Berit Karseth

• Karseth, Berit (2025). Skandinavisk l?replanpolitikk ¨C i takt eller utakt? I Trippestad, Tom Are; Roos, Merethe & Eidsvik, Erlend (Red.), Utdanningspolitikk som krisefabrikk: H?ndbok i norske skolekriser. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202895914. s. 53¨C74. doi: 10.23865/cdf.268.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Just before the end of the year 2023, the Swedish government and the Swedish Minister of Education, Lotta Edholm, presented a directive calling for a more explicit orientation towards knowledge in the subject curricula, with increased attention to factual knowledge and fundamental subject knowledge. A few months earlier, the Prime Minister of Denmark, Mette Fredriksen, had announced that she wanted to give teachers back their freedom and authority. This was to be achieved, among other things, by reducing the number of objectives formulated as learning outcomes. Then in September 2024, the Norwegian Minister of Education, Kari Nessa Nordtun, presented a white paper to Parliament soliciting a more practical school to reverse negative trends in learning, motivation, and well-being. She also pointed out, before the year was over, the necessity of strengthening the curriculum¡¯s emphasis on shared culture and a common frame of reference. These three examples provide a starting point for examining how two education ministers and one prime minister in three Scandinavian countries identify current problems in schools related to teaching and learning. In this chapter, I discuss the ongoing discourses on knowledge, and illuminate the question of whether these three countries are moving in the same direction and inspiring each other, or if there are significant national differences in how the problems and solutions are presented.

• Hall, Jeffrey & Karseth, Berit (2025). Juridification of Norwegian education: students¡¯ rights to a safe and good school environment. Journal of Education Policy. ISSN 0268-0939. 40(6), s. 1000¨C1021. doi: 10.1080/02680939.2025.2537179. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Juridification implies increased focus on the law, having clear implications for society as well as in a school setting. Concurrently, individual rights are arguably more in the limelight than previously. The purpose of this paper is to study how amendments to the Education Act may be understood as expressions of juridification in Norwegian schools. The issue in question is two-fold: first, we examine how zero-tolerance towards degrading treatment in schools has emerged over the last five decades, and secondly, we study how zero-tolerance is addressed by key actors through consultation hearings. Drawing on the theoretical perspectives of juridification of and previous empirical research in the Nordics, this study unpacks changes in Norwegian legislation, more closely Chapter 9A (now 12) of the Education Act, ensuring students¡¯ individual right to a safe and good school environment. Through a practice-oriented policy analysis, we draw on the trajectory of key documents leading up to amendments in 2017, as well as consultation hearings, in addition to the Education Act. The findings suggest that these shifts have been paramount in challenging school leaders¡¯ professional discretion. For example, we identify a general increase in regulation, testing established practices and positions within and across schools.

• Madsen, Miriam; Lunde, Ida Martinez; Piattoeva, Nelli & Karseth, Berit (2025). Introduction: time and temporality in the datafied governance of education. Critical Studies in Education. ISSN 1750-8487. 66(2), s. 109¨C125. doi: 10.1080/17508487.2025.2453518. Fulltekst i vitenarkiv
• Bernotaite, Simona & Karseth, Berit (2024). The OECD¡¯s construction of future imaginaries for curriculum reform. Critical Studies in Education. ISSN 1750-8487. doi: 10.1080/17508487.2024.2419875. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Bernotaite, Simona & Sundby, Anniken Hotvedt (2024). The OECD¡¯s narrative on the future curriculum: issuing values. Nordic Journal of Studies in Educational Policy. 10(2). doi: 10.1080/20020317.2024.2361937. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2024). Analyse av utdanningspolitiske dokumenter: Omforming av saker og bevegelser i tekst. I Sivesind, Kirsten (Red.), Hvordan studere utdanningspolitikk? Tekster, teorier, tiln?rminger. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202848392. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet redegj?r for saksgangen og dokumentproduksjonen knyttet til utdanningsreformer i Norge. I framstillingen vektlegges oppnevning av offentlige utvalg, regjeringens arbeid med meldinger til Stortinget, stortingskomiteenes innstilling, behandlingen i Stortinget og nasjonale myndigheters iverksetting av den nasjonale utdanningspolitikken. I kapittelet argumenteres det for en praksisorientert tiln?rming til analyse av dokumenter der dokumentene ses p? som saksproduserende tekster gjennom deres bidrag til ? etablere, forme og modifisere en utdanningspolitisk sak. Dokumentanalysen som presenteres i kapittelet er hentet fra norske utdanningspolitiske tekster utarbeidet i forbindelse med fornyelsen av l?replanverket, Kunnskapsl?ftet 2020.

• Karseth, Berit (2023). Curriculum, National Identity, and National Literacy. I Fox, Stephanie & Boser, Lukas (Red.), National Literacies in Education. Historical Reflections on the Nexus of Nations, National Identity, and Education. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031417610. s. 125¨C142. doi: 10.1007/978-3-031-41762-7_10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter elaborates on how curriculum may represent aspects of national identity and what Daniel Tr?hler calls ¡®national literacy¡¯. Inspired by this concept the chapter offers an analysis of three Norwegian curricula from 1997 to 2020. The analysis of the curriculum documents shows significant changes in the period. The format has changed from a hardcover book with many illustrations to an interactive curriculum situated on a digital platform. Furthermore, the content of the curriculum has changed from emphasizing common frames of reference to emphasizing rather open learning outcomes using certain verbs. The newest curriculum represents a cultural artifact in which competence aims linked to the different school subjects make up the overall structure. Compared to the curriculum in the 1990s, there are very few symbols, historical events, and detailed content descriptions in the curriculum. This may indicate that what it means to be nationally literate has changed, and that the discourse about who we are seems less evident. However, the lack of a clear national narrative does not necessarily mean that the curriculum plays a minor role in defining national aspirations.

• Karseth, Berit & Wahlstr?m, Ninni (2022). Contemporary trends in curriculum research. I Tierney, Rob; Rizvi, Fazal & Ercikan, Kadriye (Red.), International Encyclopedia of Education. Elsevier. ISSN 9780128186305. s. 74¨C84. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2022). Skoleutvikling i lys av et nasjonalt l?replanverk. I Mausethagen, S?lvi & Helstad, Kristin (Red.), Skoleutvikling - i forskning, politikk og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202717728. s. 55¨C73. Fulltekst i vitenarkiv
• H?rmann, Bernadette & Karseth, Berit (2022). From Active Members of the School Community to Active Knowledge Acquirers. The Rhetoric on Students in Norwegian Curricula Across Time. I Tr?hler, Daniel; H?rmann, Bernadette; Tveit, Sverre & Bostad, Inga (Red.), The Nordic Education Model in Context. Historical Developments and Current Renegotiations. Routledge. ISSN 9781032110462. s. 273¨C290. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2022). Introduction: A comparative Network Analysis of Knowledge Use in Nordic Education Policies. I Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 9783030919597. s. 1¨C31. doi: 10.1007/978-3-030-91959-7_1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This introductory chapter establishes the context, background, and importance of studying what counts as evidence and expertise in Nordic education policymaking. The chapter gives a short overview of the theories, methods, and research design for the joint study where 17 researchers from 6 countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, and the US) collaborated. Key questions are: How do policymakers in five Nordic countries draw on domestic, regional, and international knowledge? How do they legitimize national school reform policy by referencing various types of knowledge? How do they authorize evidence in their attempt to propose reform agendas and issue school reforms in their respective countries? The chapter provides an overview of the book and summarizes each of the following chapters.

• Sundby, Anniken Hotvedt & Karseth, Berit (2022). Knowledge about what? `The knowledge question` in the Norwegian curriculum. BERA Blog. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Sivesind, Kirsten (2022). Conclusions: Toward a Renewed Understanding of Evidence-Based Policy in Education. I Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 9783030919597. s. 409¨C429. Fulltekst i vitenarkiv
• Steiner-Khamsi, Gita; Baek, Chanwoong; Karseth, Berit & Nordin, Andreas (2022). How Much is Policy Advice Changed and Lost in Political Translation? I Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 9783030919597. s. 281¨C320. Fulltekst i vitenarkiv
• Sundby, Anniken Hotvedt & Karseth, Berit (2021). `The knowledge question`in the Norwegian curriculum. The Curriculum Journal. ISSN 0958-5176. doi: 10.1002/curj.139. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ¡®The knowledge question¡¯, addressing what students need to know and learn, becomes particularly relevant during the process of a new school reform. This paper examines the political messages and the role of knowledge in the current curriculum reform initiative for primary and secondary education in Norway (2020). The study is based on a document analysis of four key policy documents and one subject curriculum. Analysis reveals that, although the messages in the policy documents express expectations of strengthening the knowledge dimension in the school subjects, analysis of a new subject curriculum framework indicates that it more clearly prescribes skills, methods and strategies than the specialised knowledge content to teach. We conclude that the continuation of a competency-oriented curriculum model, wherein the competence aims are the governing category, explicit content is difficult to prescribe because of the contrasting assumptions that underline a content-oriented versus a competence-oriented curriculum. The two curriculum models demand different approaches to ¡®the knowledge question¡¯, and raises questions about whether combining these two orientations in one curriculum model is possible.

