We have a need?, a Need for Speed???

VI ER TILBAKE?!!!!! Er det forresten noen som kan svare oss p? om det finnes fartskamera i rommet???

Av Lena og Helena?
Publisert 9. des. 2025

Hallo venner?!

Du leste HELT riktig?!! Takket ?v?re alle dere har myndighetene latt oss f? sende opp raketten v?r?!! Tusen tusen tusen takk til alle dere som sendte eBrev? og ba for oss?!! Vi kunne ikke ha klart det uten alle dere?! Vi er evig takknemlige for alt dere har gjort for oss?! N? kan vi endelig f?lge dr?mmen v?r?!! YAY?!!!

Det eneste myndighetene sa vi m?tte gj?re var ? ansette sikkerhetspersonell?, og innf?re sikkerhetsprosedyrer?. Men det fikser vi lett?. S?, vi tenkte at hvis dere som er p? Primara? har lyst til ? se oss ta av, s? kan vi lage et arrangement for det?! Siden vi allerede trenger sikkerhetspersonell liksom??♀?. Skriv i kommentarfeltet??, eller send oss et eBrev? om dette er noe dere kunne tenke dere?!

Uansett?, siden vi endelig er tilbake?, er det p? tide ? fortsette p? Fase 5?! Der vi slapp sist drev vi ? testet et system? som kunne simulere enhver reisevei fra Primara? til Tenebris?. Dette skal vi n? fortsette p?. M?let v?rt n? er ? finne en reisevei som vi kan bruke for ? komme oss hele veien til Tenebris?. Vi har jo allerede bestemt oss for at vi skal skyte opp raketten? i det Primara? og Tenebris? er nermest mulig hverandre. For ? finne ut n?r dette tidspunktet? er har vi brukt planetbane-simuleringen? v?r til ? studere planetbanene? og se? omtrentlig n?r de er n?rmest? mulig hverandre. Med de skarpe ?ynene v?re s?? vi at dette tidspunktet? var ved ?r 29? i simuleringen? v?r. For ? v?re helt sikre p? at ?ynene v?re ikke tok feil??-??, lagde vi ogs? en simulering? som dobbeltsjekket?? dette for oss. Og det viste seg da ? stemme helt?. Planetenes posisjon ved ?r 29? ser? da slik ut??

Figur 1: Planetenes posisjoner ved ?r 29.?

Her ser? vi at vi ikke er helt-helt n?rme?. Men det er faktisk intensjonen, fordi vi ?nsker ikke ? kj?re etter Tenebris?, men heller f? en fin mest mulig ''direktevei'', slik at vi kan bruke minst mulig drivstoff??. Ved ? bruke dette ?ret? og da disse planetposisjonene?? s? fikk vi at banen v?r ble slik??

Figur 2: Rakettens bane n?r vi launcher i ?r 29.?

Her blir heller ikke raketten? p?virket av motoren??, slik at det kun er planetene?? og Lumin? som p?virker banen. Den endelige tiden? blir da 29.5 ?r?. Vi ser? p? rakettbanen? at den ligner noe som kan bli sirkul?rt?, slik som banen ved ?r null?. Planetene derimot er nesten speilet?, da de er konsentrert rundt ?vre venstre side↖? og nedre h?yre side↘?. Dette er en veldig fin? bane ? bruke n?r vi skal fors?ke ? komme oss til tenebris?.

For at vi skal klare? ? komme oss hele veien til Tenebris? s? holder det desverre ikke ? bruke kun denne banen?. Fordi denne banen ser? faktisk slik ut n?r vi legger inn Tenebris? i simuleringen??

Figur 3: Rakettbanen med tenebris.

Her ser? vi at vi absolutt ikke? vil klare ? treffe Tenebris?. Heldig vis vil planetene bevege litt p? seg slik at Tenebris? faktisk vil ende opp litt n?rmere? banen enn dette. Den ender da her??

Figur 4: Rakettbanen fra ?r 29, og planetposisjonene fra ?r 30.

Her ser? vi at Tenebris? har kommet litt n?rmere? den banen vi ?nsker ? bruke, alts? n?rmere? den retningen vi kj?rer? i. Men det er fremdeles ikke n?rme nok??♀?. Siden banen v?r n? ser? slik ut som den gj?r, bestemte vi oss f?rst for ? kun simulere reisen i et halvt ?r? slik som dette??

?

