– Jeg slet med at jeg syntes alt var g?y, og ville ikke l?se meg til en retning.
Miriam Rydning Jo? gikk gjennom alt som fantes av realfagsutdanninger, og til slutt var det en hun stoppet ved.
– P? Fornybar energi og nanoteknologi ville jeg f? b?de kjemi, fysikk og matematikk, og kunne velge mange fag selv utover i studiet for ? peile ut hvilken retning jeg ville g?. Slik unngikk jeg ? l?se meg fast for tidlig. Samtidig virket det veldig relevant, med teknologi for framtiden og en kompetanse man helt sikkert f?r jobb med.
G? til studieprogrammet fornybar energi og nanoteknologi
For Erlend Aune var reisen mye av den samme. P? videreg?ende i Trondheim elsket han fysikk, kjemi og matematikk.
– Jeg greide ikke ? bestemme meg for hvilket fag jeg skulle studere, og da virket dette programmet ganske perfekt. Her kan jeg kombinere fysikk og kjemi, og f?r i tillegg en del matematikk og informatikk.
Erlend valgte Oslo fordi han ville oppleve noe nytt, pr?ve en ny by, men han har ogs? v?rt veldig forn?yd med det faglige.
– Fagene er teoretisk p? en god m?te. Vi skal virkelig forst? dem, ikke bare l?re oss formlene og godta dem, men l?re oss ? utlede dem selv. Det er kjempevanskelig, men vi f?r mye hjelp, og det er veldig morsomt n?r vi f?r det til.
Oslo by har heller ikke skuffet.
– Jeg bor p? studenthybel p? Kringsj?, som er n?rt b?de marka og universitetet. Marka er ikke like bra som Bymarka i Trondheim, men til gjengjeld har jeg aldri v?rt p? s? mange konserter og museer f?r.
Kunnskap til ? utvikle ny teknologi
I dag er Miriam og Erlend p? tredje ?ret av bachelorgraden, hvor de f?r en tverrfaglig kompetanse, samtidig som de l?rer om materialers egenskaper. Kunnskapen kan brukes innen teknologi og ulike energil?sninger, som batterier og solceller. N? har de begynt ? velge retning.
– Fysikken, spesielt kvantefysikken, er superspennende etter en tid p? studiet, forteller Miriam.
Hun ser for seg ? spisse seg inn mot fysikk n?r det er tid for ? s?ke seg til master.
Ogs? Erlends interesser g?r i denne retningen. Han har begynt ? snuse p? bacheloroppgave, og vil sette i gang med den etter jul.
– Jeg har snakket med en professor om en oppgave om defekter i halvledere.
Halvledere er materialer som bare av og til leder str?m, det vil si at man kan bestemme n?r og hvordan de leder den. De brukes mye i teknologi, som datamaskiner, sensorer og solceller. Atomer liker ? sette seg i store, perfekte krystallgitter. Dersom det er andre typer atomer eller manglende atomer i gitteret, kaller vi det for defekter.
– Hvis vi bytter ut bare noen f? atomer, er det en defekt, og dette kan f?re til nye egenskaper. Jeg er ogs? interessert i kvanteprikker, som er sykt sm? halvledere. De er s? sm? at det ikke g?r an ? jobbe med dem mekanisk, det m? gj?res kjemisk eller med lasere. Dette er teknologi som for eksempel brukes i QLED-Tver, men ogs? innen medisin.
Stort behov for kompetansen i n?ringslivet
At studiet er veldig relevant for n?ringslivet, ble tydelig da hele studiet dro p? busstur til Electronic coast, som best?r av en rekke elektronikk- og IKT-bedrifter som ligger i Horten-omr?det i Vestfold, et par timers kj?ring utenfor Oslo. Her bes?kte studentene bedrifter som Kongsberg Defence & Aerospace og Memscap.
– De fortalte oss om hva de driver med og hva de ?nsker ? jobbe med framover. Kongsberggruppen jobbet for eksempel med et ekkolodd, hvor alle mikrofonene var laget av en type materialer som vi akkurat har l?rt om. Det var kult ? skj?nne at vi faktisk forst?r grunnlaget for alle typer sensorer, forteller Erlend.
– Vi fikk ogs? h?re om hvilken type arbeidskraft de kommer til ? trenge, og de promoterte veldig at vi kunne komme og jobbe der om noen ?r. Det var veldig nyttig ? se hva studiet kan brukes til, skyter Miriam inn.
– Vi m?tte tidligere studenter fra studiet, som jobbet i disse bedriftene. Blant annet h?rte vi om noen som hadde f?tt bedriften til ? kj?pe inn instrumenter som de hadde l?rt seg ? bruke her p? studiet. Slik hadde de tilf?rt bedriften en unik innsikt, som skilte seg fra tradisjonelle kompetansen ingeni?rer har, og som forbedret produksjonen til bedriften.
Sterkt samhold p? studiet
Turen ble organisert av studenter p? programmet, og var for alle studentene, uavhengig av hvor langt de var kommet i studiet. Det er et lite studium, og studentene har et eget leseomr?de med en liten kj?kkenkrok, hvor de blir godt kjent p? tvers av kullene. Miriam og Erlend forteller om klassef?lelse og sterkt samhold.
– Noen av mine n?rmeste venner n? kommer fra studiet, smiler Miriam.
– Vi har blitt en veldig tett gjeng, som m?tes p? studentomr?det hver dag for ? lese og ?ve sammen. Det faglige blir noks? avansert n?r man kommer litt opp i studiel?pet, og det er fint ? kunne hjelpe og motivere hverandre. Sist vinter dro ogs? jentene p? kullet p? tur til London sammen. Det var veldig g?y.
Det hender ogs? ofte at de stikker innom en quiz p? en av studentpubene p? campus, men i periodene fram mot eksamen er det p? lesesalen de henger mest.
– Det er noe med eksamensperiodene, n?r klokka n?rmer seg ?tte p? kvelden og vi har studert sammen i tolv timer, og finner fram en popkornpose og litt mat – det er faktisk veldig fint, forteller Erlend.
G? til studieprogrammet fornybar energi og nanoteknologi
Les om Lisa, som i bacheloroppgaven sin var med p? ? utvikle en medisinsk chip