• Karseth, Berit (2020). Norsk l?rerutdanning - alle vil ha fingra i den.... I Jodal, Elsi-Brith; Lindblad, Sverker & Runesdotter, Caroline (Red.), L?roplansteori i och om l?rarutbildning. Rapport fr?n den sjunde Nordiska L?roplansteoretiska konferensen. Institutionen f?r pedagogik och specialpedagogik. ISSN 9789186857271. s. 35¨C50. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2020). Bologna Process: Curriculum. I Amey, Marylin J. & David, Miriam E. (Red.), SAGE Encyclopedia of Higher Education. Sage Publications. ISSN 9781473942912. s. 176¨C178. doi: 10.4135/9781529714395.n68. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2019). L?replanen som kunnskaps- og kulturb?rer i dagens utdannings- og samfunnskontekst, Styring og ledelse i grunnoppl?ringen. Spenninger og dynamikker.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202605544. s. 73¨C90. Fulltekst i vitenarkiv
• Steiner-Khamsi, Gita; Karseth, Berit & Baek, Chanwoong (2019). From science to politics: commissioned reports and their political translation into White Papers. Journal of Education Policy. ISSN 0268-0939. 35(1), s. 119¨C144. doi: 10.1080/02680939.2019.1656289. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The study presents a bibliometric network analysis of the two most recent schools reforms in Norway. Two research questions have been pursued: First, do the government-appointed expert commission use (in Green Papers) the same type of knowledge as ¡®evidence¡¯ for their reviews and recommendations as the Ministry of Education and Research (as reflected in the White Papers)? How has the use of ¡®evidence¡¯ changed over the two reform periods? Second, which body of knowledge amassed by the expert commission has the Ministry of Education and Science actually used for policy formulation? The network analysis shows (i) distinct changes in reference patterns over the two reform periods (e.g., average number of references more than doubled and references to international texts increased significantly), and (ii) an unexpectedly low usage of the ¡®evidence¡¯ presented by the expert commissions. The Ministry of Education and Research only draws on 9.5 percent of the references presented by the expert commissions. Strikingly, almost all of the adopted references are from a commissioned report that locally adapted and translated OECD¡¯s Definitions and Selections of Competencies project. The authors suggest ¡®studying up¡¯ and paying more attention to how scientific ¡®evidence¡¯ is actually used, translated, and edited at the political level.

• Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2019). An officially endorsed national curriculum: institutional boundaries and ideational concerns. Curriculum Perspectives. ISSN 0159-7868. 39(2), s. 193¨C197. doi: 10.1007/s41297-019-00074-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recently, there has been a notable renewal in nationalisation processes, which has had consequences on public policies and curriculum development in different countries (Winter 2018). There are both pros and cons associated with this development; increased nationalism can favour a kind of populism that hinders a society from adequately acting upon global problems, or national movements can result in domestic unification as people defend their democratic rights using institutional boundaries (Calhoun 2007; Hroch 1996). National movements can, for example, justify public education as an egalitarian project to guarantee democratic rights for all citizens. This was the case for the populist movement that evolved in the last part of the nineteenth century within the Nordic countries, where a folk movement served as a counter-force to state regulations that did not take egalitarian values and people¡¯s interests into account (Jarning 1998; Lauglo 1995). It is from the viewpoint of relational power developed through local deliberations and public endorsement that this article examines a set of rationales for developing a national curriculum.

• Karseth, Berit & M?ller, Jorunn (2018). Legal Regulation and Professional Discretion in Schools. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2018.1531918. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The paper aims to analyse how pupils¡¯ equal educational opportunities are warranted. We focus on how regulations of adapted education and the right to special needs education provide school leaders¡¯ and teachers¡¯ room for discretionary decision-making, how it is interpreted and how discretionary power is justified. The paper draws on findings from an interdisciplinary study (education and law) on the transformation of legal standards into professional actions in schools. This paper employs interview data from three compulsory schools (grades 1¨C10), legal documents, and public reports, and the analysis is guided by a conceptual distinction between structural and epistemic aspects of discretion. Based on our findings, we question whether the discretionary space regarding special needs education gives too many opportunities for action and, hence, weakens pupils¡¯ legal rights. Under the guise of a common school, there is a risk that pupils¡¯ special needs are made invisible.

• Luimes, Maike & Karseth, Berit (2018). Pre-vocational education in the curriculum: the case of Norwegian lower secondary education. Journal of Curriculum Studies. ISSN 0022-0272. 51(2), s. 245¨C261. doi: 10.1080/00220272.2018.1528301. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article investigates the composition of the Norwegian lower secondary school curriculum with a special emphasis on pre-vocational education from a contemporary perspective. The data consist of four official national curricula enacted from the 1970s until the present. Despite differences between the curricula, the main structure of school subjects has remained stable over time. Norwegian lower secondary school curricula mainly include academic subjects, even though pre-vocational education is, to varying degrees, present in all curricula, especially amongst elective subjects. This consolidated position of academic subjects results in a consistency in the composition of the curriculum. Curriculum change is most likely to happen amongst electives and is related to changes in policy making and societal changes. Pre-vocational education is mainly included in the first and current curriculum contrary to the second and third curriculum. These findings indicate that the international policy agenda and its emphasis on the relevance of education through stressing the linkage between education and the world of work only has a minor impact on Norwegian curricula. Further, the allocation of teaching hours shows that the status of pre-vocational subjects is low compared to that of academic subjects. International policies emphasizing basic skills strengthen the academic subjects even further.

• Baek, Chanwoong; H?rmann, Bernadette; Karseth, Berit; Pizmony-Levy, Oren; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (2017). Policy learning in Norwegian school reform: a social network analysis of the 2020 incremental reform. Nordic Journal of Studies in Educational Policy. 4(1), s. 1¨C14. doi: 10.1080/20020317.2017.1412747. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This policy study examines how policymakers and policy experts in Norway made us of research and studies ¨C produced in Norway, in the Nordic countries and outside the Nordic region ¨C to explain the 2020 incremental school reform. In total, 2 White Papers, 12 Green Papers and 3438 texts, cited in the White and Green Papers, were used as data for the text-based social network analysis. The three major findings were the following: First, the policymakers and experts make excessive use of references (on average, 246 references per White or Green Paper). The publications they cite are highly specialized and issue centred with little overlap between the various papers. Second, the policy references for the 2020 reform were mainly domestic. Approximately 70% of the referenced texts were published in Norway. Finally, the social network analysis enabled the authors to identify five texts that were influential and that bridged curriculum with quality monitoring reform topics. The authors suggest that more attention should be paid to an analysis of incremental reforms such as the 2020 reform in Norway. They identify a few of the blind spots that the more commonly used focus on fundamental reforms tends to produce.

