Vi har en flunkende ny doktor i klassiske fag p? Universitetet i Oslo! Fredag 20.02 disputerte Victoria Marie Mostue p? en avhandling kalt Philology on the Fringe: Case studies in the History of Classical Philology in Nineteenth-century Norway.
I den anledning fikk vi god anledning til ? tenke gjennom v?rt fags historie og antikkens stilling her i nord i tidligere tider. Klassisk seminar og forskergruppen Antikken p? norsk grep sjansen til ? varme opp til disputasen med et seminar der andreopponent, propfessor Marianne Pade, presenterte sitt prosjekt, Dansk identitet og identiteter i Danmark 1500-1700: en unders?gelse af den latinske kulturarv. Selve prosjektet kombinerer mer tradisjonell filologisk arbeid med fjernlesning. Vi fikk en fascinerende redegj?relse for hvordan det klassiske spilte en sv?rt viktig rolle i denne fasen av Dansk historie. Ikke minst er det viktig ? huske at de fleste tekster skrevet i Danmark p? denne tiden var skrevet p? latin og at akt?rene i mange tilfeller skrev bedre p? latin enn dansk. Et fascinerende eksempel som kombinerte det klassiske og danske var en ekloge av Erasmus Laetus (Rasmus Glad) der han beskrev danske forhold (inkludert en runesten) i fullstendig vergiliansk spr?kdrakt.?
Fredag var det s? pr?veforelesning om antikkoversettelser i Norge f?r disputasen om den norske filologihistorien. I tillegg til ? gi oss ny kunnskap om v?rt fags historie og nyanserte portrett av flere av akt?rene er et slikt tilbakeblikk ogs? en sjanse til ? se dagens klassiske filologi i Norge i perspektiv.
De klassiske spr?ks detronisering
Fortellingen om klassisk filologi i Norge p? 1800-tallet er fortellingen om klassisk filologi ved Universitetet i Oslo, dvs. Det kongelige Frederiks universitet. Dette er ingen gladhistorie akkurat. En av kapitteloverskriftene i Mostues avhandling b?rer typisk tittelen ?the decline and fall of classical languages in the ninetheenth-century Norwegian education”.
Mens gresk og latin hadde en relativt privilegert stilling ved Det kongelige Frederiks stiftelse i 1811 – blant annet gjennom dens sterke stilling i den obligatoriske anneneksamen (forl?peren for examen philosophicum) og eidsvollsmann og greskprofessor Georg Sverdrups klassiske seminar og generelle innflytelse – fikk spr?kene en svakere stilling b?de p? universitetet og i skolen utover ?rhundret. I 1845 vedtar Universitetet ? fjerne latin fra anneneksamen og i 1869 forsvinner kravet om latin for ? starte p? universitetet.
Dette skjer ikke uten debatt og et av kapitlene i avhandlingen tar for seg en fam?s tale av greskprofessor Frederik Ludvig Vibe holdt i 1835, De classicae antiquitatis disciplina iniuste hodie in patria obtrectata (Om den urettferdige svertingen av studiet av den klassiske antikken i v?rt fedreland i dag). Her holder han et flammende forsvar for de klassiske spr?kenes dannende funksjon, men klarer samtidig ? forn?rme det s?kalte bondetinget og snakke nedsettende om folkestyret. Ikke s? rart kanskje at han ikke vant frem. Ved slutten av ?rhundret hadde Peter Olrog Schj?tt kun en student p? sine forelesninger de siste ni semestrene han underviste.
Mostue er i sin avhandling (heldigvis) ikke bare opptatt av denne nedgangshistorien, men g?r n?rmere inn p? hva slags akademiske profiler de forskjellige akt?rene hadde. I tillegg til Vibe og hans tale, tar hun s?rlig for seg nevnte Peter Olrog Shj?tt og Bastian Dahl. F?rstnevnte har vel fortsatt Universitetets rekord som lengstsittende professor (1866-1926). Han var ?penbart en fargerik Sistnevnte fikk derimot en meget kort institusjonell karriere ved universitetet, men oppn?dde forskningsmessig anerkjennelse utenlands for sine arbeider bl.a. om partikkelen ut. Dette har Mostue bl.a. kunne utdype gjennom arkivarbeid i Molde.
Her ser vi de tre filologene Mostue bruker som eksempler:?
?
