Jeg har skrevet flere blogginnlegg om resepsjonen av antikke figurer - b?de hovedpersoner som Catilina og Medea og bifigurer som Penelope og Lavinia. Jeg har ogs? v?rt innom monumenter som Parthenon og Colosseum, men dette er f?rste gang jeg skriver om resepsjonen av et rom. Og ─ s? vidt meg bekjent – er dette f?rste gang i resepsjonshistorien at et antikt rom f?r spille hovedrollen.
Forrige uke debuterte jeg nemlig som ?bokbader? p? lansering av praktboken Livia’s room. Researching, reflecting,Staging (Solum forlag) p? Dramatikkens hus i Oslo. Boken, som er redigert av dramatikeren Lene Therese Teigen og antikkhistorikeren Lovisa Br?nnstedt, er en rik dokumentasjon av et langvarig prosjekt i krysningsfeltet mellom akademia og kunsten med utgangspunkt i et rom i Augustus kone Livias hus ved Prima Porta. Da huset ble gravet ut fant man et rom med usedvanlig vakre og godt bevarte bl?gr?nne fresker som illuderer en slags ideell frukthage med blomster, frukt og fugler. Disse ble av bevaringshensyn flyttet og er i dag utstilt i nasjonalmuseet i Palazzo Massimo i Roma. Samlingspunktet i prosjektet var en tverrestetiske teateroppsetning av teaterstykket Livias rom under ledelse av Teigen, men i tett 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med andre.
Det er en glede ? skrive en bloggpost om prosjektet, selv om jeg ogs? m? innr?mme at jeg er en smule ambivalent. Livias rom med sine fantastiske hagefresker utstilt i tredje etasje i Palazzo Massimo er et av mine yndlingssteder i Roma. Det er ogs? – som jeg kommer til helt p? slutten – et sted jeg har latt meg inspirere av og brukt i mine unders?kelser av pastoralen. Mens man ellers m? m?ke seg frem i ?turisthavet kan man her faktisk nyte de usedvanlig vakre antikke freskene i overraskende fred og ro - en fred og ro som jo passer det pastorale motivet godt. Jeg h?per jo at det kan fortsette slik. Antar dog at det g?r ganske greit s? lenge det ikke blir popul?rt p? TikTok eller Instagram.
?A room with a view?
Praktboken utgitt p? Solum forlag inneholder tekster p? engelsk av sytten forskjellige bidragsytere og et rikt billedgalleri. Det siste er essensielt n?r en viktig del av prosjektet er tekstilkunstneren Ingrid Aarsets arbeider. Boken beskriver utviklingen av teateroppsetningen og avsluttes med hele sceneteksten, men kapitlene ?pner ogs? opp videre perspektiver som g?r langt utenfor forst?elsen av stykket, bl.a. om forskning p? romerske tekstiler, byutvikling, musikk i romerske elitehjem.
Selve prosjektet startet, som seg h?r og b?r n?r vi snakker om et rom, p? et sted, nemlig et opphold ved Circolo Scandinavo, den skandinaviske foreningens kunstnerhus i Roma, der Lene Therese Teigen hadde s?kt om ? v?re med et prosjekt om nettopp Livias rom. Der m?tte hun den bergenske tekstilkunstneren Ingrid Aarset og den islandske samtidskomponisten ?uri?ur Jónsdóttir og etter hvert ble de supplert med en svensk antikk historiker som nylig hadde skrevet avhandling om selveste Livia, Lovisa Br?nnstedt. Av og p? og inn og ut av covid-restriksjoner arbeidet denne gruppen frem b?de et seminar, en teatertekst- og forestilling og til slutt boken som nylig ble lansert alt med utgangspunkt i Livias rom og med god st?tte underveis bl.a. fra Det norske institutt i Roma.
Boken gir i tillegg til sceneteksten b?de god innsikt i selve den kreative prosessen og det faglige grunnlaget firerbanden brukte for ? skape seg frem til en forestilling. Og helt mot slutten f?r vi ogs? et mer litteraturvitenskapelig blikk p? sceneteksten.
Rommets stemme
I dramaet som er gjengitt p? engelsk i praktboken, men ogs? er utgitt p? norsk av forlaget Transit i 2021, spiller rommet hovedrollen. I oppsetningen er et rom laget av tekstiler helt sentralt p? scenen og skuespillere og musikere beveger seg inn og ut av det, ja, samspiller med tekstilene ogs? gjennom ? ta p? dem. Men ikke nok med det: rommet har ogs? f?tt en stemme. I sceneteksten er det tre sentrale partier det rommet snakker. Disse delene har f?tt tittelen ?Antikk tatovering I-III?.