• M?ller, Jorunn & Karseth, Berit (2016). Profesjonell skj?nnsut?velse og kravet til tilpasset oppl?ring. I Anden?s, Kristian & M?ller, Jorunn (Red.), Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk. Universitetsforlaget. ISSN 9788215026671. s. 199¨C215. Fulltekst i vitenarkiv
• Solbrekke, Tone Dyrdal; Englund, Tomas; Karseth, Berit & Beck, Eevi Elisabeth (2016). Educating for Professional Responsibility: From Critical Thinking to Deliberative Communication, or Why Critical Thinking Is Not Enough. I Trede, Franziska & McEwen, Celina (Red.), Educating the Deliberate Professional. Springer Science+Business Media B.V.. ISSN 9783319329567. s. 29¨C44. doi: 10.1007/978-3-319-32958-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2016). Curriculum Trends in European Higher Education:The pursuit of the Humboldtian University Ideas. I Slaughter, Sheila & Barrett, Jay Taylor (Red.), Higher Education, Stratification, and Workforce Development: Competitive Advantage in Europe, the US, and Canada. Springer Science+Business Media B.V.. ISSN 9783319215112. s. 215¨C233. doi: 10.1007/978-3-319-21512-9. Fulltekst i vitenarkiv
• M?lstad, Christina Elde & Karseth, Berit (2016). National curricula in Norway and Finland: The role of learning outcomes. European Educational Research Journal. 15(3), s. 329¨C344. doi: 10.1177/1474904116639311. Fulltekst i vitenarkiv
• Solbrekke, Tone Dyrdal & Karseth, Berit (2016). Kvalifikasjonsrammeverk og L?ringsutbytte. Til nytte eller besv?r? I Str?ms?, Helge Ivar; Lycke, Kirsten Hofgaard & Lauv?s, Per (Red.), N?r l?ring er det viktigste. Undervisning i h?yere utdanning.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202527280. s. 57¨C82. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Monika & Karseth, Berit (2015). The knowledge work of professional associations: approaches to standardisation and forms of legitimisation. Journal of Education and Work. ISSN 1363-9080. 28(1), s. 1¨C23. doi: 10.1080/13639080.2013.802833. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Monika & Karseth, Berit (2014). Standardization of professional knowledge and practice: The regulatory role of professional associations in Norway. I Fenwick, Tara; Mangez, Eric & Ozga, Jenny (Red.), World Yearbook of Education 2014: Governing Knowledge; Comparison, Knowledge-Based Technologies and Expertise in the Regulation of Education. Routledge. ISSN 9780415828734. Fulltekst i vitenarkiv
• Stensaker, Bj?rn & Karseth, Berit (2014). Heltidsstudenten - et utdatert ideal? I Fr?lich, Nicoline; Hovdhaugen, Elisabeth & Terum, Lars Inge (Red.), Kvalitet, kapasitet og relevans : Utviklingstrekk i norsk h?yere utdanning. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202450502. s. 273¨C287. Fulltekst i vitenarkiv
• Dahlgren, Madeleine Abrandt; Solbrekke, Tone Dyrdal; Karseth, Berit & Nystr?m, Sofia (2014). From university to professional practice: Students as journeymen between cultures of education and work. I Billett, Stephen; Harteis, Christian & Gruber, Hans (Red.), International Handbook of Research in Professional and Practice-based Learning. Springer. ISSN 9789401789028. doi: 10.1007/978-94-017-8902-8_17. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & M?ller, Jorunn (2014). "Hit eit steg og dit eit steg". Et institusjonelt blikk p? reformarbeid i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 98(6), s. 452¨C468. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2014). Curriculum Theory and Research in Norway: Traditions, Trends and Topics. I Pinar, William F. (Red.), International Handbook of Curriculum Research. Routledge. ISSN 9780415804295. s. 362¨C375. doi: 10.4324/9780203831694.ch30. Fulltekst i vitenarkiv
• Abualrub, Iyad; Karseth, Berit & Stensaker, Bj?rn (2013). The various understandings of learning environment in higher education and its quality implications. Quality in Higher Education. ISSN 1353-8322. 19(1), s. 90¨C110. doi: 10.1080/13538322.2013.772464. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; M?ller, Jorunn & Aasen, Petter (2013). Reformtakter - Kunnskapsl?ftets komposisjon. I Karseth, Berit; M?ller, Jorunn & Aasen, Petter (Red.), Reformtakter: Om fornyelse og stabilitet i grunnoppl?ringen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215021386. s. 231¨C248. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Engelsen, Britt Ulstrup (2013). L?replanen for Kunnskapsl?ftet: Vekjente tr?kk og nye spor. I Karseth, Berit; M?ller, Jorunn & Aasen, Petter (Red.), Reformtakter: Om fornyelse og stabilitet i grunnoppl?ringen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215021386. s. 43¨C60. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2012). Profesjonsutdanning og profesjonsfag: Mellom kunnskapstradisjoner og kunnskapspolitikk, Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press?. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251928953. s. 77¨C95. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2011). Teacher education for professional responsibility: What should it look like? I Sugrue, Ciaran & Solbrekke, Tone Dyrdal (Red.), Professional Responsibility New Horizons of Praxis. Routledge. ISSN 9780415614627. s. 159¨C174. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Sivesind, Kirsten (2011). Conceptualising Curriculum Knowledge Within and Beyond the National Context. I Yates, Lyn & Grumet, Madeleine (Red.), Curriculum in Today's World. Routledge. ISSN 9780415575829. s. 58¨C76. doi: 10.1111/j.1465-3435.2009.01418.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Szkudlarek, Tomasz; Dahlgren, Lars-Owe; Solbrekke, Tone Dyrdal; Karseth, Berit; Segerstad, Helene H?rd af & Lycke, Kirsten Hofgaard (2010). Conclusions and policy implications. I Dahlgren, Lars-Owe (Red.), Students as Journeymen between Cultures of Higher Education and Work. A longitudinal European Study of the Transition from Higher Education to Work Life. Lambert Academic Publishing. ISSN 9783838394626. s. 121¨C1138. Fulltekst i vitenarkiv
• Heggen, Kristin; Karseth, Berit & Kyvik, Svein (2010). The Relevance of Research for the Improvement of Education and Professional Practice. I Kyvik, Svein; Lepori, Benedetto & Lepori, Benedetto (Red.), The Research Mission of Higher Education Institutions outside the University Sector Striving for Differentiation. Springer. ISSN 9781402092435. s. 45¨C60. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2010). Qualifications Frameworks: the avenue towards the convergence of European higher education? European Journal of Education. ISSN 0141-8211. 45(4), s. 563¨C576. doi: 10.1111/j.1465-3435.2010.01449.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Dahlgren, Madeleine Abrandt; Mendel, Maria & Skudlarek, Tomasz (2010). A theoretical framework for studies of higher education. I Dahlgren, Lars-Owe (Red.), Students as Journeymen between Cultures of Higher Education and Work. A longitudinal European Study of the Transition from Higher Education to Work Life. Lambert Academic Publishing. ISSN 9783838394626. s. 21¨C35. Fulltekst i vitenarkiv
• Mendel, Maria; Solbrekke, Tone Dyrdal; Hult, H?kan; Johansson, Kristina; Karseth, Berit & Kopciewicz, Lucyna [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2010). Students' conceptions of education and work. I Dahlgren, Lars-Owe (Red.), Students as Journeymen between Cultures of Higher Education and Work. A longitudinal European Study of the Transition from Higher Education to Work Life. Lambert Academic Publishing. ISSN 9783838394626. s. 64¨C95. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Sivesind, Kirsten (2010). Conceptualising Curriculum Knowledge Within and Beyond the National Context. European Journal of Education. ISSN 0141-8211. 45(1), s. 103¨C120. doi: 10.1111/j.1465-3435.2009.01418.x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  (uten UiO-adresse p? artikkelen)

• Engelsen, Britt Ulstrup & Karseth, Berit (2009). Vzdel¨¢vac¨ª pl¨¢n ve skolsk¨¦ reform¨¦ - pozmenen? pohled na znalosti? I Kaldestad, Ola Hoff; Pol, Milan & Sedl¨¢cek, Marin (Red.), Vybran¨¦ ot¨¢zky skolsk¨¦ho managementu. Norsk¨¢ perspektiva. Muni Press. ISSN 9788021050785. s. 71¨C82. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oversatt artikkel fra norsk til tjekkisk

• Karseth, Berit & Sivesind, Kirsten (2009). L?replanstudier - perspektiver og posisjoner. I Dale, Erling Lars (Red.), L?replan i et forskningsperspektiv. Universitetsforlaget. ISSN 9788215013237. s. 23¨C61. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  **

• Karseth, Berit (2008). Qualifications frameworks for the European Higher Education Aera: an new instrumentalism or 'Much Ado about Nothing'? Learning and Teaching: the international journal of higher education in the social sciences. ISSN 1755-2273. 1(2), s. 77¨C101. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this article is to explore the development of qualifications frameworks as a key element in the Bologna Process, which aims to develop a European Higher Education Area by 2010. By setting up descriptors of learning outcomes, a European qualifications framework is intended as an instrument that enables Europe to coordinate and exchange qualifications. Furthermore, the article analyses the proposal of a national qualifications framework in Norway and institutional responses to it. Despite general support for the idea of a framework, the analysis shows that the institutions question the possibility of a qualifications framework that fits all types of educational programmes. With reference to curriculum theory the article concludes that the idea of a qualifications framework based on measurable learning outcomes represents a turn towards an instrumental curriculum approach in higher education, in contrast to a traditional curriculum approach which foregrounds disciplinary content and its mastery. Drawing on institutional theory the article also questions the possible impact of qualifications frameworks in higher education.

