Alle artikler - Side 63

Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i s? m?te en s?rstilling innenfor sivil- og straffesaker.

Flere store og dramatiske rettssaker har de siste m?nedene preget norske medier. Men kan vi stole p? forklaringer og vitneutsagn? Hva kan et menneske huske og p? hvilken m?te husker vi?

Det er ikke bare medisinere og naturvitere som brukes av retten. Spr?kforskere er blant dem som blir innkalt n?r domstolene trenger sakkyndig hjelp.

? Retten ser ikke alltid dybden i de sakkyndiges vurderinger, sier jurist Kirsten Sandberg.

? Som sakkyndig kommer man sjelden med en fasit, forteller Sidsel Rogde, f?rsteamanuensis og leder ved Institutt for rettsmedisin. Hun har selv v?rt sakkyndig en rekke ganger og beskriver sin rolle som en del av et puslespill, der man bare er en brikke og m? vise ydmykhet.

Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. B?de de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som b?lgeforskere og spr?keksperter, opplever ettersp?rsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Sp?rsm?let er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til ? svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skj?nn. Og hvilken rolle g?r forskeren egentlig inn i som sakkyndig?

John Grue er professor i fluidmekanikk (v?ske) og driver med b?lgeforskning. Det betyr blant annet at han blir forespurt om ? v?re sakkyndig i saker som handler om bilkrasj.

Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange ti?r drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.

En ny maktutredning p? rekordtid var bestillingen fra Stortinget, en maktutredning som kan skape offentlig debatt. Debatten er kommet, utl?st av en ramsalt kritikk mot hele utredningens profil, innhold og forhold til offentligheten. I dette dobbeltintervjuet m?ter utredningens leder, ?yvind ?sterud, sin argeste opponent, Espen S?bye.

? Kjemi blir ofte forbundet med forurensende stoffer, giftig r?yk fra industrien eller skumle ting som eksploderer. Men kjemi er ikke hva du tror! konstaterer professor Einar Uggerud og viser til at faget n? utvikler seg i retninger som b?de er milj?vennlige og p? andre m?ter framtidsrettet.

Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linn¨¦ likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker p? om soppen tilh?rte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter p? Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.

En arkeologisk sensasjon kan v?re i ferd med ? avdekkes ved Universitetets kulturhistoriske museer. Gjenstanden er en sju centimeter h?y gullstatuett av keiser Augustus som er i privat norsk eie. Det er tidligere bare gjort to liknende funn i verden.

N?r v?r n?re fortid skal granskes med friske blikk, velger samtidshistorikerne ved Historisk institutt °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Öets vei: de forener krefter innad p? instituttet, og de inng?r i n?rt °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö med forskere p? andre fag: folkloristikk, id¨¦historie og statsvitenskap. D¨¦t er i seg selv historisk.

Sopp fra hele verden samles i sirlig orden i sin egen bank p? T?yen. Banksjef er Gro Gulden, som et helt yrkesliv har hatt oversikt og orden over de mange tusen soppartene som finnes her i landet.

Hver p?ske str?mmer over 4500 ungdommer til Vikingskipet ved Hamar. Med tungt datautstyr og sovepose som bagasje foretar de et ?rlig ritual fjernt fra p?sketurer p? fjellet og hyttekos med familien. De er p? The Gathering (TG), en gigantisk datafest som professor Birgit Hertzberg Kaare har tatt en n?rmere titt p?. Selv tror hun noen av disse ungdommene er framtidspilotene v?re.

Mykolog Trude Vr?lstad ved UiO har gjort soppfunn i sin doktoravhandling som med litt flaks vil kunne hjelpe oss med ? rense og beplante jord som er ?delagt av industri og tungmetaller. N? reiser hun til en ekspertgruppe i Belgia for ? forske videre, og g?r det som Vr?lstad h?per, kan sopp gi oss direkte milj?hjelp i framtiden.

? 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave ? restaurere Knut Hamsun ved ? hevde at han var modernist og ved ? underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er p? h?y tid ? markere avstand til, sier St?le Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.

Skyer er et av de st?rste usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller. Professor i meteorologi,

Et regnfullt og varmere Norge venter oss sannsynligvis i fremtiden som f?lge av ?kt drivhuseffekt. Det er s?rlig Vest- og Nordvestlandet som vil f? mer nedb?r. Kanskje b?r ?stlendinger forberede seg p? v?te klimaflyktninger fra Vestlandet?

Kyoto-protokollen har minimal virkning p? verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye m?l.

Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller sp?rsm?l ved tesen om at klimaforandringene p? Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor

Hvordan aerosolpartikler p?virker klimaet globalt og regionalt, er for tiden et viktig tema innen klimaforskningen. Professor Trond Iversen ved Institutt for geofysikk forsker p? nettopp disse sm? partiklene som skaper mye usikkerhet i klimaberegningene.