Det er ikke bare tidlig lesing og regning som kan forberede barna best mulig til skolen. Gr?nne omgivelser og utelek kan v?re vel s? nyttig.
Barndom (2015)
Alle har en barndom. Men det ? v?re barn har ikke betydd det samme, overalt, bestandig. Hvilken plass hadde barna i familie og samfunn i antikken og middelalderen? Og hvilken plass har de i dag? Hva slags krav stiller kunnskapssamfunnet til dem som vokser opp, og hvordan kan vi hjelpe og st?tte barna i en komplisert verden?
Barn blir mer robuste og viser mer omsorg og medf?lelse det f?rste ?ret etter en traumatisk hendelse, viser ny studie.
Foreldre frykter ofte at barna deres skal snuble over porno og vold p? internett og komme i kontakt med farlige mennesker. Barna synes derimot at det er langt mer skremmende ? se nyheter p? nett.
Antikkens yngste beveget seg knapt utenfor hjem og nabolag. Men noen reiste det romerske imperiet p? langs og p? tvers – slavebarna.
Et fembindsverk belyser hvor godt barn har det – alle ting tatt i betraktning.
Unge gutter som kom til Norge som asyls?kere, har et sterkt ?nske om ? hjelpe familien i hjemlandet. Det kan v?re en viktig drivkraft i livet, men ogs? en byrde de blir g?ende alene med.
Opp mot én million barn g?r p? s?ndagsskole i Egypt. Kopterne mener barna er som engler, at de er n?rmere Gud enn voksne flest kan komme her p? jord.
Spr?ktrening i barnehagen kan minske avstanden mellom dei sterke og dei svake elevane og gi barn med ei svak spr?kforst?ing ein betre start p? skulen, viser ny forsking.
Barndom er ingen moderne forestilling. Kj?rlig innlevelse i barns livsverden – i deres tanker, f?lelser og behov, har eksistert i 2000 ?r. Minst.
Barn er ikkje lenger prisgitt foreldra sine meiningar i barnefordelingssaker, dei er blitt synlege subjekt med eigne stemmer og reell p?verknadskraft.