• Englund, Tomas; Karseth, Berit; Ljunggren, Carsten; Solbrekke, Tone Dyrdal & ?st, Ingrid Unemar (2008). Theme: Educating towards civic and professional responsibility - The future of Higher Education? Utbildning och Demokrati. ISSN 1102-6472. 17(2), s. 5¨C12. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2008). Qualifications frameworks for the European Higher Education area - A new instrumentalism or "much ado about nothing"? Utbildning och Demokrati. ISSN 1102-6472. 17(2), s. 51¨C72. Fulltekst i vitenarkiv
• Stensaker, Bj?rn; Maassen, Peter; Borgan, Monika; Oftebro, Mette Karine & Karseth, Berit (2007). Use, updating and intergration of ICT in higher education: Linking prupose, people and pedagogy. Higher Education. ISSN 0018-1560. 54, s. 417¨C433. doi: 10.1007/s10734-006-9004-x. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Nerland, Monika (2007). Building professionalism in a knowledge society: examining discourses of knowledge in four professional associations. Journal of Education and Work. ISSN 1363-9080. 20(4), s. 335¨C355. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores how contemporary professional associations employ discourses of knowledge as a means of promoting professionalism. By analysing policy documents from the Norwegian associations for teachers, nurses, engineers and accountants, we reveal dominant knowledge discourses and discuss how they serve to position the associations in distinct ways towards practitioners, working fields and the public community. Our analysis shows that the knowledge work of the four associations is constructed quite differently, and that this is related to differences in their notions of professional knowledge, their view on standardisation and the structure of their professional field. Moreover, all associations draw on several and partly contradictory discourses. Modern professionalism depends on a reflexive management of knowledge and learning within a context of negotiation between different concerns. We particularly discuss the challenge of balancing between professional-internal and -external demands.

• Engelsen, Britt Ulstrup & Karseth, Berit (2007). L?replan for Kunnskapsl?ftet - et endret kunnskapssyn? Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 91(5), s. 404¨C415. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen gir en analyse av Kunnskapsl?ftet, med vekt p? L?replanverket. En viktig intensjon bebudet i de politiske grunnlagsdokumentene, er mer kunnskap til flere ved en bedre tilpasset oppl?ring. Men hva slags kunnskap? V?r analyse viser at l?replanverket bygger p? et motsetningsfullt kunnskapsgrunnlag. Avslutningsvis bringer vi inn noen normative synspunkter: Ut fra den tyske didaktikeren Klafkis standpunkter, argumenterer vi for en l?replan som l?fter fram v?r tids n?kkelproblemer og som ettersp?r l?rerprofesjonens didaktiske og fagdidaktiske kompetanse.

• Solbrekke, Tone Dyrdal & Karseth, Berit (2006). Professional Responsibility - an issue for higher education? Higher Education. ISSN 0018-1560. 52, s. 95¨C119. Fulltekst i vitenarkiv
• Solbrekke, Tone Dyrdal & Karseth, Berit (2006). Kvalifikasjonsrammeverk og l?ringsutbytte. Til besv?r eller nytte? N?r l?ring er det viktigste. Undervisning i h?yere utdanning. Cappelen Damm Akademisk. s. 57¨C82. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet tar opp veiledende vurdering som foretas for at den som blir veiledet, skal l?re av den og som skal bidra til videre utvikling. Denne formen for vurdering skal supplere den formen vi vanligvis tenker p? med vurdering, den summative som g?r ut p? ? bestemme m?loppn?else p? et visst tidspunkt, som oftest etter avsluttet l?ringsforl?p. Men hvilken betydning har den formative vurderingen og hvordan kan den foreg??

• Karseth, Berit (2006). Reformer i h?yere utdanning: Nye student- og l?rerroller. I Str?ms?, Helge Ivar; Lauv?s, Per & Lycke, Kirsten Hofgaard (Red.), N?r l?ring er det viktigste. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202249885. s. 57¨C72. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2006). Characteristics of graduate professional eduaction: expectations and experiences in psychology and law. London Review of Education. ISSN 1474-8460. 4(2), s. 149¨C167. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper argues that there are some common characteristics that define what we label graduate professional programmes. By analysing two programmes, Law and Psychology - as experienced by the students, it becomes obvious that while the programmes educate their students well in the academic aspects of professional work, they do not prepare students sufficiently for dealing with moral conflicts and complex moral challenges. Although there are substantial differences between the two programmes, they reflect cultural characteristics of the academy with its emphasis on the authority of disciplinary knowledge. The findings suggest that there are critical challenges for professional graduate programmes to keep up to date the academic content while also preparing students more adequately for dealing with practical and moral issues.

• Karseth, Berit (2006). Curriculum Restructuring in Higher Education after the Bologna Process: a New Pedagogic Regime? Revista Espa?ola de Educaci¨®n Comparada. ISSN 1137-8654. 12, s. 255¨C284. Fulltekst i vitenarkiv
• Botha, Jan; Karseth, Berit; Norton, Lin; Oehler, David; Sayers, Pete & Sullivan, Philip [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2006). The use of evidence in decision-making in higher education. I Elvidge, Liz (Red.), Exploring good leadership and management practice in higher education: issues of engagement. Jill Rodgers Associates Limited, Publishers. ISSN 9780954711153. s. 63¨C75. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2005). Curriculum Restructuring in Higher Education: A new Pedagogical Regime? I Halvorsen, Tor & Nyhagen, Atle (Red.), The Bologna Process and the Shaping of the Future Knowledge Societies. Universitetet i Bergen. ISSN 9788273420039. s. 141¨C149. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2004). Curriculum Changes and Moral Issues in Nursing Education. Nurse Education Today. ISSN 0260-6917. 24(8), s. 638¨C643. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Through history nursing education has strongly advocated the importance of educating students towards moral and ethical responsibility. In today?s society however, it has become increasingly difficult to honour this concern. One peephole to capture the ongoing struggle is to look into the curriculum where different stakeholders voice different opinions. Following a social constructive perspective the curriculum texts represent specific interest among stakeholders related to nursing education in a certain historical periods. By analysing the two last versions of the curriculum we get an insight into moral and ethical issues at stake and different ways of addressing these questions. While moral and ethical issues in the curriculum of 1987 follow a disciplinary discourse emphasising the importance of learning ethical concepts and modes of arguments, the curriculum of 2000 places ethical and moral issues within an employability discourse. In this curriculum moral issues are seen as an obligation linked to students practical and technical skills. The 2000 curriculum represents a shift from emphasising the independent and reflective professional to underline the skilful and morally obliged practitioner.

