet og kutte utslipp.?
Leder: Fortellinger fra oljelandet