.png?alt=thumbnail)
Aktuelle tematikker
N?r man ser tilbake p? denne perioden er det flere tematikker som fortsatt er aktuelle – om enn i litt annen innpakning. ?n slik er forholdet mellom forskning og undervisning. P? begynnelsen av 1800-tallet var universitetsfilologene f?rst og fremst l?rere. Flere av dem gikk ogs? litt frem og tilbake mellom stillinger i skolen og p? universitetet. Deres faglige virksomhet var i stor grad undervisningsbasert, dvs. de ga f.eks. ut oversettelser av verk de hadde gjennomg?tt i undervisningen. Utover ?rhundret vokser det i st?rre og st?rre grad frem en forskningskultur med artikler og b?ker rettet f?rst og fremst mot andre forskere. I dag er de universitetsansatte i gresk og latin i h?yeste grad del av en moderne forskningskultur – med prosjekter, publikasjoner og PhDer. Men ogs? n? drives det viktig faglig arbeid inspirert av undervisningen, f.eks. Gjert Vestrheim og Tor Ivar ?stmoes utmerkede oversettelse av retoriske tekster (Klassisk talekunst) sprang ut av behovet for tekster i forbindelse med undervisning i retorikk (og det ryktes at et bind to er p? vei).
Samtidig med et sterkere fokus p? forskning s? man ogs? en tydelig bevegelse i retning spesialisering utover 1800-tallet. Fra at foreleserne i gresk og latin dekket antikken mer i bredden og bl.a. tok ansvar for myntsamlingen og var engasjert i etableringen av et skulpturmuseum med gipskopier, blir disse etter hvert skilt ut som egne disipliner og filologien blir mer fokusert om det spr?klige. I dag underviser imidlertid flere av de ansatte p? gresk og latin igjen i bredere emner som ikke forutsetter lesning av gresk og latin i original, som Antikkens mytologi, Antikkens verden, Antikken gjennom tidene og Klassisk retorikk. Det er ogs? klassisk seksjon ved UiO som st?r for det nye emnet Kunst i antikken og antikken i kunst.
Et tilbakevendende tema opp gjennom historien er begrunnelsen for ? studere klassiske fag – ikke minst diskusjonen mellom dannelse og utdannelse og det vi i dag kaller arbeidslivsrelevans. Vibes fam?se tale var et forsvar for antikkstudier f?rst og fremst begrunnet i dannelse. Han hadde imidlertid ogs? en sv?rt antidemokratisk tiln?rming. I v?r tid er det vanskelig ? ikke trekke paralleller til hvordan antidemokratiske str?mninger som f.eks. Maga-bevegelsen i USA, omfavner antikken. Vi ser ogs? at tech-gigantene elsker ? kle seg i antikkens kl?r. Man skal selvsagt v?re forsiktig med ? trekke sammenligningen for langt, men det kan gj?re det desto mer relevant ? studere denne typen ?ubehagelige tekster?. Jeg h?per virkelig Mostue utgir en kommentert oversettelse av Vibes tale i en eller annen fasong.
?Man m?ste j?mf?ra?
Avhandlingen minner oss ogs? om at perspektivet er viktig. Avhandlingens noe dystre rammefortellingen bestemmes i h?y grad b?de av den tidsmessige avgrensningen og valg av eksempler. Avhandlingen skriver mindre om de klassiske fags begynnelse i Oslo og en av de mest innflytelsesrike klassikerne vi har hatt, Georg Sverdrup. Et h?yst rimelig valg siden hans virksomhet allerede er veldokumentert andre steder. Videre fikk de klassiske fag et stort forskningsmessig oppsving p? 1900-tallet, bl.a. gjennom Samson Eitrem, v?r kanskje mest ber?mte klassiske filolog.
Ikke minst minner Mostues avhandling oss om at dagens situasjon for gresk og latin ved norske universitet i dag relativt sett er ganske god. Jeg har allerede nevnt at Peter Olrog Shj?tt underviste en student i ni semestre. (N? kommer det selvsagt ogs? litt an p? hvordan man teller. Det var fortsatt flere ogs? i den tiden som tok emner p? lavere niv?, vil jeg tro.) Men uansett: Latin og gresk finnes ved tre universitet og vi har studenter fra nybegynnere til doktorgradsniv?.?
Og mens den klassiske filologien p? 1800-tallet var et rent mannsprosjekt, har kvinnene gjort sitt inntog. N? sist med en ny kvinnelig doktor. Til lykke!
Logg inn for ? kommentere