Figur 5: Rakettbanen etter et halvt ?r fra ?r 29, med utskytningsvinkel θ=0.

Vi bestemte oss ogs? for ? endre utskytningsvinkelen? til raketten?. For n? skyter vi ut raketten? ved θ=0, men som vi ser? s? er ikke det helt optimalt?. Vi testet derfor ut lit ulike utskytingsvinkler? slik at vi kunne finne noe som passer bedre?. Dette er da vinklene? vi skal se? p?

Figur 6: Vinklene vi skal se nermere p? om fungerer bedre for rakettbanen.?

Den f?rste1?? vinkelen? vi da testet var π/2. Banen til raketten? ved utskytningsvinkel? π/2 ble da slik??

Figur 7: Rakettens bane med utskytningsvinkel π/2.

Den andre2?? utskytningsvinkelen? vi testet var π, da ble rakettbanen? slik??

?Figur 8: Rakettens bane med utskytningsvinkel π.

Den tredje3??, og siste, utskytningsvinkelen? vi testet var 3π/2. Da ble rakettbanen? slik??

Figur 9: Rakettens bane med utskytningsvinkel 3π/2.

Ved ? se? p? disse figurene, alts? figur 5, 7, 8 og 9, s? ser? vi at utskytningsvinkelen? π/2, alts? i figur 7, er den som gir oss best mulig utgangspunkt for ? komme oss til Tenebris?. Her havner vi midt i banen til Tenebris?, i tillegg til at vi havner bak den og ikke langt foran. Selv om vinkelen? θ=0 ogs? ville ha funket fordi vi da ogs? havner n?re Tenebris?, s? er θ=π/2 fremdeles mye bedre, siden vi da ikke bruker like lang tid? p? ? komme oss frem?. Derfor bestemte vi oss for ? bruke den?, og fra n? av vil alle rakettbaner? ha den vinkelen? med mindre vi sier noe annet?. Rakettbanen? v?r for n? ser? da slik ut??

Figur 10: Rakettens bane fra ?r 29, der den kj?rer i et halvt ?r.?

Verdiene til raketten? ved denne banen ble da slik??

?x-retningy-retning
Startposisjon1.53302335 AU-1.61633933 AU
Starthastighet3.99411167 AU/yr6.56777423 AU/yr
Sluttposisjon3.51188106 AU0.00770771 AU
Slutthastighet2.18603915 AU/yr3.69487868 AU/yr

N? begynner vi ? n?rme oss noe her?! Men vi er fremdeles ikke helt der vi skal v?re?. Derfor er vi n?dt til ? gj?re noe smart?! Vi skal nemlig bruke motoren?? v?r til ? booste raketten? i den retningen vi trenger?, slik at vi faktisk klarer ? komme oss hele veien til Tenebris?! Ja, vi skal endelig f? bruk for motoren?? p? reisen?. For ? gj?re denne simuleringen? enkel har vi bestemt at boostene vi bruker skal v?re momentane??. Alts?, skal vi, n?r raketten? er p? boost-punktet?, endre hastigheten? akkurat i det punktet?. Det vil si at vi slipper ? tenke p? at raketten? m? akselerere? eller deakselerere?. I mellom disse boostene vil raketten? fly fritt med den nye gitte hastigheten?. For ? finne ut hvor? vi vil booste og hvor mye s? bruker vi igjen pr?ving og feiling?, fordi dette er jo tross alt en simulering?. Startposisjonen? og starthastigheten? vil v?re den samme for alle tester, alts? de verdiene vi fikk tidligere. Dette er de ulike boostene vi testet??


????TEST 1????

Boostene vi utf?rte?

  • F?rste boost?
    • ?Boost ved ?r: 19.1 ?r
    • ?Mengde boost: -0.1 AU/yr i x-retning, 0.5 AU/yr i y-retning

Slik ble rakettbanen?

Figur 11: Rakettbanen med booster for test 1.

Sluttverdier?

?x-retningy-retning
Sluttposisjon?3.45600468 AU0.19949423 AU
Slutthastighet?2.00150306 AU/yr4.12884139 AU/yr
Endetid??29.500 ?r

Drivstofforbruk?

Masse rakett f?r boost??16100.00 kg
Masse rakett etter boost??16098.38 kg
Drivstoff brukt??1.62 kg
?Drivstoff brukt?Mengde boost, skalar?
F?rste boost??1.62 kgΔv = 0.5099 AU/yr (2417.2 m/s)

Tanker om denne boosten?