• Solbrekke, Tone Dyrdal; Karseth, Berit; Lycke, Kirsten Hofgaard & Handal, Gunnar (2003). Senior Students in Higher Education and Work Life. I al, Lars-Owe Dahlgren et (Red.), Senior Students on Higher Education and Work. Work Package 2:1. Link?ping universitet. s. 27¨C65. Fulltekst i vitenarkiv
• Solbrekke, Tone Dyrdal; Karseth, Berit; Lycke, Kirsten Hofgaard & Handal, Gunnar (2003). National Comparison of Freshmen and Senior Students. I al, Lars-Owe Dahlgren et (Red.), National Comparision of Freshmen and Senior Students. Work Package 2:2. Link?ping Universitetet. s. 45¨C68. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Solbrekke, Tone Dyrdal; Lycke, Kirsten Hofgaard & Handal, Gunnar (2003). Education and Work: Discourse analysis of liberal and professional programmes at the university, Education and Work: Discourse Analysis of Liberal and Professional Programmes at the University. Work Package 3. Link?ping universitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundem, Bj?rg Brandtz?g; Karseth, Berit & Sivesind, Kirsten (2003). Curriculum Theory and Research in Norway: Traditions, Trends, and Challenges. I Pinar, William (Red.), International Handbook of Curriculum Research. Lawrence Erlbaum Associates. ISSN 9780805832228. s. 517¨C534. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2003). Curriculum Theory and Research in Norway: Traditions, Trends, and Topics. I Pinar, William (Red.), International Handbook of Curriculum Research. Lawrence Erlbaum Associates. ISSN 9780805832228. s. 362¨C375. Fulltekst i vitenarkiv
• Kyvik, Svein & Karseth, Berit (2002). H?gskolepersonalets arbeidsoppgaver og roller. I Kyvik, Svein (Red.), Fra yrkesskole til universitet?. Fagbokforlaget. ISSN 9788276748116. s. 127¨C153. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Karen; Tveit, Bodil; Fossest?l, Bj?rg & Karseth, Berit (2002). "Nye motivasjons- og meningsformer blant sykepleierstudenter". I Johannessen, Kai Ingolf & Schmidt, Ulla (Red.), Verdier - flerfaglige perspektiver. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251917926. s. 73¨C90. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Solbrekke, Tone Dyrdal; Lycke, Kirsten Hofgaard & Handal, Gunnar (2002). Freshmen Students on Education and Work. I al, Lars-Owe Dahlgren et (Red.), Freshmen Students on Education and Work. Work Package 1. Students as Journeymen between Communities of Higher Education and Work. Link?ping Universitet. s. 59¨C102. Fulltekst i vitenarkiv
• Amaral, Alberto; Jones, Glen A & Karseth, Berit (2002). Governing HIgher Education: Comparing National Perspectives. I Amaral, Alberto; Jones, Glen A & Karseth, Berit (Red.), Governing Higher Education: National Perspectives on Institutional Governance. Kluwer Academic Publishers. ISSN 9781402010781. s. 279¨C298. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2002). The Construction of Curricula in a New Educational Context: Roles and Responsibilities in Nursing Education in Norway. I Amaral, Alberto; Jones, Glen A & Karseth, Berit (Red.), Governing Higher Education: National Perspectives on Institutional Governance. Kluwer Academic Publishers. ISSN 9781402010781. s. 121¨C140. Fulltekst i vitenarkiv
• Kyvik, Svein; Karseth, Berit; Remme, Jan Are & Blume, Stuart (1999). International mobility among Nordic doctoral students. Higher Education. ISSN 0018-1560. 38, s. 379¨C400. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (1995). Didaktik in Forschung, Lehrerausbildung und Lehrplanentwicklung in Norwegen. Zeitschrift fur Padagogik (Beiheft). ISSN 0514-2717. 33, s. 249¨C259. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (1995). The Emergence of New Educational Programs in the University. Review of Higher Education. 18(2), s. 195¨C216. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (2022). Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISBN 9783030919597. 429 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Ruth; Karseth, Berit & Ottesen, Eli (2019). Styring og ledelse i grunnoppl?ringen. Spenninger og dynamikker. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202605544. 223 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; M?ller, Jorunn & Aasen, Petter (2013). Reformtakter: Om fornyelse og stabilitet i grunnoppl?ringen. Universitetsforlaget. ISBN 9788215021386. 253 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Christiansen, Bj?rg; Heggen, Kristin & Karseth, Berit (2004). Klinikk og akademia. Reformer, rammer og roller i sykepleierutdanningen. Universitetsforlaget. ISBN 9788215000930. 158 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Amaral, Alberto; Jones, Glen A & Karseth, Berit (2002). Governing Higher Education: National Perspectives on Institutional Governance. Kluwer Academic Publishers. ISBN 9781402010781. 298 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Gudmundsdottir, Sigrun & Hopmann, Stefan (1997). "Gulserien": DIDAKTIKK: Tradisjon og fornyelse. Festskrift til Bj?rg Brandtz?g Gundem. Universitetet i Oslo. -1 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Gudmundsdottir, Sigrun & Hopmann, Stefan (1997). Didaktikk: Tradisjon og fornyelse. Festskrift til Bj?rg Brandtz?g Gundem. Universitetet i Oslo. -1 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bjermeland, Monica; Furberg, Anniken & Karseth, Berit (2026). 1 av 4 elever er lite motivert. Dette anbefaler forskerne. °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö.no. ISSN 1891-635X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  EVA2020: Forskerne anbefaler mer praktiske l?ringsaktiviteter orientert mot handling. Her kan de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, b?rekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap v?re til nytte.

• Karseth, Berit (2025). L?replanen som skyteskive og retningsb?ye, Skolan och demokratien. Linnaeus University Press. ISSN 9789180823890. s. 55¨C62. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette essayet dr?fter jeg den p?g?ende kritikken mot den svenske l?replanen. L?replanen f?r skylden for de svake elevresultatene og det er politisk misn?ye med et postmodernistisk og konstruktivistisk kunnskapssyn. Samtidig trekker jeg inn svensk l?replanforskning som gir et mer sammensatt bilde av l?replanhistorien som dagens politiske retorikk i liten grad forholder seg til. Jeg viser ogs? til den statlige l?replanutredningen som foresl?r en sterkere vekt p? p?litelig kunnskap, faglig innhold, kognisjonsforskning og tydeligere ansvarliggj?ring av l?rere. Jeg advarer mot forenklede l?sninger og understreker behovet for videre kritisk forskning der l?replananalysene knyttes til sp?rsm?l om felleskap, demokrati og medborgerskap.