P? boklanseringen ble de tre delene fremf?rt som en helhet av skuespiller Tiril Pharo. I oppsetningen var stemme og scenografi vevd tett sammen. I sceneanvisningene som introduserer den f?rste delen st?r det ?Langsomt forflyttes vegger, og hagerommet fra Livias villa oppst?r: et rom inni visningsrommet. Publikum er utenfor, akt?rene innenfor. Bare rommet er synlig n?. Det puster, lever, snakker, kanskje ogs? synger?.
I teksten snakker rommet fra en tidl?s ?jordens avgrunn?. Det – eller snarere ?hun?, for Teigen skriver eksplisitt at hun ville ?gjenskape rommet som kvinne, en gammel kvinne? ( etterord til den norske utgaven, s.116) - fungerer som ?et taler?r for historiens gang?. Og det forteller flere historier – b?de om personene hun rommet og seg selv. Ja, for Teigen har inkludert rommets fysiske historie helt frem til plasseringen p? museum.
Prima Porta-villaen ble gravet ut i 1863. Det mest kjente funnet derfra er uten tvil den s?kalte Prima Porta-statuen av Augustus (der han er fremstilt med brystplate, armen ut i en typisk gest og med en liten amor ved foten). I 1951 bestemte man seg for ? ?redde? de unike freskene ved ? ta dem ned. Disse ble rett f?r ?rtusenskiftet utstilt i Museo Nazionale Romano slik vi kan se dem i dag. Fra rommets perspektiv blir ikke dette sett p? som en redningsaksjon akkurat. Tvert imot: I ?Antikk tatovering? utbryter hun:
Hvordan kunne dere tro at jeg ikke ville bli skadet,
at jeg ikke ville bryte sammen?
Jeg ble slaktet.
Huden skrellet av meg
For at dens skj?nnhet skulle stilles til skue et annet sted.
Du er ikke viktig, sa de,
Bare huden din, overflaten. Sminken.
Utseendet mitt, det var det de ville ha.
Forst?r du da ikke?
Maleriene hadde blitt min hud.
Tusenfryd, valmuer, roser, laurb?r, fioler, lerker
og bl?struper
Jordb?rtr?r, sypresser, paraplypinjer -
Alt i en bl?gr?nnaktig hage med blader skjelvende i sval bris –
? som jeg savner det alt sammen –
(Akt 1, scene 7, Antikk tatovering I)
Denne monologen fra rommet illustrerer p? bokstavelig talt dramatisk vi et av de mange etiske dilemmaene man st?r overfor i arkeologien. Her er det hensynet til bevaring som st?r opp mot den opprinnelige konteksten.
Boken og prosjektet ble ikke bare presentert i Oslo p? Dramatikkens hus. Den ble – som seg h?r og b?r – f?rst lansert i Roma. Der var en av instituttets postdoktorer, Irene Selsvold til stede. Hun holdt uken etter et innlegg p? et etikk kurs for doktorgradsstudenter som holder p? med antikken som jeg arrangerte sammen med Christine Amadou. Der brukte hun nettopp denne monologen som illustrasjon p? etiske dilemmaer og et eksempel p? hva en type posthumanistisk optikk kan f? oss til ? se. Da vi senere p? dagen dro nettopp til Museo Nazionale for ? se p? deres utstilling av s?kalt ?reddet kunst? , alts? kunst som urettmessig har v?rt tatt ut av landet, tok vi ogs? en tur innom Livias rom. Det ble en spesiell opplevelse.
Fire kvinner, to tidsplan, en guide og ett rom
Rommet er hovedperson, men langt fra alene i forestillingen. Teigen ?ville ogs? gjenskape fantasien om hvordan det var ? v?re i rommet f?r (Etterord, s.117), men starter i n?tiden i en prolog der vi m?ter en guide og forskjellige typer museumsbes?kende. Dette er en effektiv m?te ? sette publikum inn i stoffet p?. S? plutselig blir en av de bes?kende til Livia og s? dukker kvinner fra det Augusteiske domus opp; Julia (Augustus’ datter og Livias ste- og svigerdatter), Octavia (Livias svigerinne og Augustus s?ster) og Antonia (Octavias datter med Marcus Antonius).
Denne kvartetten bidrar til ? fortelle historien om Livia – ikke rett frem, men glimtvis. Samtidig spiller de ut forskjellige m?ter ? v?re kvinne p? i ?r 12 f.Kr. Men n?r Antonia plutselig gjenkjenner sin avd?de mann Drusus i guiden ?pnes en slags tidstunnel. Sceneanvisningene angir at ?Tidsd?ren ?pner seg? og den aktuelle scenen har f?tt tittelen ?Mellom oss opph?rer tiden? (akt 2, scene 10).