Her bare testet vi noe for ? se hva som skjedde. Vi kom oss litt n?rmere Tenebris, s? vi velger for n? ? beholde denne boosten videre.?

?

??TEST 2??

Boostene vi utf?rte?

  • F?rste boost?
    • ?Boost ved ?r: 19.1 ?r
    • ?Mengde boost: -0.1 AU/yr i x-retning, 0.5 AU/yr i y-retning
  • Andre boost??
    • ?Boost ved ?r: 19.2 ?r
    • ?Mengde boost: 1 AU/yr i x-retning, 1 AU/yr i y-retning

Slik ble rakettbanen?

Figur 12: Rakettbanen med booster for test 2.

Sluttverdier?

?x-retningy-retning
Sluttposisjon?3.77132968 AU0.48649191 AU
Slutthastighet?3.15935241 AU/yr5.03168663 AU/yr
Endetid??29.500 ?r

Drivstofforbruk?

Masse rakett f?r boost??16100.00 kg
Masse rakett etter boost??16093.88 kg
Drivstoff brukt??6.12 kg
?Drivstoff brukt?Mengde boost skalar?
F?rste boost??1.62 kgΔv = 0.5099 AU/yr (2417.2 m/s)
Andre boost??4.50 kgΔv = 1.4142 AU/yr (6704.2 m/s)

Tanker om denne boosten?

N? fors?kte vi ? komme oss litt lengre i b?de x-retning og y-retning. Vi la da til en andre boost. Dessverre kom vi litt for langt i x-retning og krysset dermed banen til Tenebris. Ikke at dette er noe krise, men vi vil helst holde oss innenfor denne banen slik at vi f?r en mest mulig direkte vei til Tenebris og slipper ? kj?re sikk sakk.?

?

??TEST 3??

Boostene vi utf?rte?

  • F?rste boost?
    • ?Boost ved ?r: 19.1 ?r
    • ?Mengde boost: -0.1 AU/yr i x-retning, 0.5 AU/yr i y-retning
  • Andre boost??
    • ?Boost ved ?r: 19.2 ?r
    • ?Mengde boost: 1 AU/yr i x-retning, 1 AU/yr i y-retning
  • Tredje boost???
    • ?Boost ved ?r: 19.4 ?r
    • ?Mengde boost: 0 AU/yr i x-retning, 1 AU/yr i y-retning

Slik ble rakettbanen?

Figur 13: Rakettbanen med booster for test 3.

Sluttverdier?

?x-retningy-retning
Sluttposisjon?3.77138006 AU0.5861506 AU
Slutthastighet?3.16127797 AU/yr6.02489283 AU/yr
Endetid??29.500 ?r

Drivstofforbruk?

Masse rakett f?r boost??16100.00 kg
Masse rakett etter boost??16090.71 kg
Drivstoff brukt??9.3 kg
?Drivstoff brukt?Mengde boost skalar?
F?rste boost??1.62 kgΔv = 0.5099 AU/yr (2417.2 m/s)
Andre boost??4.50 kgΔv = 1.4142 AU/yr (6704.2 m/s)
Tredje boost??3.18 kgΔv = 1.0000 AU/yr (4740.6 m/s)

Tanker om denne boosten?

N? var m?let ? komme oss n?rmere Tenenebris i y-retning, s? selv om vi fortsatt har krysset banen s? bryr vi oss ikke s? mye om det i akkurat denne testen. Vi la da til en tredje boost. Vi kom oss ca. 1 AU n?rmere i y-retning. Dette er ikke s? mye som vi h?pte p?, men vi kom oss like vel n?rmere, som var m?let v?rt.

?

??TEST 4??

Boostene vi utf?rte?

  • F?rste boost?
    • ?Boost ved ?r: 19.1 ?r
    • ?Mengde boost: -0.1 AU/yr i x-retning, 0.5 AU/yr i y-retning
  • Andre boost??
    • ?Boost ved ?r: 19.2 ?r
    • ?Mengde boost: 1 AU/yr i x-retning, 1 AU/yr i y-retning
  • Tredje boost???
    • ?Boost ved ?r: 19.3 ?r
    • ?Mengde boost: 0 AU/yr i x-retning, 1 AU/yr i y-retning

Slik ble rakettbanen?