• Hall, Jeffrey & Karseth, Berit (2024). Juridification of Norwegian education: the case of students¡¯ right to a safe and good school environment. Fulltekst i vitenarkiv
• Hall, Jeffrey & Karseth, Berit (2024). Juridification of Norwegian education: students¡¯ right to a safe and good school environment. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2023). The OECD¡¯s construction of future imaginaries for curriculum reform. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Bernotaite, Simona & Sundby, Anniken Hotvedt (2023). The Nordic data and research as evidence in the OECD future curriculum narrative. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2023). Evidence use in policy making in Norway: From Green paper to policy implementation. Panel introduction. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2023). Hvem lager utdanningspolitikken og hva byggger den p?? Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Wahlstr?m, Ninni & Pizmony-Levy, Oren (2023). Tracing Policy Networks in Education Reforms: A Comparative Study of Norway and Sweden. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten; Baek, Chanwoong & Karseth, Berit (2023). Policy Knowledge and Lesson Drawing in Nordic School Reform in an Era of International Comparison: Final results. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2023). Politikk og kunnskapsbruk i utforming av de siste skolereformer i Norden. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Wahlstr?m, Ninni (2022). Volume 7: Approaches to the Curriculum and Its Politics. I Tierney, Rob; Rizvi, Fazal & Ercikan, Kadriye (Red.), International Encyclopedia of Education. Elsevier. ISSN 9780128186305. s. XIX¨CXXI. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvamme, Ole Andreas; Karseth, Berit & Ottesen, Eli (2022). Verdier p? glid. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 34(4), s. 56¨C61. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Bernotaite, Simona & Sundby, Anniken Hotvedt (2022). Curriculum making for the 21st century:The paperwork of OECD. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2022). Hvordan innhentes og brukes kunnskap i arbeid med norske og nordiske skolereformer? Fulltekst i vitenarkiv
• Kvamme, Ole Andreas; Karseth, Berit & Ottesen, Eli (2021). Skolens satsing p? b?rekraft. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Kvamme, Ole Andreas (2021). Fagintegrasjon eller fagkonsentrasjon? B?rekraftig utvikling i fagfornyelsen LK20. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvamme, Ole Andreas; Karseth, Berit & Ottesen, Eli (2021). The concern for Interdisciplinarity in the Renewal of the Norwegian Curriculum. Fulltekst i vitenarkiv
• Steiner-Khamsi, Gita; Baek, Chanwoong; Karseth, Berit & Nordin, Andreas (2021). How Much Policy Advice is Changed and Lost in Political Translation? Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Ninni, Wahlstr?m & Pizmony-Levy, Oren (2021). Tracing a Regional Education Reform Movement Using Author Co-Citation Network Analysis. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2021). Utdanningspolitikkens kunnskapsgrunnlag:Fra NOUer til stortingsmeldinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Steiner-Khamsi, Gita; Baek, Chanwoong; Karseth, Berit & Nordin, Andreas (2021). How Much Policy Advice is Changed and Lost in Political Translation? Fulltekst i vitenarkiv
• Steiner-Khamsi, Gita; Baek, Chanwoong; Karseth, Berit & Nordin, Andreas (2020). How Much Policy Advice is Changed and Lost in Political Translation? Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2019). Knowledge sources in crafting school reform policy: The case of Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Sivesind, Kirsten (2019). Recent reform trajectories in Nordic school reform - towards stronger international convergence? Fulltekst i vitenarkiv
• H?rmann, Bernadette; Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Tiplic, Dijana (2019). Knowledge sources in crafting school reform policy: The case of Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Ruth; Karseth, Berit & Ottesen, Eli (2019). Ledelse og styring i grunnoppl?ringen - spenninger og dynamikker, Styring og ledelse i grunnoppl?ringen. Spenninger og dynamikker.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202605544. s. 13¨C20. Fulltekst i vitenarkiv
• Ottesen, Eli; Karseth, Berit & Jensen, Ruth (2019). Styring og ledelse i grunnoppl?ringen - spenninger og dynamikker, Styring og ledelse i grunnoppl?ringen. Spenninger og dynamikker.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202605544. s. 211¨C218. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2018). The use of International Knowledge in School Reform in Norway: An analysis of Content and References in White and Green Documents. Fulltekst i vitenarkiv
• Steiner-Khamsi, Gita; Baek, Chanwoong; H?rmann, Bernadette; Karseth, Berit & Sivesind, Kirsten (2018). Policy Knowledge and Lesson Drawing in Nordic School Reform in an Era of International Comparison. Fulltekst i vitenarkiv
• Luimes, Maike & Karseth, Berit (2017). Pre-vocational education in the curriculum: The case of Norwegian Lower Secondary Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2017). Externalization in Norwegian School Reform: A Social Network Analysis of International and Regional References. Summary of the Norwegian Project. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & M?ller, Jorunn (2017). Equal educational opportunities? Legal regulation and professional discretion in schools. Fulltekst i vitenarkiv
• Luimes, Maike & Karseth, Berit (2017). Pre-vocational education in a unitary education system: The case of Norwegian Lower Secondary Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Luimes, Maike & Karseth, Berit (2017). Pre-vocational education in a comprehensive school system: The case of Norwegian Lower Secondary Education. Fulltekst i vitenarkiv
• M?lstad, Christina Elde & Karseth, Berit (2013). The national curriculum: moribund? How global trends have an impact on curriculum as an tradition. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; M?ller, Jorunn & Aasen, Petter (2013). Opptakten. I Karseth, Berit; M?ller, Jorunn & Aasen, Petter (Red.), Reformtakter: Om fornyelse og stabilitet i grunnoppl?ringen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215021386. s. 13¨C20. Fulltekst i vitenarkiv
• M?lstad, Christina Elde & Karseth, Berit (2013). Curricula in Norway and Finland ¨C governing by learning outcomes? Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2013). NFPF/NERA 40 years: A note from the president. Nordic Studies in Education. ISSN 1891-5914. s. 2¨C4. Fulltekst i vitenarkiv
• M?lstad, Christina Elde & Karseth, Berit (2012). The Regulatory Architecture of the Curriculum: The impact of the introduction of national qualifications frameworks as a regulative tool. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Solbrekke, Tone Dyrdal; Englund, Tomas & Beck, Eevi (2011). Critical thinking in teacher and nurse education. Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Monika & Karseth, Berit (2010). Professional associations in the knowledge society: roles and approaches to secure knowledge-based practice. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2010). Curriculum reforms in teacher education: Educating for professional responsibility? Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2009). Ove Skarpenes. Kunnskapens legitimering. Fag og l?replaner i videreg?ende skole. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 17(1), s. 91¨C95. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2009). Qualifications frameworks for postgraduate education in Europe: Tensions between global standardizationand the needs of the professional field. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Sivesind, Kirsten (2009). Skolens samfunnsmandat ¨C med eller uten anf?rselstegn. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 50¨C54. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2009). Et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for h?yere utdanning: Mellom globale trender og faglige tradisjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2009). The New Architecture of The European Higher Education Area:The Qualifications framework - a solid girder? ? Fulltekst i vitenarkiv
• Solbrekke, Tone Dyrdal & Karseth, Berit (2009). The Bologna Process: A Science Fiction Story? Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2009). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: Et nytt l?replanregime i h?yere utdanning? Fulltekst i vitenarkiv
• Nerland, Monika & Karseth, Berit (2009). Professional associations as agents for continuous learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2008). Hvordan oppn? kvalitet i profesjonsutdanningene - b?de i undervisning og forskning? Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Lycke, Kirsten Hofgaard & Solbrekke, Tone Dyrdal (2008). H?yere utdanning i endring - pedagogiske og kunnskapsmessige utfordringer. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. s. 413¨C416. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Taasen, Inger (2006). En slaktet utdanning? Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 94(3), s. 60¨C61. Fulltekst i vitenarkiv
• Lycke, Kirsten Hofgaard; Handal, Gunnar; Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2006). What they want and what they get. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Taasen, Inger (2006). °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ösbasert undervisning. Unik sjanse for sykepleifaget. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 94(9), s. 68¨C69. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelsen, Britt Ulstrup & Karseth, Berit (2006). L?replan for kunnskapsl?ftet (L 06) - utfordringer og dilemmaer. Fulltekst i vitenarkiv
• Lycke, Kirsten Hofgaard; Handal, Gunnar; Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2006). Learning environment for political science students - what they want and what they get. Fulltekst i vitenarkiv
• Lycke, Kirsten Hofgaard; Handal, Gunnar; Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2006). Learning Environments for Political Science Students - What they want and what they get. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2006). Sykepleierutdanning - mellom gamle og nye utdannings- og kunnskapsbilder. En analyse av dagens l?replandiskurs. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Nerland, Monika (2006). Building professionalism in the name of knowledge? An analysis of knowledge strategies in four professional associations. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2005). Utfordringer i evalueringen av sykepleierutdanningen i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelsen, Britt Ulstrup & Karseth, Berit (2005). Governing through professionalism or management by objectives? Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2005). NOKUTs revidering av sykepleierutdanningen: Noen betraktninger i ettertid fra en sakkyndig. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2005). Bolognaprosessen: Nye rammer for undervisning i h?yere utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2005). The role of knowledge in construction of a professional strategy: An analyses of the politcy of the professional associations of nurses and teachers. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2005). Curriculum Restructuring in Higher Education: A New Pedagogic Regime? Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2004). Communities of Practice - a learning space in higher education? Fulltekst i vitenarkiv
• Solbrekke, Tone Dyrdal & Karseth, Berit (2004). Professional responsibility ? an issue for higher education? (paper version). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper approaches notions of professional responsibility in light of a movement from classic values of "social trusty professionalism" to "expert professionalism" and an increased "industry logic" challenging the traditional role of university in educating professionals in service for the public good. Departing from interviews with freshmen, students? educational and work orientations and conceptions of professional responsibility are considered in light of a utilitarian ethos. The results show that these students? choices of studies partly support a pragmatic or utilitarian ethos and partly support the desire to do something useful in society. Despite different conceptions of what they see as their primary professional responsibility, the students acknowledge professionals to have a particular responsibility beyond the level of lay-people. Their language involves an awareness of professional morality, distinctly distancing from what they define as immoral behaviour, such as misuse of knowledge-based power and economic greed. Our findings provide a basis for discussions of the normative dimension of higher education; what can be done to cultivate the moral orientation that students seem to possess when entering higher education?

