Vibeke Ohrberg

I et tidligere liv som servit?r, hadde jeg en gang gleden av ? servere en delegasjon med designere. Jobben min var ? skjenke kaffe ( Dette var p? et konferansehotell, s? all kaffeservering foregikk for ordens skyld i porselenskopper ), sette frem kaker og fylle p? det de trengte av remedier gjennom dagen. Foredragsholderen var en elegant mann med gr?tt h?r og sort h?yhalset genser. Han holdt en powerpoint-presentasjon om et eller annet, det ble fomlet med teknikk og alt var som p? en hvilken som helst konferanse,- inntil deltakerne p? et tidspunkt begynte ? diskutere h?ylytt, og den gr?h?rede h?yhalseren plutselig ropte ut ¡°Men vi er jo designere, det er vi som m? visualisere en ny virkelighet!¡±  

G?r man p? en kaffebar i Roma vil man se at italienerne tar kaffen st?ende, og de dveler ikke ved en kopp i timevis. Nei, den g?r ned i l?pet av noen minutter ¨C og nesten uten unntak snakker vi om en espresso, eller un caff¨¨, som det heter. En italiener sier bare ?un caff¨¨, per favore?, og f?r en espresso. En turist blir kanskje spurt om hva slags kaffe, og vil f? himlende ?yne til svar om man ber om kaffen i en to-go kopp.

Engangskoppens historie er historien om et samfunn i endring. Den er et sammensurium av l?sningsorientert helsepolitikk, overgangen fra gjenbruk til masseproduksjon, og urban kulturutvikling. 

P? bussen, trikken, i bilen, p? gatene, i parken og p? lesesalen...overalt er den med oss.

Kaffekoppen. Engangskoppen.