Figur 14: Rakettbanen med booster for test 4.

Sluttverdier?

?x-retningy-retning
Sluttposisjon?3.77129093 AU0.68410839 AU
Slutthastighet?3.16350714 AU/yr6.00119655 AU/yr
Endetid??29.500 ?r

Drivstofforbruk?

Masse rakett f?r boost??16100.00 kg
Masse rakett etter boost??16090.71 kg
Drivstoff brukt??9.3 kg
?Drivstoff brukt?Mengde boost skalar?
F?rste boost??1.62 kgΔv = 0.5099 AU/yr (2417.2 m/s)
Andre boost??4.50 kgΔv = 1.4142 AU/yr (6704.2 m/s)
Tredje boost??3.18 kgΔv = 1.0000 AU/yr (4740.6 m/s)

Tanker om denne boosten?

N? har vi endret den tredje boosten til ? skje 0.1 ?r tidligere, for ? komme oss enda nermere Tenebris i y-retning. Ved ? sette boosten tidligere s? f?r vi den ''knekken'', alts? retningsendringen, tidligere slik at raketten g?r mot y-retning tidligere. Alts? raketten f?r h?yere y-hastighet over et lengre tidsintervall. Igjen kom vi oss 0.1 AU n?rmere.?

?

??TEST 5??

Boostene vi utf?rte?

  • F?rste boost?
    • ?Boost ved ?r: 19.1 ?r
    • ?Mengde boost: -0.1 AU/yr i x-retning, 2 AU/yr i y-retning
  • Andre boost??
    • ?Boost ved ?r: 19.2 ?r
    • ?Mengde boost: 1 AU/yr i x-retning, 1 AU/yr i y-retning
  • Tredje boost???
    • ?Boost ved ?r: 19.3. ?r
    • ?Mengde boost: 0 AU/yr i x-retning, 1 AU/yr i y-retning

Slik ble rakettbanen?

Figur 15: Rakettbanen med booster for test 5.

Sluttverdier?

?x-retningy-retning
Sluttposisjon?3.74917224 AU1.25209755 AU
Slutthastighet?3.11083629 AU/yr7.29484806 AU/yr
Endetid??29.500 ?r

Drivstofforbruk?

Masse rakett f?r boost??16100.00 kg
Masse rakett etter boost??16085.96 kg
Drivstoff brukt??14.04 kg
?Drivstoff brukt?Mengde boost skalar?
F?rste boost??6.37 kgΔv = 2.0025 AU/yr (9493.0 m/s)
Andre boost??4.49 kgΔv = 1.4142 AU/yr (6704.2 m/s)
Tredje boost??3.18 kgΔv = 1.0000 AU/yr (4740.6 m/s)

Tanker om denne boosten?

Igjen s? hadde vi fokus p? ? komme oss n?rmere i y-retning, og ved ? bruke samme logikk som i test 3, s? endte vi opp med ? endre den f?rste boosten til ? v?re st?rre i y-retning. Da endte vi p? h?yde med Tenebris, men vi er alt for langt unna i x-retning.?

?

??TEST 6??

Boostene vi utf?rte?

  • F?rste boost?
    • ?Boost ved ?r: 19.1 ?r
    • ?Mengde boost: -0.1 AU/yr i x-retning, 2 AU/yr i y-retning
  • Andre boost??
    • ?Boost ved ?r: 19.2 ?r
    • ?Mengde boost: 0.5 AU/yr i x-retning, 1 AU/yr i y-retning
  • Tredje boost???
    • ?Boost ved ?r: 19.3 ?r
    • ?Mengde boost: 0 AU/yr i x-retning, 1 AU/yr i y-retning

Slik ble rakettbanen?

Figur 16: Rakettbanen med booster for test 6.

Sluttverdier?

?x-retningy-retning
Sluttposisjon?3.58950262 AU1.25205768 AU
Slutthastighet?2.53053484 AU/yr7.28243986 AU/yr
Endetid??29.500 ?r

Drivstofforbruk?

Masse rakett f?r boost??16100.00 kg
Masse rakett etter boost??16086.90 kg
Drivstoff brukt??13.1 kg
?Drivstoff brukt?Mengde boost skalar?
F?rste boost??6.37 kgΔv = 2.0025 AU/yr (9493.0 m/s)
Andre boost??3.55 kgΔv = 1.1180 AU/yr (5300.1 m/s)
Tredje boost??3.18 kgΔv = 1.0000 AU/yr (4740.6 m/s)

Tanker om denne boosten?