• Karseth, Berit (2004). After Bologna: Contesting Curriculum Discourses. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2004). Studenten som deltaker, tilskuer og forbruker. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2004). The Changing Curriculum Policy in Higher Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2003). En ny l?ringsdiskurs? Et blikk p? kvalitetsreformen. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2003). Freshmen Students' Conceptions of Moral and Societal Responsibility for their Future Professional Work. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2003). Becoming a Professional. Freshmen and Senior Students? Notions. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2003). The Normative Dimension in Higher Education: Diversity and Contradictions. Fulltekst i vitenarkiv
• Handal, Gunnar; Solbrekke, Tone Dyrdal; Karseth, Berit & Lycke, Kirsten Hofgaard (2003). How do students conceive of learning when entering and leaving university. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2002). The moral dimension of the curriculum in nursing education. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Solbrekke, Tone Dyrdal (2002). Journey Towards a Professional Identity. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2002). Contesting Curriculum Discourses in Higher Education: A European Perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2002). En jakt etter makt: Hvem bestemmer over sykepleierutdanningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2001). Sykepleierutdanning i en reformtid - nye l?rer- og studentroller? Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2000). School Subject of Inclusion? The Construction of a New School Subject in Religious and Moral Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (1999). Utfordinger i h?yere utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (1999). Et inkluderende eller et ekskluderende fag? Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 81¨C84. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (1999). Sykepleierutdanning i en reformtid: Sammenheng mellom faglig innflytelse og h?gskolereformen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kyvik, Svein & Karseth, Berit (1999). Internasjonalisering av forskerutdanning i de nordiske land. °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Öspolitikk. ISSN 0333-0273. s. 12¨C13. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (1998). Sykepleierutdanning i en reformtid. Noen betraktninger underveis fra et p?g?ende forskningsprosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundem, Bj?rg Brandtz?g & Karseth, Berit (1998). Norwegian National Identity in Recent Curriculum Documents. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (1998). The Tension between the Pluralistic Argument and the Lutheran School Tradition. The Construction of a Common School Subject for All in Religious and Moral Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (1997). How to become a Proper University Discipline: The Conflict of Knowledge in Nursing Science. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (1997). L?replananalyse og h?yere utdanning: Et blikk p? sykepleierutdanningen. Report. ISSN 0800-6113. s. 117¨C130. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyegaard, Sara Blikstad; Karseth, Berit & Lenz, Claudia (2026). ?Vi har jo et ansvar, men¡­?: Muligheter for antirasistisk arbeid i den norske grunnskolen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlingen unders?ker mulighetene for antirasistisk arbeid i den norske grunnskolen. Studien svarer p? et behov for ? kritisk unders?ke hvilket mandat skolen har til ? motvirke rasisme, og hvordan ulike sentrale akt?rer forst?r sitt eget arbeid mot rasisme. Form?let med avhandlingen er ? kartlegge hvordan styringsdokumenter, skoleledere og l?rere skaper muligheter for antirasistisk arbeid i skolen, men ogs? hvordan begrensninger kan oppst?. Som akt?rer i skolen, b?de stimuleres og begrensers disse av hverandre og andre strukturer og elementer som p?virker skolens forhold til arbeid mot rasisme. Avhandlingen unders?ker skolens arbeid mot rasisme fra tre ulike posisjoner: L?replanverket, rektorer og l?rere. Gjennom refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006, 2022), unders?kes mulighetsrommet for antirasistisk arbeid i f?ringer i l?replanverket Kunnskapsl?ftet 2020 (LK20). Samme analyseform benyttes for ? unders?ke perspektivene til 14 rektorer gjennom dybdeintervjuer, mens l?rerperspektiver utforskes gjennom narrativ analyse av intervjuer med fra 17 l?rere ved ni skoler. B?de rektorene og l?rerne jobbet ved skoler som har et eksplisitt antirasistisk engasjement eller en interesse for arbeid mot rasisme. Den f?rste artikkelen analyserer Overordnet del av l?replanen og kompetansem?lene i fagene norsk, KRLE og samfunnsfag i LK20, for ? vurdere hvordan ulike typer antirasistisk pedagogikk kan tolkes inn i l?replanverket. Studien finner at LK20 ?pner for antirasistisk arbeid gjennom b?de kritiske og relasjonelle perspektiver, men at disse perspektivene i stor grad er implisitte og dermed avhenger av at de som tolker l?replanen har b?de interesse og kompetanse i antirasisme. Den andre artikkelen unders?ker rektorenes perspektiver p? antirasistisk arbeid ved egen skole, og viser hvordan rektorenes utsagn b?de adresserer og unng?r ? adressere rasisme. Funnene viser at mange rektorer velger ? unng? ? adressere rasisme, og artikkelen diskuterer hvilke hindringer som st?r i veien for rektorenes arbeid mot rasisme, basert p? Esseds teori om hverdagsrasisme (1991). Den tredje artikkelen analyserer l?reres narrativer om antirasistisk arbeid. Gjennom narrativ analyse identifiseres ulike fortellinger om ansvar, emosjonell navigering og institusjonell st?tte. Studien er teoretisk forankret i Ch¨¢vez-Morenos (2022) begrep om racial conciousness, normkritisk pedagogikk og affektteori, og viser hvordan l?reres forst?elser av rasisme formes av skolens normative og strukturelle rammer. Den belyser hvordan institusjonelle betingelser b?de muliggj?r og begrenser antirasistisk arbeid. Samlet sett belyser avhandlingen hvordan l?replanverket, skoleledere og l?rere p?virker hverandre, og i denne kappen l?fter jeg frem hvordan antirasistisk arbeid i skolen betinges av samspillet mellom samfunnet, l?replanen, skoleledere og l?rere. Hvordan skolens ansatte forst?r rasisme, og hvilke forst?elser som dominerer i samfunnet, vil v?re avgj?rende for hvilke muligheter og begrensninger som til enhver tid finnes i skolens antirasistiske arbeid.

• Furberg, Anniken; Karseth, Berit; Gunnulfsen, Ann Elisabeth; Brandmo, Christian; Olsen, Rolf Vegar & Silseth, Kenneth [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2026). Evaluering av fagfornyelsen ¡ª Intensjoner, prosesser og praksiser: Sluttrapport fra prosjektet EVA2020. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo . ISSN 9788293847236. doi: https:/www.uv.uio.no/forskning/prosjekter/fagfornyelsen-evaluering/publikasjoner/sluttrapport_eva2020.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er tolvte og siste i rekken av EVA2020-rapporter, og representerer en syntetisering av analyser og funn i v?re tidligere rapporter. P? bakgrunn av dette presenterer vi en rekke r?d og anbefalinger til ulike akt?rer i utdanningsfeltet. Prosjektet har et forskningsdesign som har gjort det mulig ? unders?ke iverksettingen av fagfornyelsen p? ulike niv?er. Vi har rettet s?kelys mot prosessen som f?rte frem til det nye l?replanverket og hvordan politiske intensjoner f?lges opp i l?replanen og gjennom sentrale st?tteressurser til l?replanverket. Videre har vi unders?kt endringsprosessene i spennet mellom sentrale og lokale skolemyndigheter, skoleniv?, profesjonsfaglig °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö og undervisningspraksis. Sist, men ikke minst har vi unders?kt iverksettelsen av fagfornyelsen i m?te med skolens praksis og elevenes l?ring. Her har vi rettet s?rlig oppmerksomhet mot l?rere og elevers arbeid med de tverrfaglige temaene, og elevers l?ring, motivasjon og trivsel.

