Et 24-timers kostholdsintervju er utviklet for ? gi en detaljert oversikt over deltakerens kostinntak de siste 24 timene. Personene som intervjues rapporterer alt de har spist og drukket dagen f?r. Mengder angis i husholdningsm?l (for eksempel skjeer, kopper) eller ved hjelp av bilder som viser ulike porsjonsst?rrelser. 24-timers kostintervju er en ?pen metode som kan gi innsikt i detaljer som for eksempel tilberedningsmetoder, fettkvalitet og m?ltidsm?nster. Intervjuene kan ogs? legges opp slik at de fanger opp kontekstuelle data, for eksempel hvor og med hvem et m?ltid ble spist.
?t enkelt 24-timers kostintervju kan gi data om gjennomsnittlig kostinntak i en gruppe. P? grunn av store dag-til-dag-variasjoner i kostinntak, trengs minst to ikke-p?f?lgende 24-timers kostintervjuer for ? kunne estimere fordelingen av inntak i en gruppe eller for ? studere sammenhengen mellom kosthold og helse.
European Food Safety Authority (EFSA) ?nsker ? harmonisere matinntaksdata fra alle EUs medlemsland, og har anbefalt gjentatte 24-timers kostintervju som foretrukket metode for voksne (1). 24-timers kostintervju har lenge v?rt brukt i den store amerikanske unders?kelsen National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) (2). ?sterrike, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Nederland, Belgia, Portugal og Spania er andre eksempler p? land som har brukt 24-timers kostintervju i nasjonale kostholdsunders?kelser. 24-timers kostintervju b?r ideelt sett kombineres med et Food Propensity Questionnaire (tendenssp?rreskjema), som er et kort sp?rreskjema hvor deltakerne rapporterer sitt vanlige inntak av noen matvarer angitt med frekvens, men ikke mengde.
Som en del av de landekkende kostholdsunders?kelser blant voksne i Norge i 2010 (Norkost 3) (3) ble det utviklet en ?intervjuhjulpet og databasert 24-timers multiple-pass recall-modul? som en integrert del av KBS (n? NutriFoodCalc (NFC)). Intervjumodulen ble lagt opp som en sekvens i tre steg, i tr?d med det amerikanske departementet for landbruk (United States Department of Agriculture’s) Automated Multiple-Pass Method. Bildeserier er tilgjengelige for deltakerne for ? gj?re det lettere ? ansl? porsjonsst?rrelser. 24-timers intervju modulen er validert (4). En detaljert beskrivelse av intervjumodulen finnes andre steder (5-6).
Referanser
1. European Food Safety Authority. Guidance on the EU Menu methodology. EFSA J 2014;12:3944.
2. Raper N, Perloff B, Ingwersen L, Steinfeldt L, Anand J. An overview of USDA's Dietary Intake Data System. J Food Comp Analysis 2004;17:545-555.
3. Norwegian Directorate of Health. NORKOST National Food Consumption Survey 2010-2011 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/301/Norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11-IS-2000.pdf
4. Medin AC, Carlsen MH, Hambly C, Speakman JR, Strohmaier S, Andersen LF. The validity of a web-based FFQ assessed by doubly labelled water and multiple 24-h recalls. Br J Nutr 2017;118:1106-1117. doi: 10.1017/S0007114517003178.?
5. Myhre JB, L?ken EB, Wandel M, Andersen LF. Eating location is associated with the nutritional quality of the diet in Norwegian adults. Public Health Nutr 2014; 17:915-23. doi: 10.1017/S1368980013000268.?
6. Medin AC. Web-based dietary assessment in Norway: New methods and their validity. Doctoral thesis. 2018. Department of Nutrition, University of Oslo, Oslo. https://www.duo.uio.no/handle/10852/59841
?