HVOR S?REN STARTER ARMANDO¡¯S ATMOSF?RE!??!!

I forrige post fant vi ut at vi m?tte senke farten for ? n? en lavere orbital bane. N? s? skal vi finne ut av hvor atmosf?ren egentlig ligger. Dette er ekstremt viktig slik at vi vet hvor mye vi m? senke farten v?r. Vi vil jo ikke senke farten for mye ? ende opp i atmosf?ren, fordi da er det over og ut for n?¡­ ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ??

Det er noe viktig vi m? avklare n?r vi snakker om atmosf?ren. Vi har sakt flere ganger at ?vi m? passe p? ? ikke dette i atmosf?ren?. Da kan det hende at du som leser tenker at atmosf?ren har en klar slutt grense, men det stemmer ikke helt. Det er ikke slik at atmosf?ren bare slutter i et punkt, men den blir bare tynnere og tynnere for hvor lenger opp fra planeten man beveger seg. S? i teorien s? vil vi fortsatt v?re i atmosf?ren men den er s?pass tynn at den ikke har noe effekt p? oss. Men la oss g? tilbake til ? finne ut av hvor n?rmer vi skal dra da!!!!

Problemet med ? finne ut av hvor n?rme vi kan dra f?r atmosf?ren begynner ? danse salsa p? TORTA er at vi m? vite hva atmosf?ren best?r av. Og vi vil jo komme n?rme nok for ? finne ut av hva atmosf?ren best?r av.

David G: ?Prof.Elmi!!!!!! Vi har et stort problem!!!?

Prof.Elmi: ?Hva skjer bro, hva er problemet??

David G: ?Vi m? vite hva atmosf?ren best?r av for ? vite hvor n?rme vi skal dra for ? vite hva atmosf?ren best?r av!!!! Det er jo umulig. Det er som ? ha 3 ukjente men bare to likninger??

Prof.Elmi: ?HAHAHAHA, det har du helt rett i. La meg kontakte mandem fra Thestral?

¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª Prof.Elmi snakker i telefonen¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª

Prof.Elmi: ?BRO David G mandem fra thestral ante ikke hva vi b?r gj?re¡­. MEN skjenner du ikke de spanjolene fra jordkloden. Kanke du sp?rre dem hva vi b?r gj?re??

David G: ?Det var en god ide, la meg ringe dem n?.

¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ªDavid G er n? i telefonen med spanjolene¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª¡ª

David G: ?Entonces ?tienes una idea de lo que deber¨ªamos hacer??, Har du en ide p? hva vi b?r gj?re?

Spanjolen: ? Puedes usar los valores del planeta Tierra? Du kan bruke verdiene til jordkloden.

David G: ? Spanjolen fra jordkloden kom som clutch. Han sendte over verdiene fra jordkloden s? vi kan bruke dem!!!?

Prod.Elmi: ?Deiligggggggg!!?

?

Planeten Armando veier cirka \(1.88\cdot 10^{25}kg\) ,imens jordkloden veier omtrent \(5.97\cdot 10^{24}kg\). Romstasjonen ISS ligger omtrent 400 km over jorden, og den blir fortsatt p?virket av atmosf?ren, men i veldig liten grad. Men v?r planet veier cirka 3 ganger s? mye som jordkloden, er det da hensiktsmessig ? bruke disse verdiene?

Vi kan spoile med engang at det g?r faktisk helt fint. Armando sin store vekt f?ler til at gravitasjonen er p? \(11.32 m/s^2\). P? jordkloden er den p? \(9.81 m/s^2\) . Vi m? huske p? at gravitasjonskraften trekker p? alt. Det betyr at den driver ? trekker ned p? luftmolekylene. Desto st?rre gravitasjon f?rer til st?rre gravitasjonskraft som f?rer igjen til at luftmolekylene trekkes mer ned p?. Atmosf?ren p? st?rre planeter er mer komprimert n?r overflaten, men s? synker tettheten mye raskere med h?yden. Det fins faktisk en veldig fin utrykk som beskriver akkurat dette, og det er skalah?yde:

\(H = \frac{kT}{Mg}\) , denne formelen er hentet fra Her;)

• \(M\rightarrow\) gjennomsnittlig molekymasse
• \(g\rightarrow\) gravitasjonen
• \(T\rightarrow\) temperatur

• \(k\rightarrow\) Boltzmannkonstant

  Det skalah?yde utrykket gj?r er ? regne ut hvor mye atmosf?ren avtar med en faktor \(e\). Men hvis vi ser p? utrykket ser vi at gravitasjonen ligger i nevneren. Dette f?rer til at st?rre gravitasjon gir mindre \(H\) som f?rer til at faktoren \(e\) blir st?rre. Da vil atmosf?ren falle raskere. En annen ting som er viktig ? merke seg er at molkelymassen ogs? spiller inn en rolle. Den er ogs? en veldig viktig faktor p? ? regne ut hvor mye atmosf?ren¡¯s tetthet avtar. Og dette er samme problem som vi st?tet p? i stad. Det med at vi ikke visste hva slags molekyler atmosf?ren besto av. Heldigvis s? antar vi for n? at den er ganske lik som p? jorden. En annen ting som er verdt ? merke seg er \(T\). Den er temperaturen p? atmosf?ren. P? formelen er den konstant og endrer ikke p? seg, men vi skj?nner godt at den ikke er lik over alt. Det blir jo mye kaldere hvor lenger opp vi g?r. Den er umulig likt over alt. Derfor er ikke dette utrykket det mest n?yaktig, men den fortelle oss p? en helt fin og enkel m?te hva som p?virker atmosf?ren, og det var det vi var ute etter. PS.Senere skal vi faktisk finne ut hvor langt atmosf?ren strekker seg ut f?r den s? og si tar slutt. Ved ? bruke en mye mer n?yaktig metode, s? stay tuned. Men med det s? vil faktisk mest sannsynlig Armando sin atmosf?re v?re littegrann tynnere enn atmosf?ren rundt jorden n?r vi er 400 km over bakken. Da kan vi trygt si at m?le v?rt n? er ? senke farten slik at vi er i en avstand p? omtrent 400km fra Armandos overflate.?

  ?

  ?

  

  

?

Illustrasjonene i figur 1 og figur 2 illustrer hvordan gravitasjonen til en planet p?virker tettheten til atmosf?ren. Da er det bare ? ta fram poppcorn ? gj?re seg klar til neste post ?NEI TORTA STYRTA

?

Kilde

Skalah?yde (2015), wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Skalah%C3%B8yde

?

?