• Karseth, Berit; Kvamme, Ole Andreas & Ottesen, Eli (2022). Fra politiske intensjoner til nytt l?replanverk: Prosesser, rammer og sammenhenger. Universitetet i Oslo. ISSN 9788293847069. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Kvamme, Ole Andreas & Ottesen, Eli (2020). Fagfornyelsens l?replanverk: Politiske intensjoner, arbeidsprosesser og innhold. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. ISSN 9788293847007. Fulltekst i vitenarkiv
• Maasen, Peter; Elken, Mari; Pr?itz, Tine; Solbrekke, Tone Dyrdal; Stensaker, Bj?rn & Karseth, Berit [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2011). Referencing the Norwegian Qualifications Framework(NKR) levesl to the European Qualifications Framework (EQF). Report to the Norwegian referencing group. Kunnskapsdepartementet. Fulltekst i vitenarkiv
• Dale, Eling Lars; Karseth, Berit & Engelsen, Britt Ulstrup (2011). Kunnskapsl?ftets intensjoner, forutsetninger og operasjonaliseringer: En analyse av en reform. Sluttrapport. Universitetet i Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• ?stb?ll, Kathrine K.; Karseth, Berit & Boe, Ole (2009). Simulator i lederutdanning -en unders?kelse av kadetters oppfatninger og vurderinger av den taktiske trener som l?remiddel i Krigsskolens lederutdanning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Problemstilling Denne oppgaven unders?ker den taktiske treneren som l?remiddel i Krigsskolens lederutdanning. Den taktiske trenerens posisjon som l?remiddel blir belyst gjennom fire tiln?rminger: Krigsskolens l?replanverk, l?replanteori, perspektiv p? l?ring med teknologi og mitt hovedperspektiv en empirisk unders?kelse av kadettenes vurderinger av den taktiske treneren. Oppgavens problemstillinger er: En unders?kelse av kadetters oppfatninger og vurderinger av den taktiske trener som l?remiddel i Krigsskolens lederutdanning. Metode/ kilde Simulator i lederutdanning er en kvantitativ empirisk oppgave hvor l?ring med teknologi er et viktig teoretisk ankerpunkt. Oppgavens empiriske data er samlet inn gjennom en sp?rreunders?kelse rettet mot 40 kadetter fra kull 2006-2009 fra bachelorstudie ved Krigsskolen. Krigsskolens studieh?ndbok, Krigsskolens overordnende dokumenter og Forsvarets grunnlagsdokumenter er brukt for ? gi en kontekstuell ramme for unders?kelsen og analysen. Oppgavens empiriske data analyseres gjennom Krigsskolens l?replanverk, John I. Goodlads l?replanforst?else og en sosiokulturell tiln?rming til l?ring med teknologi. Det sosiokulturelle perspektiv fremmer samhandling, kommunikasjon, refleksjon og kritisk l?ring. Teknologiske l?remidler tilskrives rollen som ¡±formidlingsagenter¡± i l?ringsprosessen. Resultat/Hovedfunn Oppgaven belyser at det ikke foreligger en pedagogisk profilering av simulatorbasert trening verken i Krigsskolens eller Forsvarets planverk. Krigsskolene har ikke en formell intensjon med den taktiske treneren i lederutdanningen. Imidlertid er den taktiske treneren beskrevet som en undervisningsmetode, og anvendes i et delemne og en modul ved Krigsskolens lederutdanning. v Unders?kelsen av kadettenes vurderinger og oppfatninger av den taktiske treneren som l?remiddel viser at et flertall av kadettene er delvis positive til bruk av treneren i lederutdanningen. Kadettene fremholder at instrukt?renes faglige kompetanse p? treneren er god, at de avgj?relser de tar i treneren blir evaluert og at de f?r konstruktive tilbakemeldinger p? sine beslutninger av instrukt?rene. Et flertall av kadettene vurderer andre undervisningsmetoder (tradisjonell undervisning, T?UT) og faktorer (instrukt?rene, medkadettene) til ? v?re viktigere bidragsytere i deres utdanning i ledelse enn simulatoren, den taktiske treneren. I unders?kelsen fremg?r det at et flertall av kadettene ikke er fremmed for mer undervisningstid med den taktiske treneren. Kadettene uttrykker derimot at undervisningstid med den taktiske treneren ikke b?r g? p? akkord med andre undervisningsmetoder. Den taktiske trener blir av et flertall av kadettene ikke sett p? som et verdifullt l?remiddel i forhold til ?ving av empati, toleranse og etiske vurderinger. Det fremg?r imidlertid av unders?kelsen at det er i trening av taktiske lederferdigheter at et klart flertall av kadettene vurderer den taktiske trener som et meget nyttig l?remiddel. Kadettene vurderer treneren til i sv?rt stor grad ? trene dem i ? ta ansvar, bevisstgj?re beslutninger, trene beslutningstaking, v?re et °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ösverkt?y og gi dem grunnleggende forst?else i taktikk ¨C slik sett oppfatter kadettene den taktiske treneren som et godt egnet l?remiddel i lederutdanningen.

• Wahlbin, Clas; Karseth, Berit; Salvesen, Helge & Orten, Gunnhild (2009). NOKUTs tilsynsrapporter: Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved H?gskolen i Gj?vik. NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Karen; Lahn, Leif Christian; Nerland, Monika; Smeby, Jens-Christian; Klette, Kirsti & Fugeli, P?l [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2008). Profesjonsl?ring i endring. Sluttrapport til NFRs KUL program. NFR. Fulltekst i vitenarkiv
• Carlsten, Tone Cecilie; Karseth, Berit; Heggen, Kristin & Larsen, Ingvild Marheim (2007). Praksisrettet FoU? En unders?kelse av h?gskolesektorens forsknings- og utviklingsarbeid innen helse- og sosialfag. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272185403. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  P? oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har NIFU STEP utarbeidet denne rapporten om praksisrettet FoU i helse- og sosialfagene i h?gskolesektoren. Rapporten belyser utvalgte relasjoner ved forsknings- og utviklingsarbeid sett i forhold til forskningsbasert undervisning og samhandling med ulike kliniske felt. Form?let er ? dekke tematiske omr?der som har vokst fram med et felles lovverk for universiteter og h?gskoler der det hittil har v?rt betydelig kunnskapsmangel. Ved ? benytte b?de kvantitativ og kvalitativ metode har vi belyst sektorovergripende FoU-arbeid med et empirisk materiale.

• Handal, Gunnar; Karseth, Berit; Lycke, Kirsten Hofgaard & Solbrekke, Tone Dyrdal (2005). Final Report to the European Commission from the EU-project HPSE-CT 2001-00068, Students as Journeymen Between Communities of Higher Education and Work. The European Comission. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit & Vislie, Lise (2000). De strategiske pedagoger. Seminarrapport i forbindelse med Erling Lars Dales bok. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit (2000). Sykepleierutdanning i en reformtid. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272184345. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reorganiseringen av det regionale h?gskolesystemet i 1994 og opprettelsen av 26 statlige h?gskoler har i stor grad ber?rt sykepleierutdanningen. P? oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ble Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), derfor bedt om ? foreta en evaluering av h?gskolereformens effekt p? sykepleierutdanningens faglige virksomhet. Evalueringen har v?rt knyttet opp mot den generelle evalueringen av h?gskolereformen som Norges forskningsr?d hadde ansvar for ? gjennomf?re p? oppdrag fra Kirke, -utdannings og forskningsdepartementet

• Karseth, Berit & Kyvik, Svein (1999). Undervisningsvirksomheten ved de statlige h?gskolene. Norges forskningsr?d. ISSN 9788212012950. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Olav & Karseth, Berit (1999). Mangfold uten grenser? En kvalitativt orientert empirisk studie av begrunnelser og strategier for mangfold i Norsk Hydro. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Karseth, Berit; Kyvik, Svein & Remme, Jan Are (1998). Utenlandsopphold blant doktorgradsstipendiater. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En studie av utenlandsopphold blant doktorgradstipendiater der oppmerksomheten er rettet mot ? belyse problemstillinger i tilknytning til organisering av og tilrettelegging av slike opphold. Unders?kelsen viser at det er en generell enighet blant informantene om at en internasjonal orientering i doktorgradsutdanningene og forskningsarbeidet er positivt, og at lengre utenlandsopphold er et viktig tiltak for ? oppn? dette. Likevel er det en del hindringer slik som manglende tid og finansiering, familieforpliktelser, manglende motivasjon og manglende st?tte fra veileder som gj?r at mange ikke legger inn et slikt opphold. Unders?kelsen viser at det er klare forskjeller mellom fagomr?dene n?r deg gjelder m?ten utenlandsoppholdet blir organisert p?. Unders?kelsen bygger p? intervjuer med vitenskapelig personale som har erfaringer med veiledning av doktorgradsstudenter, samt intervjuer med stipendiater.

• Karseth, Berit (1997). Internasjonalisering av forskerutdanning i naturvitenskap og teknologi. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foreliggende rapport er utarbeidet av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) p? oppdrag fra Omr?de for naturvitenskap og teknologi (NT) i Norges forskningsr?d.

• Karseth, Berit (1997). Doktorgradsstipendiater i utlandet. En unders?kelse av forskningsr?dsstipendiater i naturvitenskap og teknologi i perioden 1989-1992. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I unders?kelsen rettes oppmerksomheten mot dem som har f?tt stipend innen naturvitenskap og teknologi for ? ta doktorgraden i utlandet. Det er stipendiatenes syn som legges til grunn for framstillingen. Problemstillingen dreier seg om hva som kjennetegner disse stipendiatene, hvilke land de velger ? studere i, gjennomf?ringsgrad og gjennomf?ringstid, ulike sider ved doktorgradsopplegget, kontakten til det norske forskningsmilj?et og forskningsr?dene, arbeidsoppgaver og arbeidssted etter ferdigstilt doktorgrad, og internasjonalt forsknings°ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö.

• Karseth, Berit (1994). Fagutvikling i h?yere utdanning. Mellom kunnskapstradisjoner og kunnskapspolitikk. Pedagogisk forskningsinstitutt. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA