P? TV-skjermen g?r en mann rundt p? et m?rklagt sykehus med skytev?pen i hendene. Han dreper omtrent alle han ser; flere av dem er bev?pnet.
N?r han til slutt kommer fram til en operasjonssal, skyter han kirurgen og l?fter opp jenta p? operasjonsbordet. S? b?rer han henne med seg ut.
Scenen er fra tv-serien ?The Last of Us?, med flere titalls millioner seere. Mange av oss kan oppleve at vi heier p? drapsmannen – og ikke bare p? grunn av historien bak.
– Musikken og lyden i film og TV-serier kan manipulere oss til ? forsvare onde handlinger. Den har en effektiv p?virkningskraft, sier Kristina Klungnes, stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Elektronisk lyd kan signalisere ondskap
Scenen fra sykehuset akkompagneres av akustisk cellomusikk, som kan vekke tristhet og medf?lelse. Slik st?r den i kontrast til brutaliteten p? skjermen.
– ?n konsekvens kan v?re at drapsmannen vinner sympatien v?r. En annen kan v?re at vi begynner ? reflektere kritisk, fordi det er en mismatch mellom musikken og handlingen, sier Klungnes.
Akustisk musikk oppleves kjent og n?r og assosieres gjerne med menneskelig godhet, forklarer hun. Hadde seerne i stedet f?tt h?re elektronisk musikk, kunne responsen v?rt en annen.
– Vi er vant til ? assosiere elektronisk musikk med monstre og det ukjente. Det kan f? et menneske til ? virke mindre menneskelig.
Vil du h?re mer om musikkens makt p? TV-skjermen?
Bli med n?r Kristina Klungnes og Nanette Nielsen utforsker hvordan musikk og lyd p? TV p?virker oss, 13. mars som en del av ?Makt – Humaniorafestivalen 2026?.
Forsker p? soundtracket i dommedagsserier
I doktorgraden sin studerer hun soundtracket i apokalyptiske og post-apokalyptiske science fiction-serier som ?The Last of Us? og ?Stranger Things?.
Den f?rste skildrer en verden som har kollapset fordi menneskene etter en sopp-infeksjon ble forvandlet til aggressive, zombie-liknende skapninger. Den andre forteller om familier som kjemper mot monstre og krefter fra en parallell dimensjon.
Science fiction har i lang tid v?rt en plattform for tema som skaper frykt eller h?p, p?peker Klungnes. Noen serier og filmer spiller p? en redsel for at roboter skal ta over framtiden. Andre handler om naturkatastrofer og klima.
– N? er det kanskje et narrativ der ute om at naturen vil komme tilbake og hevne seg p? oss, etter at vi lenge har f?lt at vi har makt over den. Dette narrativet formidles ogs? i serier og filmer.
Nostalgisk musikk kan skape h?p
I forskningen ser Klungnes og kollega Nanette Nielsen at musikk brukes aktivt for ? skape b?de frykt, h?p og andre sinnstilstander, som medf?lelse.
De studerer spesielt musikk som vekker nostalgi fordi den er – eller virker – gjenkjennbar.
I ?Stranger Things? blir 80-tallsmusikk brukt b?de for ? plassere oss i tid og for ? skape h?p og lengsel: Musikken blir en kontrast til alt det fremmede og farlige.
Noe av musikken er 80-tallsl?ter fra blant andre Kate Bush og The Clash. En del er ogs? komponert til serien, med et lydbilde fra 1980-tallet.
– Nostalgisk musikk kan v?re et sterkt virkemiddel ved at det bryter inn i frykten vi opplever og skaper h?p. I fortellinger der trusselen er ?kologisk ?deleggelse, tror vi at slik musikk ogs? kan bidra til et ?kt engasjement for klimaendringer og natur?deleggelser i det daglige, sier Klungnes.
Det skjer ikke bare i hodet
Nanette Nielsen har jobbet med lyd og musikk i en ?rrekke, ogs? koblet til etikk og filosofi. Fra et filosofisk perspektiv er det viktig ? huske at vi – n?r vi ser en film eller TV-serie – ikke bare er passive tilskuere, forklarer hun.
– Vi er hele tiden aktive. Musikk og lyd kan trigge tanker, f?lelser og refleksjoner. Hvis vi kjenner p? nostalgi, kan opplevelsen aktivere oss og ?ke motivasjonen v?r til ? forf?lge et framtidig m?l, sier Nielsen.
Hun kobler dette til det som kalles 4E-kognisjon, et rammeverk innen kognitiv vitenskap og filosofi som handler om at kropp og omgivelser er like viktige for tanker og f?lelser som hjernen er.
– Det er et dynamisk samspill mellom det emosjonelle og det kognitive, og det kroppslige elementet er sterkt. Frykt gir spenning i kroppen; lykke gir latter, avslapning og dyp pust. N?r musikken brukes effektivt, kan slike reaksjoner ogs? utruste oss til ? handle.
Sp?r deg selv hvilke scener du husker best
Hvor oppmerksomme b?r vi v?re p? musikken og lyden n?r vi ser en film eller TV-serie?
N?r Nielsen underviser studenter, kommer hun gjerne med en advarsel:
– Vi skal ikke analysere bort magien. La det virke. Vi vet at opplevelsen ikke stopper ved filmens slutt.
Kristina Klungnes r?der til ? sp?rre seg selv hvilke scener man husker best i etterkant.
– S? kan du g? tilbake og se p? dem en gang til.
I tillegg b?r vi som seere v?re bevisste p? den manipulative effekten lyd og musikk har, mener forskerne.
– Musikk og lyd blir ikke alltid brukt p? en god m?te. Den kan gj?re skade, og hvis vi ?nsker ? bevare demokratiet, trenger vi ? kunne identifisere den makten musikken har, mener Nanette Nielsen.
