Vi kaller henne Amalie, men det er egentlig ikke hennes ekte navn.
Da Amalie v?knet opp i fengsel etter ? ha blitt arrestert, skj?nte hun at hun trengte hjelp. Livet hennes hadde lenge v?rt kaotisk. Som ten?ring begynte hun ? drikke og r?yke cannabis. Senere kom amfetamin, heroin og andre stoffer inn i bildet, samtidig som hun jobbet i utelivsbransjen.
Historien om Amalie er lik erfaringen til mange andre innsatte.
– ? slutte med rus og kriminalitet er ofte en smertefull prosess, forteller forsker Rose Lunde.
Hun har forsket p? rusmestring i norske fengsler. Amalie var innsatt i fengsel og ble en av deltakerne Lunde snakket med i arbeidet med sin doktorgradsavhandling.
Fengselsmilj?et
I fengselet ble alt forsterket. Atmosf?ren var ustabil og urolig. Amalie var vitne til flere voldelige episoder. Hun trakk seg mer og mer tilbake, og ble skeptisk til b?de ansatte og medinnsatte. Mangel p? ressurser og tilbud om meningsfull aktivitet, gjorde at livet hennes ble verre.
Da Amalie flyttet til et fengsel med lavere sikkerhetsniv?, og med egen rusmestringsenhet, begynte ting ? endre seg. Amalie hadde samtaler med en psykolog, trente regelmessig og ble tettere fulgt opp av ansatte samtidig som hun deltok i et rusmestringsprogram. Sammen med en sivilt kledd fengselsansatt fikk hun innvilget kortere permisjoner for ? m?te folk, g? p? kafé og ?ve seg p? et liv uten rus.
For f?rste gang p? lenge kunne Amalie se for seg en framtid etter l?slatelse. Et liv som virket b?de skremmende og spennende.
Rustiltak og straffegjennomf?ring
Blir du tatt med heroin i lomma i Norge, kan du straffes for et lovbrudd. Samtidig har du krav p? helsehjelp om du har en ruslidelse. Norske fengsler skal tilrettelegge for begge deler.
– Det som overrasket meg, er at det reelle behandlingsbehovet har mindre ? si for om du f?r tilbud om rusmestring eller ikke, forteller Lunde.
Lunde, som har sett p? hvordan rustiltak under straffegjennomf?ring faktisk fungerer i praksis, forteller at Kriminalomsorgen er stolt av rusmestringsenhetene, med god grunn. Det finnes ogs? f?ringer for hvem som skal f? tilbud.?
Likevel viser forskningen til Lunde at tilbudet endrer seg avhengig av lokale og subjektive vurderinger. Ikke alle innsatte f?r de samme mulighetene. Du m? faktisk ha litt flaks for ? v?re ?p? rett sted til rett tid?.
Amalie var en av de heldige. Men det gjelder ikke alle.
Den ?ideelle? pasient
Et av hovedfunnene til Lunde handler om hvem som fremst?r som den ?ideelle? klienten.
Blant annet kj?nn, medisinbruk, spr?klige ferdigheter og hvilket fengsel du soner i, har betydning for om du f?r plass p? en rusmestringsenhet. Innsatte m? ogs? v?re ?tilstrekkelig motiverte?.
– Det er veldig mange ting som m? klaffe f?r man i det hele tatt f?r mulighet til ? skrive en s?knad om ? komme til rusmestringsenhetene, forteller Lunde.
Og det er ikke n?dvendigvis de sykeste eller mest s?rbare som f?r hjelp.
Lengden p? dommen og hva man har blitt d?mt for, spiller ogs? en viktig rolle.
Seksuallovbrudd er for eksempel sterkt stigmatisert i fengselsmilj?et, noe som medf?rer at personer d?mt for slike lovbrudd ikke anses ? ?passe inn? i gruppa p? rusmestringsenheten, med f? unntak.
?Vaffelsoning?
For innsatte som Amalie, som f?r plass p? rusmestringsenheten, oppleves hverdagen ofte som b?de annerledes og bedre enn avdelinger p? vanlige fengsler. Noen omtaler dette som ?vaffelsoning?. ?Vaffelsoning? refererer til en tilsynelatende mykere form for soning enn den tradisjonelle ‘harde’ tilv?relsen. Rusmestringsenhetene tilbydde jo ofte bedre mat og flere friheter, samt muligheter for ? ?ve seg p? ? v?re rusfri utenfor murene.
Samtidig er det ikke et fristed uten krav.
– For enkelte kan det v?re sv?rt krevende ? f?lge et slikt regime. Prisen man betale er en form for total overv?kning, forteller Lunde.
Innsatte forventes ? brette ut f?lelsene og erfaringene sine i grupper b?de med ansatte og andre innsatte.
– I et vanlig fengsel m? du ofte v?re t?ff for ? overleve. Her m? du gj?re det motsatte. Du m? vise deg s?rbar, forteller hun.
For mange oppleves dette som en h?y pris ? betale. Da kan det faktisk f?les enklere ? sitte p? en vanlig avdeling og bare ?telle dager? til l?slatelse.
Kriminalomsorgen under press
For Amalie var overgangen fra kaos og frykt i vanlig fengsel til struktur og oppf?lging i rusmestringenheten avgj?rende for henne. Hun fikk st?tte og verkt?y til ? forberede seg p? et liv utenfor fengselet og p? videre rusbehandling.
Likevel er det ikke en selvf?lge at alle i fengsel som er rusavhengige f?r samme tilbud. Det er faktisk mange innsatte med ruslidelser som faller utenfor av ulike grunner.
Til tross for at den norske fengselsmodellen ofte l?ftes fram som en suksesshistorie, beskriver Lunde et system under press. Mangel p? penger og bemanning gj?r at flere rusmestringsenheter i praksis drives mer som vanlige fengselsavdelinger. Og det er mye skal klaffe for at rusmestringen skal fungere.
– Det b?r v?re statens ansvar ? s?rge for at mennesker ikke blir d?rligere av ? komme i fengsel. ? behandle ruslider, ogs? hos dem som soner, er ikke bare god kriminalpolitikk, men ogs? god helsepolitikk, p?peker Lunde.
Rusbehandling i fengselskontekst
Rose Lunde har skrevet doktorgradsavhandlingen (P)rehab and Punishment: Drug Treatment, Therapeutic Intervention and Hybrid Penality in Prison ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
Avhandlingen unders?ker rusmestringsenheter i det norske fengselssystemet. Lunde analyserer hvordan enhetene fungerer og hva som p?virker arbeidet. Analysene bygger p? perspektivene til innsatte og ansatte i Kriminalomsorgen. Lunde har med et omfattende datamateriale basert p? etnografisk feltarbeid og intervjuer i fire h?ysikkerhetsfengsler og ett lavsikkerhetsfengsel.
Avhandlingen er en del av forskingsprosjektet ?PriSUD-Norden: Behandling av ruslidelser i fengselspopulasjonen – en mulighet for bedre folkehelse? (PriSUD).
Les ogs?
- Den skjulte helsekrisen i norske fengsler - Institutt for klinisk medisin
- Mange d?r allerede f?rste uken etter l?slatelse fra fengsel - Institutt for klinisk medisin
?
Nyhetsbrev fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.