For ? komme oss n?rmere Tenebris i x-retning s? endret vi den andre boosten til ? v?re mindre i x-retning. Vi endte da fortsatt med ? v?re for langt unna i x-retning.?

?

??TEST 7??

Boostene vi utf?rte?

  • F?rste boost?
    • ?Boost ved ?r: 19.1 ?r
    • ?Mengde boost: -0.1 AU/yr i x-retning, 2 AU/yr i y-retning
  • Andre boost??
    • ?Boost ved ?r: 19.2 ?r
    • ?Mengde boost: 0.3 AU/yr i x-retning, 1.5 AU/yr i y-retning
  • Tredje boost???
    • ?Boost ved ?r: 19.3 ?r
    • ?Mengde boost: ?0 AU/yr i x-retning, 1 AU/yr i y-retning

Slik ble rakettbanen?

Figur 17: Rakettbanen med booster for test 7.

Sluttverdier?

?x-retningy-retning
Sluttposisjon?3.47511909 AU1.23116407 AU
Slutthastighet?2.4237709 AU/yr7.77910522 AU/yr
Endetid??29.479 ?r

Drivstofforbruk?

Masse rakett f?r boost??16100.00 kg
Masse rakett etter boost??16085.60 kg
Totalt drivstoff brukt??14.41 kg
?Drivstoff brukt?Mengde boost skalar?
F?rste boost??6.37 kgΔv = 2.0025 AU/yr (9493.0 m/s)
Andre boost??4.86 kgΔv = 1.5297 AU/yr (7251.7 m/s)
Tredje boost??3.18 kgΔv = 1.0000 AU/yr (4740.6 m/s)

Tanker om denne boosten?

For ? komme oss helt dit vi ?nsket ? v?re s? ble boosten n? endret til ? v?re mindre i x-retning og st?rre i y-retning. N? ser vi at vi er veldig n?re Tenebris, men vi kan ikke uten videre vite om vi er n?re nok enda...


Som nevnt vil raketten? begynne ? g? i bane rundt Lumin? hvis den ikke bruker motoren?? sin. Dette er jo fordi gravitasjonen mellom raketten? og Lumin? er mye sterkere enn gravitasjonen mellom raketten? og planetene??. Det eneste unntaket til dette er hvis raketten? kommer veldig n?rt? en planet. Da kan gravitasjonen fra planeten bli st?rre enn den fra stjernen?, og det er dette vi skal bruke for ? komme oss i bane rundt Tenebris?. Fordi n?r gravitasjonen fra Tenebris? er 10 ganger st?rre enn gravitasjonen fra Lumin? s? kan vi g? i bane rundt Tenebris?. Det kommer av formelen vi utledet i Fase 3???

Formel 1: Formelen vi utledet i Fase 3.

I dette tilfellet vil vi la k=10?. Dette har vi lagt inn i simuleringen? v?r som en grense?, slik at i det ?yeblikket vi er innenfor denne grensen? s? vil simuleringen? stoppe opp?. N?r vi ser? n?rmere? p? verdiene fra den siste testen, alts? test 7, s? ser? vi at raketten? ikke har kj?rt i 0.5 ?r?, men 0.479 ?r?. Det vil si at simuleringen? stoppet? f?r den skulle, og at vi faktisk er innenfor banegrensen? og kan begynne ? g? i bane rundt Tenebris?! YAY! Den avstanden vi n? har til Tenebris? er 0.0006670148190814112 AU, alts? 99784 km. Denne avstanden er fra oss til kj?rnen av Tenebris. Alts?, fremdeles ganske langt unna. De fleste satelitter p? Primara g?r i bane p? en avstand rundt 20 000 km over overflaten. Avstanden vi fikk fra formelen? sa at vi m?tte v?re innenfor var 0.0008688242549339632 AU, alts? 129974.3 km. Det vil si at vi er godt innenfor grensen?, selv om vi er et stykke unna overflaten. Men vi er mer en n?rme nok til ? begynne ? g? i bane?!?

Da er vi framme ved Tenebris? i simuleringen?, og n? gjenst?r det bare ? se om vi kommer fram i det virkelig liv ogs??!

Pax?

Publisert 9. des. 2025 17:35 - Sist endret 10. des. 2025 11:46

Logg inn for ? kommentere