B?de helsepersonell og LHBT+-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) forteller om lav kompetanse blant psykologer, helsearbeidere og andre som jobber innenfor psykisk helsefeltet. Det viser ny forskning fra Norsk forskningssenter for seksuell helse (CENSE) ved Psykologisk institutt, UiO.
Rapportene: "Skeives helses?kende adferd" (pdf) og "Skeives psykiske helse fra tjenesteyteres perspektiv" (pdf) sammenstiller kunnskap fra Norge og Skandinavia, og henter ogs? opplysninger fra internasjonale data. Rapportene avdekker mangelfulle retningslinjer og prosedyrer for LHBT+-personer som s?ker psykisk helsehjelp.
Tar det for gitt at kj?resten er av motsatt kj?nn
Stipendiat Jacob Evje er en av forskerne bak rapporten som tar for seg skeives erfaringer med ? s?ke psykisk helsehjelp. Han forteller at oppl?ringen om LHBT+-personer er mangelfulle; b?de gjennom studiel?pet og ved den enkelte behandlingsinstitusjon.
– Kursing og oppl?ring introduseres oftest av enkeltpersoner som selv brenner for tematikken og f?ler at noen m? ta p? seg oppgaven, sier Evje. Han mener at mange terapeuter er redde for ? tr? feil og avst?r fra ? adressere muligheten for at noen er skeive.
– Det kan handle om at terapeuten automatisk antar at pasienten eller klienten som kommer til f?rste time er heterofil. Er det en kvinne som snakker om kj?resten, tar terapeuten det gjerne for gitt at kj?resten er av "motsatt" kj?nn, sier Evje.
Han peker ogs? p? at personer med kj?nnsinkongruens (opplevelse av at kj?nn ikke stemmer overens med kj?nnet de ble tildelt ved f?dsel) oftest blir benevnt som "han" eller "henne", selv om vedkommende kan foretrekke det kj?nnsn?ytrale "hen".
Lang erfaring med ? bli oversett
– For LHBT+-personer som brukere av helsetjenestene er det viktig ? bli sett som den de er. Om dette skj?rer seg allerede i utgangspunktet, er det fort gjort at den som s?ker hjelp for sine psykiske utfordringer ? miste tiltro til hjelpeapparatet og ? f?le seg oversett, sier Evje.
Han understreker at skeive er en pasientgruppe som har lang erfaring med ? bli oversett og ogs? trakassert.
B?de Evje og kollega forsker Anna Ivanova, som st?r bak rapporten som tar for seg psykisk helsearbeideres perspektiv p? m?tet med LHBT+-personer som pasienter, understreker at begge rapporter avdekker de samme manglene. Gjennomg?ende mangler terapeutene og hjelperne kunnskap. Og dette m?, if?lge forskerne, adresseres p? tre niv?er som er tett sammenvevd:
- Individniv?: Kunnskap, holdninger, ferdigheter
- Organisasjonsniv?: Rutiner, oppl?ring, lederst?tte
- Strukturniv?: Lovverk, finansiering, kultur
M? l?re opp terapeuten
– En helt vanlig strategi blant terapeuter er ? velge ? ikke snakke om kj?nnsidentitet eller seksuell legning. Mange vet ikke hvordan de skal sp?rre. Enkelte er ogs? redde for ? forn?rme pasienter som definerer seg som heterofile ved ? bringe slike sp?rsm?l p? banen, sier Anna Ivanova.
Hun understreker at mange terapeuters og andre helsearbeidere ber?ringsangst kan f? alvorlige konsekvenser for LHBT+-personer, som fra f?r er mer utsatt for depresjon, psykiske lidelser, selvmord og vold enn resten av befolkningen.
Jacob Evje understreker at mange LHBT+-personer ogs? er utsatt for utenforskap, fordommer og diskriminering.
– Den som opps?ker psykisk helsehjelp, er ofte nedkj?rt og sliten. Om hen da m? bruke mye tid p? ? forklare terapeuten hvordan det er ? v?re skeiv i Norge i dag f?r hen kan f? snakke om egne psykiske problemer, blir det en ekstra byrde og kanskje nok til ? miste troen p? terapeuten, sier Evje.
Han mener det hadde v?rt en stor fordel om alle som arbeider innenfor psykisk helse hadde kunnskap om LHBT+-personers utsatte situasjon i utgangspunktet.
Lovfestet med lik helsehjelp
Jacob Evje minner om at lik helsehjelp for alle er et lovfestet prinsipp i Norge og andre land, og at LHBT+-personers m?te med et sv?rt varierte kompetanseniv? i psykisk helsevern, slik de avdekkes i rapportene, m? tas tak i.