Er s? dette et historisk drama eller n?tidsdrama, sp?r danseren og koreografen Lisa Colette Bysheim i sitt kapittel i boken. Jeg vil hevde at et hvert historisk drama, som f.eks. Ibsens Catilina som jeg har skrevet om p? denne bloggen, ogs? alltid har en n?tidsdimensjon, men her er dette enda tydeligere ved at man ogs? har en n?tidshandling. Bysheim ender opp med ? hevde at ? gi det den ene eller andre merkelappen ville ha gjort at stykket hadde mistet noe. Det er liminalt, blir hennes svar. Og det er ikke bare det at vi har en eksplisitt n?tid p? museum som gj?r at dette ogs? er et n?tidsdrama. De fire antikke kvinnene forholder seg ogs? til forskjellige feministiske posisjoner man kjenner igjen i dagens debatt.
Ikke ?I, Livia?
For moderne lesere eller publikummere er det nesten umulig ikke ? se Livia som den onde giftmordersken som gj?r alt for ? fremme sin egen s?nn Tiberius, inkludert ? drepe alle potensielle tronarvinger som st?r i veien. Det er slik vi kjenner henne fra Robert Graves roman I, Claudius, og den senere TV-serien ved samme navn. Graves gj?r alt han kan ut av antydninger i de antikke kildene. Men Graves er ikke alene om ? bruke Livia. Selv om Shakespeare ikke skrev henne inn i sine romerske dramaer spiller hun f.eks. en viktig rolle i Ben Johnsens stykke, Sejanus his fall (1603). Her er Livia fremstilt som den kyniske Sejanus’ sammensvorne.
Livias rom er seg denne tradisjonen bevisst, men velger ? ikke gj?re s? mye vesen ut av den. I akt tre kaller Julia Livia for ?en kald kjerring? (i den engelske versjonen ?cold witch?) og anklager sin stemor for ? v?re den som sultet henne ut etter forvisningen, men dette blir ikke noe hovedtema. Boken er heller ikke opptatt av resepsjonen av Livia som figur. Det vi f?r av resepsjon er f?rst og frest knyttet til utgravningen av selve rommet. P? denne m?ten f?r ikke denne tradisjonen overskygge resepsjonen.
Skj?nt for de som er interessert kommer det visstnok snart en bok om denne resepsjonen basert p? Aimee Turners PhD-avhandling (Maquarie university 2022). Denne avhandlingen unders?ker resepsjonen av Livia fra senantikken til f?rmoderne tid. Dette er en historie som ogs? er sammenvevd med resepsjonen av Augustus, Ovid og Tacitus, men ogs? fremveksten av kristendommen.
Tekst og rom
Antikke tekster spiller ingen stor rolle i dramaet eller boken. Historiske kilder er selvsagt beh?rig referert i fotnotene og antikke kilder spiller en rolle b?de i kapittelet om romerske tekstiler og musikkliv, men den augusteiske litteraturen i seg selv g?r nesten unevnt. Men det augusteiske domus var ogs? knyttet til dikterne – ikke minst gjennom mesenen Maecenas. Og romersk poesi ble f?rst og fremst fremf?rt i sosiale anledninger. En anekdote hos den senantikke kommentatoren Servius forteller f.eks. om hvordan Octavia besvimte da dikteren Vergil fremf?rte passasjen i sjette bok av Aeneiden der Marcellus, Octavias nylig avd?de s?nn, er en del av triumftoget av de uf?dte lederne som passerer foran Aeneas og hans far. Om aneksodten er sann eller ei spiller her mindre rolle, men det er definitivt en indikasjon p? at opplesninger fant sted i det Augusteiske domus – kanskje ogs? Livias rom?
.jpg)
I mitt arbeid med augusteisk poesi, har jeg bl.a. v?rt opptatt av pastoralen (hyrdediktningen) som genre. En av de grunnleggende sp?rsm?lene i pastoralen er forholdet mellom by og land. I en artikkel jeg skrev i forbindelse med en konferanse om by og land i antikken argumenterte jeg for at disse skillene er langt fra absolutte hos Vergil. Og i denne sammenhengen s? jeg for meg en ytterligere sammenblanding hvis diktene ble fremf?rt i rom med pastorale motiver. En av situasjonene jeg s? for meg var nettopp en fremf?ring i Livias rom, men det er en annen historie som kanskje kan spinnes videre p? en annen gang. Men igjen et eksempel p? hva rommet kan bety for v?r fortolkning av antikken og dens tekster.
***
Nysgjerrig p? mer??
- Teigen har ?en egen nettside derman kan finne snutter fra fremf?ringen i Bergen.
- Min artikkel om by og land i Vergils Ekloger der jeg ogs? trekker inn potensielle resitasjoner i Livias rom, "City and countryside in Vergil's Eclogues" i ?Rosen and Sluiter (eds.) City, Countryside, and the Spatial Organization of Value in Classical Antiquity ?(Mnemosyne suppl. 279, Brill 2006) kan leses online her.
Logg inn for ? kommentere