Aktuelle saker - Side 9

Identifisering av bakterier fra munnhulen, og antistoffer mot disse, i hjerne/ryggmargsv?ske fra pasienter med Alzheimers sykdom og andre former for demens.

Hvordan vi blir som voksne skimtes allerede i spedbarnsalder, if?lge ny doktoravhandling. Viktige faktorer for personlighetsutvikling er temperament og samspill med foreldre og jevnaldrende.

Pasientmedierte tiltak, som pasientinformasjon, pasientoppl?ring eller at pasienter informerer om egen helsetilstand, kan bidra til bedre klinisk praksis.

UiO:Livsvitenskap h?par ? f? med norske finalistar i pitchekonkurranse i samband med teknologikonferansen SLUSH i Helsingfors 5. desember. Vinnaren f?r 30 000 euro. Livsvitskapsstudentar og -forskarar som allereie har starta eller planlegg ? starte bedrift, er velkomne til ? s?ke innan 1. oktober.

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Snart kan ungdom f? leke seg i et digitalt l?ringsunivers og l?re om bioteknologi og livsvitenskap.

En arbeidsgruppe med interne og eksterne akt?rer skal gi innspill til hvordan Universitetet i Oslo skal innrette en ny enhet for innovasjon, samfunns- og n?ringslivskontakt i det kommende livsvitenskapsbygget. Gruppens f?rste oppgave blir ? invitere til innspillskonferanse.

Nettverket INNSIKT skal gjennom inkluderende brukermedvirkning utvikle flere forskningsprosjekter med nye metoder for ? sikre bedre og mer tilgjengelige digitale helse- og velferdstjenester.

UiO:Livsvitenskap finansierer i dag sju konvergensmilj? som jobber med store samfunnsutfordringer innen livsvitenskap relatert til helse og milj?/b?rekraft. Ny s?knadsrunde starter n?. Forskere fra alle enheter ved UiO er velkomne til ? delta.

Forskere ved UiO har designet en DNA-vaksine som programmerer kroppens egne celler til ? mobilisere immunforsvaret. Vaksinen kan brukes mot b?de kreft og influensa.

Et betydelig antall norske endoskop?rer benytter inadekvate polypektomi-teknikker. Artikkelen "Teknikker ved fjerning av kolonpolypper i Norge"  i Endoscopy International Open viser til klare tall.

Forskere har funnet ut hva som skjer n?r normale celler utvikler seg til brystkreft. Funnet kan f?re til mer skreddersydd behandling, med riktig behandling i riktig dose til riktig pasient.

Uhelbredelig syke kreftpasienter f?r ulikt tilbud om lindrende str?lebehandling, avhengig av b?de hvor de bor og av andre sosiale faktorer. ¨C Slike forskjeller b?r vi ikke se i Norge, sier lege og forsker Linn Merete ?sli.

Professor Marianne Thoresen har f?tt internasjonal anerkjennelse for en revolusjonerende behandling som forhindrer nerveskade etter oksygenmangel hos nyf?dte. N? er hun tilbake ved Institutt for medisinske basalfag, der hun startet sin forskerkarriere for 35 ?r siden.

I l?pet av det neste halv?ret skal 67 studenter jobbe p? forskningsprosjekter med sommerstipend fra UiO:Livsvitenskap. Ved Naturhistorisk museum er bachelorstudenten Marius F. Maurstad allerede i full sving med sitt prosjekt. Han studerer biller p? molekylniv? for ? forst? hvordan klimaendringer p?virker utbredelse og evolusjon, og i verste fall utryddelse, av arter ¨C dr?mmejobben if?lge ham selv.

Forskere har funnet en ny m?te ? lage influensa°ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö p?. Dette kan gi oss bredere beskyttelse mot flere influensatyper.

Vennligsinnede bakterier kan v?re en potensiell vaksine mot pneumokokkinfeksjoner, som for?rsakes av bakterien Streptococcus pneumoniae.

Moderne plantevernmidler skader sentralnervesystemet til bier og humler. Da mister de b?de retningssansen og arbeidskapasiteten.

Vennligsinnede bakterier beskytter luftveiene mot sykdomsfremkallende bakterier, og har et potensiale for ? bli brukt til vaksine mot farlige bakterier.

°ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö p? lukt og smak er et relativt nytt felt i Norge, men forsker Preet Bano Singh ved Det odontologiske fakultet viser vei i dette landskapet.

Siden slutten av attenhundretallet er en rekke bier og humler utryddet fra den norske faunaen.

Torunn Vistnes Espe begynte i stillingen som administrativ koordinator for UiO:Livsvitenskap 8. mai.

Bakterier fra munnhule og tarm, s?kalte Bacteroidetes, kan bidra til ?reforkalkning gjennom avleiring i ?rene av fettstoffer fra disse bakteriene.

Utveksling av gener med andre bakterier, og ombytting av disse genene hos bakterien Porphyromonas gingivalis, kan v?re ?rsaken til at stammer med ulik gensammensetning har forskjellig evne til ? fremkalle sykdom.

Tarmkreftscreening med sigmoidoskopi reduserer b?de forekomst og d?delighet av tarmkreft blant menn, men hos kvinner er det liten eller ingen effekt. Det viser en ny studie fra forskere ved Kreftregisteret og Universitetet i Oslo, publisert i Annals of Internal Medicine i dag.

Forskere har n? identifisert 72 nye genetiske varianter som gir h?y risiko for ? utvikle sykdommen.