Anna Ivanova er enig. B?de hun og Evje understreker at kunnskap og kompetanse verken er den enkelte terapeut eller helsearbeiders ansvar.
– Kunnskap om m?te med LHBT+-personer m? inn som obligatorisk l?p i utdanningene. Det er n?dvendig med felles prosedyrer p? sykehus og klinikker. Videreutdanning m? ogs? v?re obligatorisk, sier Evje.
De to forskerne synes det er s?rlig interessant at Rosa kompetanse (FRIs nasjonale kompetansehevingsprogram om kj?nns- og seksualitetsmangfold) erfarer at det er de terapeutene og hjelperne som allerede har kompetanse om LHBT+-personer, som ettersp?r mer kunnskap.
– De samme personene er gjerne ildsjeler p? mange behandlingssteder og pr?ver ? dele kompetanse eller hente inn kompetanse utenfra. Rosa kompetanse finner, paradoksalt nok, at terapeuter med ingen eller lite kompetanse, gjerne selv oppfatter at de har tilstrekkelig kunnskap om temaet, sier Anna Ivanova.
Faste inntaksskjemaer
Jacob Evje og Anna Ivanova tar til orde for felles nasjonale standarder for alle klinikker; et felles system, slik at det ikke lenger blir opp til enkeltpersoner eller enkeltklinikker ? finne opp "sin metode".
Et eksempel er faste prosedyrer f?r f?rste konsultasjon i psykisk helsevern, som er pr?vd ut med hell i Sverige.
– Inntaksskjemaer som ?pner opp for ? krysse av for kj?nnsidentitet, legning, hvem som er n?rmeste p?r?rende m.m. vil gj?re at terapeuten ikke tr?kker feil ved f?rste m?te med klienten, mener Ivanova.
B?de hun og Evje understreker at terapeuter m? l?re ? stille sp?rsm?l som gj?r at LHBT+-personer f?ler seg sett og h?rt. S?rlig viktig er det at pasienten f?ler seg trygg nok til ? kunne fortelle hva som plager dem. Ofte er de psykiske problemer ogs? p?virket av ? v?re LHBT+-person i et heteronormativt samfunn, if?lge forskerne.
Ikke g? rundt gr?ten og ikke grav for mye
– N?r man har trent, er det ikke s? vanskelig ? stille de riktige sp?rsm?lene som terapeut. Det er bare ? starte med ganske ?pne sp?rsm?l som: "Er det viktig for deg ? snakke om seksualitet og kj?nn? Er dette noe som vil hjelpe deg ved ? bruke mer tid p? ? snakke om?", sier Evje, som ikke har sans for terapeuter som g?r rundt gr?ten og driver med gjetteleker.
– Er svaret nei, s? har man jo spurt. Er svaret ja, s? er det bare ? g? videre, sier forskeren.
Han advarer imidlertid mot enkelte terapeuter som graver og sp?r sv?rt detaljert, n?rmest av nysgjerrighet.
– Det er viktig ? v?re profesjonell i rollen som terapeut, sier Evje og legger til at de altfor fremoverlente terapeutene h?rer til mindretallet.
– Problemet er som regel og at behandlerne stiller for f? sp?rsm?l til LHBT+-personer, sier han.
Jacob Evje og Anna Ivanova tror at en felles tiln?rming vil gj?re tilv?relsen langt mer forutsigbar for LHBT+-personer som opps?ker psykisk helsehjelp.
– Vissheten om at terapeuten og systemet har kunnskap om deres situasjon vil ?ke tilliten til helseinstitusjoner, som er helt avgj?rende for LHBT+-personer. Det vil forh?pentligvis f?re til at langt flere som trenger det, opps?ker psykisk helsevern og kjenner seg sett og forst?tt, sier Jacob Evje.
Noen fakta om LHBT+-personer
- Statistikk fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) viser at 5 til i overkant av 10 prosent av befolkningen er lesbiske, homofile, bifile eller andre seksuelle orienteringer enn heterofil. Det er vanskeligere ? kartlegge hvilken andel som er transpersoner og interkj?nnspersoner i befolkningen.
- Flere unge enn eldre identifiserer seg som lesbiske, homofile eller bifile, og flere kvinner enn menn ser p? seg selv som skeive.
- Det er ikke et godt datagrunnlag for ? ansl? hvor mange i befolkningen som er transpersoner. En unders?kelse fra Nederland viser at 0,3 prosent av befolkningen fra 15 ?r og eldre identifiserer seg som ikke-bin?r/gender queer, 0,4 prosent av befolkningen identifiserer seg som transmann og 0,3 prosent som transkvinne.
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.