Alle artikler - Side 36

Forskere ved UiO har laget batterier som kan lades opp tusen ganger raskere enn i dag. Se video med professor Ola Nilsen p? Kjemisk institutt.

Superavanserte beregninger viser at en bestemt type atomkjerne er mye mindre enn tidligere antatt. Den nye kunnskapen endrer synet p? en type d?ende stjerner som kalles n?ytronstjerner.

T?rr munn ?delegger tennene. N? kan spesialdesignete nanopartikler s?rge for at slimhinnene i munnen forblir konstant fuktige. Se videointervju med professor Marianne Hiorth

T?rr munn ?delegger tennene. N? kan spesialdesignete nanopartikler s?rge for at slimhinnene i munnen forblir konstant fuktige.

Motehus fra 1920-tallet har gjenoppst?tt etter ? ha v?rt stengt ¨C og glemt ¨C i generasjoner. Gammel glans er gull verd for nye investorer.

Det h?res revolusjonerende ut, men har v?rt kjent i ti ?r: Dyrket vev fra munnhulen kan f? blinde til ? se. Ny forskning gj?r det n? mulig ? lagre og frakte vevet ogs? til den fattige delen av verden ¨C der flest er rammet.  

Gensjekk av tarmen din gj?r det mulig ? teste intelligensen din. UiO inviterer fremtidige studenter og andre interesserte p? intelligent tarmsjekk p? Blindern i dag. De som vil bli smartere kan f? en dose professorfeses.

Den unge, livsglade legen om bord p? Fram d?de som narkotikavrak. Fridtjof Nansen ga ham aldri opp.  

Morgong?ve er ikkje noko nytt fenomen. Tradisjonen har eksistert i norske ekteskap i over 700 ?r. Men det var ikkje av kj?rleik den f?rst kom til.  

Hun vokste opp i en ren kvinneverden. Likevel har hun store deler av karrieren brukt tiden p? ? lete etter kvinner. 

Sj?isen i Arktis smeltar i rekordfart. No har forskarar funne ut korleis vi kan bremse den arktiske oppvarminga ved ? redusere sotutslepp heilt andre stader i verda. 

Norsk lov beskytter den som forurenser: Oljes?l som driver med havstr?mmene og treffer den russiske nordkysten, tar ikke Norge ansvar for. ?delagte ?kosystemer kan bli resultatet. 

Fjellene p? Svalbard kan l?se g?ten om hvor oljen er i Barentshavet. F?rste steg er ? beskrive hvordan havbunnen s? ut den gangen fiske?glene regjerte i havet.

Mange breer p? Svalbard oppf?rer seg sv?rt forskjellig fra andre breer i verden. De ekspanderer voldsomt i noen ?r, trekker seg kjapt tilbake ¨C for s? ? st? stille i femti til hundre ?r ¨C f?r de eser ut igjen.

Klimaendringene ?ker presset p? nordomr?dene. UiO intensiverer forskningen i nord. Universitetssenteret p? Svalbard skal dobles. Barentshavforskerne f?r over to milliarder kroner.

F?rst da den kalde krigen var over, ble det mulig ? lage en felles, arktisk flora. Den nye floraen er n?dvendig for ? kunne bevare det biologiske mangfoldet i nord.

Dersom fisken trekker nordover og inn i internasjonale farvann, kan dette kaste om p? det politiske spillet om reguleringer og kvoter. 

Forskere bruker n? DNA-analyser for ? kartlegge det biologiske mangfoldet av sopp p? Svalbard. De har allerede funnet flere hundre ukjente arter.

Denne ribbemaneten skal friste skoleelever til ? l?re om b?rekraftig utvikling i Arktis.

Klimaendringene forsterker effekten av milj?gifter i arktiske str?k. N? unders?ker forskere hvordan milj?giftene skader arvematerialet til arktiske fugler.

Solstormene kan lamme moderne kommunikasjon. N? skal forskere sende opp en bisverm med raketter for ? forst? hvorfor. M?let er bedre varsling av romv?r.